Utjevning av nettleien

Gå til hovedinnhold

Utjevning av nettleien

Det er viktig at utjevning ikke går på bekostning av krav til effektiv drift av nettselskapene. Det er også en dårlig ide at alle nettkunder skal betale et påslag på nettleien.

Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

I dag varierer nettleien i ulike deler av landet, selv om nettleien skal gjenspeile nettselskapenes faktiske kostnader. Forskjellene i nettleien mellom de ulike nettselskapene kan langt på vei forklares med ulike topografiske og klimatiske forhold.

Stort sett er det slik at nettleien for strøm er dyrere i distriktene enn i byene. Det koster mer å forsyne et område med spredt bebyggelse enn et tettbygd område. 

Mens flertallet på Stortinget har etterlyst tiltak for å utjevne nettleien landet rundt, har den sittende regjeringen tidligere snakket mye om sentralisering, fusjoner og større enheter.

NVEs vurdering er at en eventuell utjevningsordning bør utformes som et tilskudd til å redusere nettleien for kundene med høyest nettleie.

Viktig med lavest mulig kostnad for forbrukerne

Anmodningsvedtaket fra Stortinget sier at regjeringen skal «utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett».

Samtidig ba Olje- og energidepartementet NVE om å gjøre en bred vurdering og også vurdere andre virkemidler og tiltak som bidrar til å bedre konkurransen, likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene.

Denne utredningen har nå vært på høring, og vi leverte høringssvar til NVE innen fristen 8. januar 2020. Høringssvaret kan leses her.

 

 

Det er også verdt å nevne at ulike modeller for utjevning av tariffer er blitt utredet tidligere. Senest i 2014 konkluderte en ekspertgruppe nedsatt av OED med at samtlige av de foreslåtte modellene hadde svakheter ved seg som gjorde at de ikke kunne anbefales.

Vi må beholde insentivene til effektiv drift

Tilgang på strøm er en nødvendighet i dagens moderne samfunn.

 

 

NVE regulerer i dag nettselskapene økonomisk gjennom fastsettelse av årlige inntektsrammer som setter en øvre begrensing på hvor mye selskapene kan kreve inn i nettleie fra sine kunder. Hensikten er at reguleringsmodellen skal gi nettselskapene insentiver til effektiv drift.

Nettjenestene er naturlige monopol hvor vi som forbrukere ikke kan velge en annen eller bytte leverandør. Vi som forbrukere har ingen innvirkning eller kontroll på nettselskapenes investeringer, eller mulighet til å ettergå om de driver effektivt.

Når kunder og marked gjennom sin atferd ikke kan påvirke effektivitet og kvalitet, er det særlig viktig at myndighetenes regulering av monopolvirksomheten bidrar til dette.

 

 

Vi i Huseierne er derfor naturlig nok opptatt av at en nasjonal utjevningsordning ikke må gå på bekostning av eller redusere nettselskapenes insentiver for å drive kostnadseffektivt.

Vi mener også at det er viktig å unngå at eventuelle utjevningsordninger finansieres ved at alle nettkunder må betale et påslag på nettleien.

Reduser referanserenten og fjern minimumsavkastningen

Huseierne er bekymret for at en utjevning vil redusere insentivene til en mer rasjonell nettstruktur. Utjevning vil sammen med nettselskapenes minimumsavkastning gjøre det mulig å fortsette med ineffektiv nettdrift.

NVE bør heller stramme inn på inntektsrammene ved å redusere referanserenten og fjerne minimumsavkastningen. Det vil gi nettselskapene sterkere insentiver til å effektivisere virksomheten, og nettleien vil gå ned.

Ved å kun jevne ut nettleien, er det betydelig risiko for reduserte insentiver til effektiv drift.

Stadig økende energikostnader

Energikostnader utgjør i dag en betydelig del av totale bokostnader for norske boligeiere, og nettkostnaden kan utgjøre så mye som over halvparten av strømregningen.

 

 

Norske husstander har nylig betalt for nye strømmålere, og i tillegg vet vi at det kommer en økning i nettleien på rundt 30 prosent fordi nettselskapene skal forsterke nettet for 140 milliarder kroner frem mot 2025.

Parallelt bygges det utenlandskabler som utløser økte strømpriser for forbrukerne, noe NVE selv påpeker i nylig publisert utredning.

En omlegging av nettleien som innebærer effektprising kan også gjøre strømregningen dyrere for mange husholdninger. Dette forslaget er ventet på høring nå i januar.

 

 

Huseiernes Bokostnadsindeks viser at fra 2017 til 2018 økte de samlede bokostnadene med 6 prosent, og det siste året var det klart størst økning i energikostnadene med en oppgang på 23 prosent.

Vi mener derfor det er viktig at vi fremover følger nøye med på energikostnadene for å unngå for høyt trykk på husholdningene. Mange små økninger vil samlet gi en betydelig høyere strømregning for folk og familier.

Utviklingen i nettleie vil spille en betydelig rolle her.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler
Den mest snørike vinteren siden 2000 kan føre til stor vårflom.

Fare for stor vårflom

Les mer