Gro hadde stått på venteliste for å få kolonihagehytte i Oslo i syv år da hun fikk gladmeldingen om at hun stod øverst på listen og kunne komme på tildelingsmøte: Hytte ventet på henne i Hjemmets Kolonihage på Bjølsen. Hytta hun har nå har hun hatt i fire år, tidligere hadde hun en annen hytte i den samme hagen.

Gro bor sentralt i Oslo, og jobber til daglig på Ullevål sykehus. Hun hadde en drøm om å stelle i hagen, dyrke urter og plante blomster på egen tomt, og var svært glad da det ble hennes tur til å få tildelt hytte.

Lyse, luftige rom

- Hytta måtte males innvendig, forteller Gro.

- Jeg ønsket meg en lys og trivelig sommerhytte, og bestemte meg derfor for å male alt hvitt, både de panelte veggene og takene. Vinduskarmene malte jeg også hvite, og gulvene malte jeg lysegrå. Hvitt er en fin base for farger, som jeg har tilføyd på puter, tepper hyller og små møbler.

Kjøkkeninnredningen måtte byttes ut. Jeg kjøpte ny, rød kjøkkeninnredning fra Ikea fordi jeg ønsket å tilsette litt mer gnist og farge i hytta. Fargen harmonerer fint med de hvite veggene, og jeg har hengt opp gamle kjøkkenredskaper og fargeglade serviser for å få mer farge inn i rommet.

Hytta på 30 kvadratmeter består av ett soverom, stue og kjøkken.

Lavbudsjettoppussing

Gro ønsket å redusere oppussingskostnadene, og jobbet iherdig for å finne fine, men rimelige møbler til kolonihagehytta. Hun fikk noen møbler fra venner og familie, og har vært opptatt av å benytte ting som hun har et forhold til, ting hun er glad i som passer inn i en hytte i byen.

- Det gjelder å ha blikk for ting som kan brukes, og kanskje forvandles ved hjelp av maling og litt småsnekring, sier den kreative hytteeieren.

Hun har fått mye fint av venner og familie, og har ellers plukket litt herfra og derfra.

Påbygg og andre endringer

I 2009 fikk hun bygd en utebod som er uvurderlig til oppbevaring kan hun fortelle.

- I 2011 fikk jeg bygd ny veranda med overbygg, og satt inn nye vinduer og verandadør. Jeg er veldig fornøyd med overbygget som kun dekker halve terrassen. På den måten kan jeg velge om jeg vil sitte i solen, i skyggen under tak, og være utendørs også når det regner. I tillegg har jeg laget en uteplass med sittebenk på den ene siden av hytta, sier hun.

Under oppussingen fikk hun hevet taket i stuen for å få et luftigere uttrykk i rommet. Da hun flyttet inn hadde hun følelsen av å få taket i hodet.

- Jeg har lyst til å få gjort det samme i soverommet hvor taket fremdeles er lavt.

Fremtidige planer

Noen planer for hytta har hytteeieren til gode å sette ut i livet. Hun ønsker blant annet å rive soveromsdelen og bygge en ny.

- Jeg har pusset opp og bygd ut gradvis, det er det som er halve gleden, å sysle med planleggingen i hodet. Det haster egentlig ikke med å bli helt ferdig, selve prosessen er ofte den største gleden, sier den kreative eieren.

Hytta er veldig sjarmerende, og kolonihagegjestene gleder seg over å komme på besøk gjennom sommeren. Kjekt er det også at hjemveien ofte er kort!

Det gode liv i kolonihagen

Gro stortrives i kolonihagen, og har mye og nær kontakt med flere andre hagenaboer. De møtes ofte, det er endel sosiale arrangementer i hagen, og noen av parselleierne er gode venner og har kontakt resten av året utenfor hagen. 

- Det er en voksen kultur her, forteller Gro. - Når man må vente opptil ti år på en hytte sier det seg selv at det utelukker de aller yngste.

Kravene for å få hytte er at man må ha bostedsadresse i Oslo, og at man ikke har hage hjemme. Meningen er at folk skal bruke hyttene sine, at hagen skal være et godt og levende sted å være gjennom sommeren. Hyttene ligger tett, slik får man god kontakt med sine naboer, men er allikevel skjermet så man får ha sitt privatliv i fred. En kolonihagehytte er ikke noe for den som vil trekke seg tilbake bak sitt eget gjerde.

- Her lever vi i umiddelbar nærhet til våre naboer på alle kanter, og koser oss med det. Det er stort sett sosiale og utadvendte mennesker som søker om hytte i hagen. Det å leve nært opp til andre er en del av fellesskapet. Så sant været tillater det er vi ute i hagen. Vi kan ikke unngå å ha kontakt med naboene, så gjensidig respekt og toleranse er viktig, sier hun.

Resten av året bor hun i en leilighet med balkong, men uten hage, og synes det er deilig å komme til kolonihagen, sparke av seg skoene, gå barføttes i gresset og nyte sommerlivet.

- Her finner jeg tilbake til den ekte og gode sommerfølelsen fra barndommen, og her har jeg kontakt med jorda. Jeg er oppvokst i landlige omgivelser på Rjukan, og det betyr mye for meg å kunne tilbringe tid med hagearbeid og å kunne plante mine egne urter som jeg bruker i matlagingen. Her er det enkelt å gå ut og stelle i hagen, nyte sola på terrassen, ja, bare være utendørs. Regner det går jeg inn og hører på musikk eller leser. Den umiddelbare nærheten til sentrum er også et gode; har jeg lyst på en bytur er bussen bare et par minutters gange unna hytta, og jeg er i byen i løpet av 5–10 minutter, forteller hun.

Privilegium

- Vi som er så heldige å ha en kolonihagehytte er klar over hvilket gode vi har, og selv om vi ikke kan bestemme at det skal bygges flere hager, gjør vi det vi kan for at de skal være tilgjengelig for flest mulig. Prisene på hyttene holdes nede ved strenge takstregler, og alle salg håndteres av hagestyrene, forteller Gro.

For å holde kontingenten nede må alle delta med 10 timer pr. sesong i ulike former for fellesarbeid. Beboerne luker og pleier selv fellesarealer, vasker forsamlingshus og sanitæranlegg og utfører nødvendig reparasjonsarbeid. Kolonihagen har et styre og en rekke komitéer med forskjellige oppgaver som krever at man bytter på å gjøre en innsats.