Gode solforhold, god drenering, kniping og beskjæring er hovedelementene for at plommetreet skal gi deg nydelige frukter, men vær klar over at det viktigste skjer etter blomstringen. Derfor må du planlegge å sette av litt tid om sommeren.

Er du nybegynner?

Det finnes mange plommearter å få kjøpt, og kanskje vet du ikke helt hva du skal velge. To arter som både er selvpollinerende og svært populære er «Opal» og «Victoria». Selvpollinering er overføring av pollen fra en pollenbærer til arr innen samme blomst, eller fra en annen blomst på samme plante. 

- Det kan være lurt å oppsøke et hagesenter hvor de har gartnerkompetanse, der kan de gi deg gode råd, sier førsteamanuensis Siv Fagertun Remberg ved Institutt for plantevitenskap, NMBU.

Kjell Erik Hammer er daglig leder ved Hammer planteskole og hagesenter i Stjørdal. Bedriften har Trøndelags største planteutvalg, og et eget anleggsgartneri på til sammen 20 dekar hvor de blant annet produserer frukttrær.

 - Vi veileder alltid folk som kommer til oss, sier han.

Å velge selvpollinerende plommetrær kan være greit som en start dersom du er usikker på om du har andre pollinerende planter i hagen din, eller om du er usikker på om du har pollinatorer som humler og bier. Vet du hvilken klimasone du befinner deg i? Plommer er hardføre opp til klimasone 5 og 6 litt avhengig av art og forutsetninger. I Trøndelag velger de fleste førstegangskjøpere "Opal" kan Hammer fortelle, og sier at det enkleste og mest plassbesparende er et selvpollinerende tre.

- Dette er den herdigste sorten til hagebruk, samt at den er både god og hurtigbærende. sier han. 

Før du planter

- Bestem deg først hvor treet skal stå, sier Hammer.

Det bør ha gode solforhold, da det hovesakelig er sol som modner frukten. Du bør også vurdere litt hvor de "kalde" vindene kommer fra, slik at treet ikke får for tøffe forhold. 

- Plommer bør stå i sol og helst i ei god ettermiddagssol, da den er viktig både for smak og vekst. Jo bedre solforhold, desto bedre smak og finere vekst, forklarer han.

Når du har funnet plassen hvor du skal plante, bør du finne ut hvordan jordforholdene er på plassen du planter. 

- Når du planlegger planting i hagen, plommetre eller andre planter, bør du stille deg spørsmålet om jorda er "bekvem"’.  Med bekvem, mener jeg at den bør være drenerende, ha en blanding av organiske materialer som for eksempel kompost og god matjord, og gjerne litt natursand i jorda, sier han.

Mange nybyggere opplever at tomta er full av sprengte masser i form av berg eller stein. 

- Dette er ei stor utfordring da disse massene begrenser påfylling av nødvendig vekstmasser til hagebruk. Gjentatte befaringer viser at det kun gir mulighet å fylle på kun 10-20 cm med vekstjordlag etter maskinarbeid, og det er altfor lite til allsidig hagebruk. Vi informerer om at det må være minimum 40 cm med vekstjordlag, helst mere, påpeker Hammer.

Slik planter du

Dersom du planter om høsten er det både varmt nok og en god sjanse for jevnlig nedbør. Plommetreet vil ha behov for luftig og veldrenert matjord som gjerne kan inneholde litt sand og stein. Den vil også gjerne ha et godt drenert jordsmonn, for den liker ikke å stå lenge med røttene i vann. Planter du i en naturlig helning er det optimalt.

Grav en dyp og bred grop, på ca. 50 cm dybde og 1,5 til 2 meter i diameter. Når du setter planten ned, forsøk å bre ut røttene, og plasser noen støttepinner rundt treet slik at det får støtte i oppvekstfasen. Vann godt før du dekker til med jorden du har gravd ut blandet med matjord, og trykk jorden lett til. Den skal ikke pakkes tett. Eventuelt kan du nå vanne litt til.

Dersom du planter på våren, må du være påpasselig med å gi den rikelig med vann i varme perioder.

På nettsider til enkelte hagesentre, vil du se at det rådes til å beskjære treet allerede ved planting. Men det er ikke Remberg ved NMBU helt enig i.

- La treet få litt tid på seg til å bygge seg opp, gi det gode vilkår, er hennes råd.

Har du gitt det god, næringsrik matjord er det en god start.

Vanning og gjødsling

Hammer sier det er vanskelig å tallfeste i liter hvor mye et nyetablert tre trenger av vann, men at det nesten er umulig å vanne for mye i etableringsfasen så lenge det er drenerende masse under, og mener at vanning i etableringsfasen strekker seg til inntil fire uker i enkelte tilfeller.

Man vanner ikke trær i hagen etter at de er etablert. Når trær er etablert i god, dyp jord, så bør det være nok  vann ved regnvann. 

- Har man for dårlig og for skrinne vekstforhold, altså vekstjord, så kan det være behov for vanning, men etter at trær og busker er etablert så skal det usannsynlig mye tørke til før det er nødvendig å vanne. Hvis du må  vanne, så vann grundig og sjelden, ikke ofte og lite, påpeker han.

- Når det kommer til gjødsling vil de fleste kulturene i hagen ha behov for gjødsling minimum to ganger i året, men jeg snakker i hovedsak for Trøndelag her,  sier han.

Hvis det er en lang sommer så kan både tredje og fjerdegangs gjødsling være nødvendig mener Hammer. 

Kniping

Får treet ditt mange blomster allerede det første året, betyr det også at du snart vil se plommekartene, og sannsynligvis vil du bli henrykt. Men hemmeligheten for å få gode plommer er altså å fjerne overfloden. Sukkeret i plommene oppstår gjennom fotosyntesen fra bladene, og jo færre plommer, jo søtere blir de. Knipingen gjør du når kartene er store som små nøtter, og en god avstand mellom gjenværende kart vil være åtte til ti centimeter. Noen ganger kan grenene bli så tunge av frukt at de knekker.

- Jo mer du kniper av, desto bedre tar du også vare på treet, og avlingene blir stabile, sier Remberg.

Hammer mener at man kan starte med å riste godt i treet. Da vil de svakeste fruktene falle av seg selv, og man har fjernet frukter på treets betingelser.

- Etterpå kan man gå manuelt til verks og tynne for hånd, med hovedregelen at kartene ikke er i kontakt med hverandre, sier han.

Plommene vil bli søtere, men også større, og ved å regulere avlingen unngår du å utarme treet. I tillegg vil store klaser med plommer lettere råtne, og er treet lett og luftig unngår du også soppsykdommer.

Beskjæring av plommetreet

Beskjæring av plommetrærne er viktig. Det er også viktig at det gjøres i tørt vær for å unngå soppangrep i grensårene.

- Det er delte meninger om når det er best å beskjære plommetrærne, forteller Remberg.

Noen hevder at de skal beskjæres om høsten. Plommetrærne har ikke mye sovende knopper.

- På NMBU på Ås, beskjærer vi fra januar til mars, det er viktig å ikke vente på våren, forteller hun.

Er det to meter snø, vil det være vanskelig selvsagt, men poenget er at været skal være tørt (og gjerne kaldt) når det gjøres.

- Skjær vekk grener som vender innover, og grener som vil få skygge, anbefaler hun.

Ta vare på de utovervendte og solide grenene, og klipp vekk tilvekster ved røttene.

Skal du gjødsle, bruk kompostjord eller kompostert kugjødsel, men unngå å gjødsle på høsten. kgd@huseierne.no