Noe av det viktigste er å satse på riktig type tre, opplyser epleekspert Oddmund Frøynes, administrasjonsleder ved Bioforsk Ullensvang. I Norge er vi klimatisk på grensen til å kunne drive forsvarlig fruktdyrking, og jo lenger nord du bor, jo viktigere er det å undersøke hva treet tåler av klimabelastninger. Det er imidlertid verdt å merke seg at det ikke er vinterkulda som er avgjørende for om epletrærne klarer seg. Om vinteren går nemlig knoppene i vinterdvale og kan tåle tøffe forhold. Men sen frost etter vinteren, når knoppene har våknet og er klare for våren, kan ta knekken på treet. Sen frost ødela en rekke store frukthager langs østsiden av Mjøsa på 1950- og 60-tallet.

— Men du kan helt fint få epletrær til å overleve både i Troms og Finnmark, selv om disse stedene ligger for langt nord for kommersiell dyrking. Klimaendringene gjør også sitt til at vi etter hvert kan begynne med frukt i ellers uvanlige områder, sier Frøynes.

For å finne ut av hva som passer best i ditt område er det enkleste å spørre på ditt lokale gartneri, hvor de gjerne vil ha lokaltilpassede eplevarianter.

 

Sykdom


Det er også viktig å velge en tretype som ikke lett lar seg knekke av sykdom. Særlig skurv er en av epletrærnes slemme fiender.

— De profesjonelle frukttredyrkerne bruker plantevernmidler mot dette, men for vanlige hageeiere er det viktigste å velge sterke sorter, mener Frøynes. Han anbefaler Aroma og Discovery som to skurvsterke sorter. De passer også godt sammen, og blomstrer samtidig, noe som er positivt for epleproduksjonen.

 

Trives best sammen


For epletrær vil nemlig helst ha selskap. Har du to eller flere, sørger de for å bestøve hverandre. Dersom du bare har plass til ett, må du passe på å velge ett som er selvfertilt, som altså ikke trenger andre trær i nærheten for å produsere epler. Men også et selvfertilt tre vil gi mer frukt dersom det får en god nabo.

 

Støtte og stell


Plasseringen av epletreet bør ikke overlates til tilfeldighetene. Treet elsker sol og varme, og bør derfor plantes på sørsiden. Det kan gjerne settes inntil en vegg hvor det får det lunt og godt og kanskje også får litt ly for regnet. Den første tiden trenger det god støtte i form av stokker rundt stammen, eller en espalier. Særlig viktig er støtten dette dersom du har tenkt å gi treet proffbehandling i form av rotskjæring. Beskjæring av røttene gir god kontroll over treveksten, samt flere blomsterknopper. Og slapp av – du trenger ikke å grave opp treet for å skjære røttene.

— Man kan bruke en vanlig plantespade og skjære ned i jorda rundt treet. Hvor langt unna stammen du skal gå, kommer an på treets størrelse, men du skal være ganske nær, kanskje en 30-40 centimeter, sier epleeksperten.

Rotskjæringen kan gjøres både tidlig om våren og inntil seks uker etter blomstring. Men metoden krever en nennsom hånd. – Det er ikke for amatører, sier Frøynes.

 

Beskjæring og gjødsling


Det vanligste er å holde seg til den delen av treet som er over jorda, når treet skal trimmes.

Beskjæringen av grenene er det best å ta når treet hviler senvinters. I gamle dager var det ikke uvanlig med sommerskjæring for å begrense treets vekst, men de profesjonelle dyrkerne har i dag gått bort fra dette. Hageentusiast Sigrid Lerud i forumet Hagegal mener imidlertid at beskjæring i juli, august og september, såkalt jas-beskjæring, kan være fornuftig dersom man vil begrense tilveksten av lange skudd.

— For øvrig er det viktigste med beskjæringen å sørge for mest mulig lys til treet. Få bort grener som krysser hverandre og grener som kan brekke, sier Lerud.

Du kan begynne å beskjære treet tidlig i dets levealder for å oppnå ønsket fasong. Gjødsling skal du derimot være forsiktig med, advarer Lerud. Hun får støtte fra Bioforsk.

— For mye nitrogengjødsel gir dårlig eplekvalitet. Eplene blir store, men løse i kjøttet og svake på farge og smak, sier Frøynes.

 

Rydd vei for god frukt


For å få smakfulle, store epler anbefaler eksperten å tynne frukten på forsommeren – det vil si fjerne noen av kartene. På den måten kan treet legge all sin energi i å perfeksjonere de gjenværende eplene. Jo flere blad per eple, jo bedre blir frukten – til en viss grense. Tynning kan også begrense vekselbæring, fordi det vil forhindre at treet bruker all sin energi på en kjempeavling det ene året, og at det dermed ikke er noe igjen det neste.

Det er også svært viktig å holde det ryddig og rent rundt og under treet. Nedfallsløv er grobunn for skurvsopp som kan kaste sporer på treet og smitte det. Derfor bør hagen rakes, og løvet fjernes.

 

Gamle trær


Har du et gammelt tre stående, er det begrenset hva du kan gjøre dersom epleproduksjonen ikke er optimal. Kanskje er ikke treet det rette i din klimasone, eller det er rett og slett mett av dage. Da er kanskje det beste å anse treet som pensjonert, og heller bare nyte blomstringen og takke for lang og god tjeneste.