Slik lykkes du med kirsebærtre

Gå til hovedinnhold
Vi dyrker i hovedsak to typer kirsebær i Norge; surkirsebær og søtkirsebær (også kalt moreller), og de har forskjellige egenskaper.

Slik lykkes du med kirsebærtre

Kirsebærtrærne er en pryd og en nytelse for synet med sin fantastiske blomstring om våren. Fruktene er en sommerfavoritt for mange, men hvordan lykkes du?

I hovedsak dyrker vi i Norge to typer kirsebær; surkirsebær og søtkirsebær. Surkirsebær stammer fra Asia og østlige middelhavsland og er kjent i Norge fra ca. 1150 i følge Store Norske Leksikon. Søtkirsebær, og det vi egentlig feilaktig kaller moreller, regnes som opprinnelig viltvoksende i Norge. Foredlede sorter har vært dyrket i Norge fra midten av 1700-tallet, og spesielt i indre Hardanger.

Hvor du bor i landet vil være avgjørende for hvordan du lykkes. Det er viktig å vite at søtkirsebær krever mildere klima enn surkirsebær, og det kan derfor være avgjørende at du sjekker hvilken herdighetssone du tilhører.

- Klimaet har forandret seg de siste 50 årene, derfor klarer søtkirsebær seg flere steder enn på 70-tallet, sier professor i hagevitenskap, Gustav Redalen.

Søtkirsebær har en herdighetssone på 3 til 4, mens surkirsebær kan vokse i herdighetssone 5 kan han fortelle. Søtkirsebær er altså mindre vinterherdige enn surkirsebær, og det kan derfor være vanskelig å lykkes i innlandet hvor det er frost og tele om vinteren.

Denne artikkelen er skrevet av Hus & Bolig, Huseiernes medlemsblad. Meld deg inn og få bladet rett hjem fem ganger i året – samt en rekke andre fordeler og rabatter!

Vår eller høst

Den gunstigste perioden å plante på er tidlig på våren. Da får både greinene og røttene tid til å etablere seg godt før vinteren.

- Om høsten kan man gjøre et varp, det er billigere å kjøpe plantene, men risikoen er at treet ikke overlever vinteren, spesielt i innlandet, sier Redalen.

Ved høstplanting er det fordelaktig å plante tidligst mulig så røttene får vokst ut av potteklumpen. Dette er mulig fordi rotveksten avsluttes senere enn veksten på treet over jorda.

- Den største faren er når det blir frost i jorda, da kan man risikere at hele potteklumpen løftes av telen slik at roten mister kontakten med jordsmonnet, forteller han. 

Det kan ta mellom syv til ti år før man kan forvente en god avling av et kirsebærtre.

Plassering og planting

Det er viktig å sørge for å finne en plass som er godt drenert. Ingen frukttrær liker å stå med røttene i vann. Unngå søkk i terrenget, som kan bety at grunnvannet ligger høyt akkurat der. Når du graver grop til treet, sjekk fuktigheten i bunnen av gropen.

- Så må du sørge for å finne en plass hvor treet vil ha god plass til rådighet og gode solforhold, en nordvegg er ikke en god plassering, sier Redalen.

Kirsebærtreet har et veldig kraftig rotsystem, og det trenger derfor dyp jord. Vanligvis får man kjøpt kirsebærtrær i store potter. Da råder Redalen å grave et hull som er ca. 10 cm dypere enn høyden på potten. De aller fleste frukttrær er podet. Det betyr at du har en plante som danner rot, og en annen plante som danner fruktstammen. Hvor den er podet, altså hvor de to plantene er grodd sammen vil du se rett over jordlaget treet står i. Det ligner litt på en søm, og kalles podeknuten. Den skal ikke dekkes med jord, fordi den podede stammen da kan slå røtter.

- Noen ganger vil røttene i potten ha vokst seg rundt i ring, da anbefaler jeg å løse litt opp i røttene og spre dem litt slik at de får godt tak i jordsmonnet de skal stå i, sier han.

Er det derimot lite rot med røttene, synes han det er helt greit å sette jordklumpen ned slik den er. I bunnen av gropen vil han blande inn litt plantejord eller litt kugjødsel, og ellers være forsiktig med å riste av jorden fra jordklumpen. Etter å ha fylt opp igjen rundt treet, må man tråkke akkurat så mye rundt at treet står støtt. Likevel er det ikke snakk om å hardpakke jorden som skal være porøs.

- Når treet er plantet, kan det være smart å klippe til en god bit med fiberduk som legges på jorden rundt stammen med grus på toppen fordi det er viktig at treet får stå i fred for konkurrerende ugress fram til det er skikkelig etablert, sier han.

Så må man ikke glemme å vanne, minst 10 liter etter planting, mener Redalen. Kirsebærtreet bør få minst 10 liter vann i uka etter planting, selvsagt avhengig av nedbør i perioden, men som hovedregel skal treet vannes grundig og ofte det første året etter planting.

Avling

Selv om de fleste planteskoler eller hagesentre har dyktige gartnere, kan det være greit å ha tenkt over hva som passer best i din hage, samt at det er greit å vite hva du kan forvente. Finner du et tre uten sidegreiner, er det sannsynligvis bare ett år, trær med flere greiner kan være to til tre år, og alder på treet vil ofte ikke være indikert på etiketten.

- Frukt kan komme ganske raskt, men har treet sterk vekst kan det ta litt lenger tid. Etter ca. tre år vil treet blomstre, men da detter ofte kartene av. Det går som regel fire til fem år før du får en brukbar avling, sier Redalen.

Når kirsebærene er modne er det høysommer.

Det kan ta mellom syv til ti år før man kan forvente en god avling mener han. Når kirsebærtreet er 10 år gammelt er det halvvokst, og vil være fullt utvokst etter 15 til 20 år. Når det er 50 til 100 år er det kommet i alderdommen.

Sur eller søt?

Det er forskjell på egenskapene til sur- og søtkirsebær. Søtkirsebærene som vi kaller moreller, har lett for å få lange årsskudd, og derfor bør du være forsiktig med gjødsling. Det er viktig å følge med på skuddene om våren og sjekke på baksiden av bladene for lus.  Når skuddveksten setter i gang og de er blitt 8 til 10 cm kan lusa dukke opp. Ved et kraftig angrep kan treet dø.

- Være oppmerksom de første tre årene som er kritiske, anbefaler Redalen.

For å unngå bladlus bør du gjødsle forsiktig.

- Men er du heldig vil lusa angripes av naturlige fiender som marihøna eller larven til gulløye, forteller professoren.

Kommer det maur i treet er det tegn på bladlus. Lusene finner du da på baksiden av bladene som vil krølle seg. Redalen råder til å knipe dem vekk med fingrene, eller spyle dem av med en hageslange eller ei spruteflaske.

- Surkirsebær har ikke samme risiko for lus, de vil heller ikke vokse like mye, og tåler derfor mer gjødsel, forteller Redalen.

Gustav Redalen er professor i Hagevitenskap. Foto: Det Norske Hageselskap.

Surkirsebær brukes som regel til saft, vin, syltetøy eller kompott, mens søtkirsebær (moreller) kan spises rett fra treet. Ulempen er at de tiltrekker seg fugler.

- Bor du rett ved en skog eller har generelt mye fugler i nærheten, kan du risikere at det blir lite bær igjen, sier han.

Fuglene vil gjerne ha de røde bærene, akkurat som oss, men å dekke treet med et nett kan være farlig for fuglene som kan sette seg fast.

- Hvis du vil ha søtkirsebæret for deg selv, kan du prøve Dønissens gule, de er mindre ettertraktet av fuglene, sier han.

På spørsmål om hva som er trygge valg av kirsebærtær, anbefaler Redalen søtkirsebæret Lapins som er selvfertilt og surkirsebæret Fanal.

Beskjæring og sykdom

I gamle dager fikk man barrottre. Røttene ble redusert, og greinene skulle reduseres tilsvarende for å få en balanse mellom rot og stamme. Slik er det ikke lenger. Nå får man trærne i potter, og de skal helst ikke beskjæres.

På et epletre er det viktig å beskjære slik at fruktene får godt med lys. Kirsebærene får god utvikling selv om de henger inne i bladverket mener professoren. De første årene anbefaler Redalen å ta vare på de skuddene som kommer. Vanligvis klipper man ikke de lange årsskuddene med mindre de blir veldig lange slik at det blir for langt mellom greinetasjene.

Du trenger heller ikke å tynne kart på kirsebærtre som med plommer og epler som risikerer å råtne eller bli for lite søte fordi det er for trangt om plassen. Det er også forskjell på sykdomsresistens til de forskjellige sortene. Men hvis treet står slik at det får mye sol, at det står luftig, men ikke direkte værutsatt vil det være mindre risiko for soppangrep som kan komme før eller etter blomstring

Vinter og snø

- Det er ikke gunstig å dekke til nyplantede trær, sier Redalen.

Han tror heller ikke at det er til mye hjelp. Derimot kan du hindre at det blir liggende skaresnø på greinene på vårparten som kan rive av greinene og skade stammen når den siger ned mot bakken.

- Fjern snøen eller tramp den ned med foten, og vil du absolutt dekke til treet er det bedre å velge strie eller granbar enn plast, avslutter han.