Av: Kristin Gyldenskog

Fredag 4. juni overrakte eiendomsmeglingsutvalget forslag til ny eiendomsmeglingslov til finansminister Jan Tore Sanner. 

- Med det forslaget til ny eiendomsmeglingslov som legges frem i dag, blir bolighandelen tryggere for vanlige boligselgere og boligkjøpere. Det sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne som har sittet i lovutvalget.

Dermed sørget Huseierne for at forbrukernes stemme ble hørt når det nye lovforslaget ble laget.

Sterkt forbrukervern

Eiendomsmeglingsloven er loven som gir rettigheter til boligselgere og boligkjøpere når de handler bolig gjennom eiendomsmegler. I Norge går i dag 98 prosent av all bolighandel gjennom en eiendomsmegler. 

- Jeg har tidligere omtalt eiendomsmeglingsloven som et sikkerhetsnett for forbrukere som skal selge eller kjøpe bolig. Lovforslaget gjør dette sikkerhetsnettet sterkere, sier Carsten Pihl i Huseierne.

Han peker på at lovnavnet kanskje er litt misvisende:

- Selv om loven heter "eiendomsmeglingsloven", er dette først og fremst en lov som skal beskytte forbrukere. I forslag til ny lov gjør vi det tydelig flere steder, blant annet i lovens formålsparagraf, forteller han og fortsetter: 

- I den nye formålsparagrafen i står det at selgere og kjøpere skal få "upartisk bistand, med særlig hensyn til forbrukerens interesser.", sier Carsten Pihl i Huseierne.

Foreslår strengere budregler

Et av forslagene fra lovutvalget er å sette faste aksepttider i budrunden. Dette tror Pihl er et godt forslag:

- Mange er litt usikre i budrunden. Vi ser at det å sette en minstetid vil fjerne usikkerhet og sørge for bedre opplysning til alle interessenter i en budrunde. Vi foreslår derfor 30 minutter som minstetid for hvor lenge et bud skal stå, forteller Carsten Pihl i Huseierne.

På samme måte foreslår lovutvalget at det ikke skal være lov med hemmelige bud i en budrunde:

- Vi ser i noen budrunder at det blir lagt inn hemmelige bud. Med andre ord at eiendomsmegler ikke får lov til å fortelle andre budgivere om budet. Dette skaper frustrasjon hos både selger, andre interessenter og eiendomsmeglere, sier Carsten Pihl, og derfor foreslås det nå endringer:

- Budrunder som er åpne er det beste for forbrukere. Derfor foreslår vi at hemmelige bud ikke kan formidles av eiendomsmeglere. Da blir de i praksis forbudt, forteller forbrukersjefen.

Ønsket forbud mot kupping

Et annet problem i budrundene er kupping. Det vil si at interessenter legger inn bud direkte til selger uten å gå til eiendomsmegler før visningene er over. Slike bud får ikke eiendomsmegleren lov til å formidle.

- Vi i Huseierne mener at kupping er en uting i en budrunde. På lik linje med hemmelige bud skaper det usikkerhet og frustrasjon hos de andre aktørene i en budrunde, forteller Carsten Pihl i Huseierne. Han var derfor med i mindretallet i lovutvalget som ville regulere kupping.

- Flertallet i lovutvalget mener også at kupping er uheldig, men ville ikke fremme forslag til regler om dette nå, sier Carsten Pihl.

Ønsket lovregulering av selge-selv-tjenester

Lovutvalget skulle blant annet se på lovregulering av nye tjenester innenfor boligsalg, blant annet selge-selv-tjenester.

- Vi foreslår en tydeligere definisjon av hva som er eiendomsmegling - og dermed er rammet av lovens regler, og hva som ikke er eiendomsmegling. Men vi i Huseierne mener at det ikke er nok, og derfor har vi et mindretallsforslag om regulering av selge-selv-tjenester, forteller Carsten Pihl og fortsetter:

- Bolighandel er så viktig for forbrukere at tilbydere av tjenester som hjelper til med boligomsetning, må kunne forventes å oppfylle et minimumskrav av regler, forteller Carsten Pihl. 

I mindretallsinnstillingen foreslår han blant annet regler om:

• Krav til en faglig ansvarlig
• Krav til at tjenestene sørger for at selgere gir samme informasjon som man får ved bruk av eiendomsmegler
• Krav til at tjenestene er tilknyttet en klagenemnd
• Krav til at tjenestene er underlagt tilsyn av Finanstilsynet.