Tekst: Linda Ørstavik Öberg.
Mange, særlig i grisgrendte strøk, opplever dårlig strømforsyning og spenning – selv om de betaler full pris.
Ole Kristian Sørlie har hjulpet hundrevis av husholdninger som opplever brudd på leveringskvalitetsforskiften, og han oppfordrer alle som mistenker at spenningskvaliteten er for dårlig om å kreve måling.
- Dette er det dårlig opplyst om, og derfor er det dessverre mange som ikke kjenner sine rettigheter eller vet hvordan de skal gripe an problemet. Mange der ute betaler rett og slett for en tjeneste som de ikke mottar.
Sørlie ønsker å fortelle historien sin til så mange som mulig, fordi han tror det er mange flere der ute som opplever brudd på leveringskvalitetsforskiften.
Branntilløp og blinkende lys
Kunden betaler nemlig for sin hovedsikringskapasitet, selv om nettet i mange tilfeller er for svakt til å levere denne kapasiteten.
Og Sørlie vet hva han snakker om. Han har selv holdt på med egen sak siden 1975, og fikk etter mye egeninnsats bedre strøm på gården sin i Hernes.
Den dårlige spenningen førte blant annet til at korntørkeanlegget måtte gå for halv maskin, og han opplevde uforklarlige branntilløp som han bestemt mener kom av den dårlige og svært varierende spenningen.
- I tillegg slet jeg med blinkende lys og nye elektriske apparater som plutselig gikk i stykker. Senere har jeg lært at hvis målt spenning er under 207 V eller over 253 V, gjelder ingen garantier på elektrisk utstyr.
Sørlie forsøkte å klage til nettselskapet utallige ganger, men opplevde ikke å bli tatt på alvor eller lyttet til.
- Jeg ringte dem en gang i året i tillegg til skriftlige klager, men de tiet det i hjel i håp om å slippe å ta regningen. Det er synd at de sniker seg unna sitt ansvar, sier han.
Tusenvis har dyr ventestrøm - husk å ta med deg strømmen når du flytter
Tok 39 år før han fikk strømlinjen han hadde krav på
Nettselskapet foreslo ifølge Sørlie blant annet at han kunne ta opp et lån i millionklassen for å bekoste en utbedring. Det var selvfølgelig helt uaktuelt for Sørlie som allerede tidligere hadde betalt halvt anleggsbidrag på 40.000 kroner av egen lomme for å oppgradere strømmen uten at problemet ga seg.
Så da han ble pensjonist i 2009 og fikk god tid, begynte han for alvor å sette seg inn i sine rettigheter som strømkunde.
- Forskrift om leveringskvalitet fra 2004 sier klart og tydelig at man skal ha en spenning på levert strøm som ligger på 230 volt (V), og som kan variere mellom 207-253 V. Da jeg fikk denne kunnskapen kontaktet jeg nettselskapet og fikk utført en måling over en uke, akkurat slik forskriften tilsier. Den viste store variasjoner.
- Så da jeg satte meg inn i regelverket og forlangte gratis oppgradering fikk jeg endelig gjennomslag. Først etter 39 år ble jeg endelig hørt hos nettleverandør og det ble satt opp ny trafo. Kostnaden på 1,5 millioner måtte nettselskapet ta.
Han har laget en «oppskrift» han råder folk til å følge, som blant annet går ut på å forlange spenningsmåling over minst sju dager, få skriftlig svar på målingen og kreve utbedring dersom resultatet viser verdier under 207 V eller over 253 V.
Hvilken strømavtale skal jeg velge?
Betaler for tjeneste som ikke leveres
Mange forbrukere betaler nemlig for en kapasitet som de ikke får, og mange har nok dessverre også betalt for oppgraderinger som nettselskapene egentlig skulle tatt selv, forteller han.
- Særlig i bygde- og utkantstrøk tilbys kundene ulovlig strømkvalitet og for lite levert strømmengde. I tillegg betaler mange for stor fastavgift, altså betaler de for en vare de ikke får levert.
Han etterlyser at nettselskapene pålegges informasjons- og veiledningsplikt basert på leveringskvalitetsforskiften, for å sikre at alle kunder vet sine rettigheter.
- I dag er det slik at de som kan noe om dette får det de har krav på, men ikke de andre. Nettopp derfor trenger vi et regelverk som kan sikre at alle kunder blir likestilt og satt i stand til å ivareta sine interesser.
Fått tilbud om gratis strøm? – Styr unna!
- Hadde aldri gått uten Ole Kristians hjelp
En av dem som er takknemlig for hjelpen hun har fått av Ole Kristian er Marit Risvik.
Hun har et småbruk i Elverum kommune, og kom en dag i snakk med Ole Kristian om disse problemstillingene. Som de fleste andre, hadde hun aldri tenkt på at problemene hun opplevde kunne ha med dårlig spenningskvalitet å gjøre.
- Huset er jo gammelt, og jeg tenkte bare at det er sånn det er. Jeg hadde ikke hørt om krav til spenning og strømkvalitet, og ante ikke at jeg kunne få dette utbedret av nettselskapet, forteller hun.
Etter å ha fått veiledning av Sørlie kontaktet hun Elvia som fulgte opp med målinger. Det ble påvist både svak og varierende spenning.
- Mindre enn seks måneder etter at målingen fant sted, hadde Elvia satt opp nye stolper, ledning og trafo ved huset. Jeg har skjønt at dette har en betydelig kostnad, og jeg er veldig takknemlig for at Ole Kristian satt meg i stand til å si de riktige tingene i møte med nettselskapet. Dette hadde ikke blitt fikset uten hans hjelp, avslutter Marit.
Hun er også fornøyd med Elvia som fulgte opp når hun tok kontakt. Men nå har hun ventet i fire måneder svar om tilbakebetaling av for mye innbetalt fastavgift, og håper at også dette blir fikset opp i.
5 gode tips til lavere strømregning
Bruker mye tid på å hjelpe andre gratis
Ole Kristian Sørlie er ikke i tvil om at hvis han selv ikke hadde lagt ned denne egeninnsatsen, så hadde han fremdeles hatt problemer med spenningen – eller sittet med en gigaregning som han selv hadde måttet betale.
Pensjonisten vier nå store deler av tiden sin på å hjelpe andre som sliter med samme problem, og veileder dem til hvordan de skal gå frem mot nettselskapet for å få det de har krav på.
- Opp gjennom årene har jeg hjulpet 751 personer, inkludert meg selv. Og besparelsen til alle disse har ligget mellom 130.000 og 1.500.000 kroner. I snitt sparer de jeg hjelper rundt 600.000 kroner.
Sørlie gjør dette helt på hobbybasis, for egen regning og på eget initiativ. Det tar mye tid, men selv om folk har tilbudt seg å betale så nekter pensjonisten å ta imot.
- Alt jeg ønsker er å forhindre at andre kommer i samme situasjon som meg og må betale for noe som nettselskapet egentlig skal dekke. Målet er også økt bevissthet rundt dette slik at man får på plass et skikkelig regelverk og en tilbakebetalingsordning for de som bevist ikke får mengden strøm de betaler for, avslutter han.
Fakta: OMFANG
* Nettselskapene ble fra 2014 pålagt å registrere alle saker hvor det er misnøye med leveringskvalitet. NVE har ikke tidligere hatt denne oversikten.
* Dette ble innført slik at NVE og samfunnet for øvrig kan få kjennskap til den totale mengden klager nettselskapene mottar om leveringskvalitet.
* I perioden 2014-2016 mottok nettselskapene 5047 henvendelser om misnøye med leveringskvalitet i perioden.
* Av disse var 65 prosent, altså 3638 tilfeller, henvendelser om spenningskvalitet.
* I 40 prosent av de 3638 tilfellene ble det påvist brudd på krav til spenningskvalitet.
* Sluttbruker ble utpekt som utbedringsansvarlig ved påviste brudd på krav til spenningskvalitet i kun 192 saker, totalt 11 prosent av tilfellene. Mens nettselskapet ble utpekt som utbedringsansvarlig i 1119 saker, totalt 63 prosent av tilfellene.
* I hele 51 prosent av tilfellene ble løsningen at det måtte gjøres forsterkninger i nettet.
* NVE skriver selv på sine nettsider at det er viktig at nettselskapene er bevisste på spenningskvaliteten i eget nett, og gjør nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende kvalitet hos sluttbrukeren.
* Denne kontrollen som ble publisert hos NVE i 2018 viste ifølge NVE at nettselskapene jevnt over har rutiner for å håndtere henvendelser om leveringskvalitet, men at flere selskap har hatt saker der forskriftsfestede frister for saksbehandling har blitt overskredet. Dette kan skyldes at årsaksforhold i enkeltsaker har vært vanskelig å avdekke, eller manglende etterlevelse av egne rutiner.
* NVE skriver i samme rapport at det er viktig at nettselskapene er bevisste på spenningskvaliteten i eget nett, og gjør nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende kvalitet hos sluttbrukeren.
* Det står at NVE vil vurdere å gjøre tilsvarende innsamlinger i fremtiden for å kunne følge utviklingen i omfang av henvendelser om leveringskvalitet fra sluttbrukerne, men nyere tall er foreløpig ikke offentliggjort.
Hele rapporten kan leses her: «Omfang av henvendelser om leveringskvalitet - Registrerte henvendelser hos norske nettselskap i perioden 2014-2016»
