Av: Kristin Gyldenskog
En av de viktigste oppgavene i Huseiernes boligpolitiske arbeid er å komme med innspill til statsbudsjettet. Det gjør vi ved å delta på høringer om regjeringens budsjettforslag i ulike stortingskomitéer. Disse høringene er viktige nå som budsjettet skal behandles i komitéene.
Huseierne har deltatt på høringer i fem stortingskomitéer; finanskomitéen, helse- og omsorgskomitéen, energi- og miljøkomitéen, kommunal- og forvaltningskomitéen og familie- og kulturkomitéen. Den siste har blant annet ansvar for forbrukersaker. Stortingskomitéene diskuterer statsbudsjettet frem til jul.
Dette er de 10 viktigste sakene vi tok opp i høringene på Stortinget1
1. Enova
Huseierne mener at målet for Enovas tilskuddsordninger må være å utløse tiltak hos mange, tiltak som ikke hadde blitt utløst uten støtteordningene. Derfor mener vi innretningen i tilskuddsordningene må endres. Slike endringer må innebære at det gis tilskudd til flere typer tiltak slik at det treffer flere husholdninger. Slik kan man få opp farten og volumet på viktige energieffektiviseringstiltak i folks boliger.
Huseierne mener derfor at mandatet til Enova må endres.
2. Fritak for merverdiavgift på isolasjon, vinduer og dører
Huseierne foreslår at innkjøp av isolasjonsmateriale, vinduer og dører fritas for merverdiavgift i en tidsbegrenset periode. Dette kan være med å utløse rask og nødvendig energioppgradering av boligmassen som i dag har de laveste energiklassene. Det er også ønskelig at det etableres en ordning for skattefradrag for håndverkertjenester knyttet til energieffektivisering.
3. Ordningen med strømrefusjon må forbedres
Huseierne mener innslagspunktet for strømrefusjonsordningen bør reduseres og at prisen utover innslagspunktet fullt ut tilbakebetales til husholdningene fra staten. Gjennom å gi 100% støtte og ikke 90% over innslagspunktet, skapes den forutsigbarheten husholdningene nå trenger.
Vårt konkrete forslag er å beholde prinsippene i dagens strømstøtteordning, men å senke innslagspunktet til 50 øre pr. KWh og at spotpris utover dette kompenseres fullt ut.
4. Økte bokostnader setter den norske boligmodellen under press
Det er krevende økonomiske tider for husholdningene med høye strømpriser, økte renter, vedlikeholdskostnader og kommunale avgifter. Som Huseierne tidligere har advart mot, øker kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig kraftig. Fra 2021 til 2022 steg bokostnadene med 18 prosent og den negative utviklingen kommer til å fortsette. Det kommer frem av Bokostnadsindeksen, laget av analysemiljøet Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseierne.
5. Bedre bankkonkurranse
Den største bokostnaden er rentekostnaden. Huseierne mener konkurransen mellom bankene er for dårlig. Dette fører til at boliglånskunder betaler for mye for boliglånene sine. Tiltak som vil styrke boliglånskundenes stilling og bidra til økt bankkonkurranse, og som vi ber komiteen bidra til at blir iverksatt, er:
- Forbedret renteinformasjon i Finansportalen gjennom bankers rapportering av gjennomsnittlige renter på utbetalte boliglån
- Rapporteringsplikt for bankene om hvilke geografiske områder de tilbyr lån i
- Krav til offentliggjøring av data som danner grunnlag for bankers beslutninger om tildeling av og prissetting av lån – kommunescore og områdescore
- Tydeligere plassering av ansvar for tilsyn og økt satsing på tilsyn til forbrukernes beste
Huseierne mener disse tiltakene vil styrke boliglånskundenes stilling og bidra til økt bankkonkurranse. Men for å lykkes, er man avhengig av at Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet får store nok bevilgninger til å følge opp dette.
6. Vann og avløp
En av de største bokostnadene er knyttet til vann- og avløp. I budsjetthøringene sa Huseierne ifra om at vi savner at budsjettforslaget inneholder noe om arbeid for å øke effektiviteten i produksjonen av vann- og avløpstjenester. Uten at staten tar en tydeligere rolle i hvordan vann- og avløpstjenestene skal organiseres og stiller krav til mer effektiv drift av disse tjenestene, frykter vi at gebyrveksten vil bli unødvendig stor og svært belastende for husholdningene i årene framover.
7. Heistilskudd og omsorgsboliger
Det er en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst ved at eldre kan bli boende i egen bolig og få pleie og omsorg her framfor å måtte flytte på institusjon.
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med tilskudd til heis og tilstandsvurdering. Tilsagnsrammen reduseres fra 55,6 mill. kroner til null fra 2023.
Heistilskuddet gjør at eldre kan bli boende lengre i sitt eget hjem. Huseierne ber komiteen opprettholde bevilgning til dette formålet på minst samme størrelse som for 2022.
Det blir stadig flere eldre her til lands. Likevel foreslår regjeringen en reduksjon i bevilgningen til sykehjem og omsorgsboliger. Bevilgningen bidrar til å løse boligutfordringer for grupper som ikke selv kan skaffe seg egnet bolig. Huseierne er kritisk til dette kuttet.
8. Bo trygt hjemme-reformen
Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om en Bo trygt hjemme-reform. Et av hovedmålene er at eldre skal få bo i egen bolig lengst mulig, dersom de kan og vil. Det tas sikte på å legge fram en stortingsmelding i 2023, med oppstart for reformarbeidet fra 2024.
Huseierne støtter opp om den kommende Bo trygt hjemme-reformen og har deltatt på to innspillsmøter. I statsbudsjettet foreslås det at reformperioden for den tidligere regjeringen Solbergs Leve hele livet-reform avsluttes ved utgangen av 2023 og 43 millioner kroner i redusert bevilgning knyttet til gjennomføringen av Leve hele livet-reformen. Huseierne mener det er viktig å opprettholde denne bevilgningen for å unngå stopp i dette viktige arbeidet til Bo trygt hjemme-reformen er i gang.
9. Startlån
Huseierne mener at Husbanken og bankene bør tilby førstehjemslån eller startlån til unge i etableringsfasen med langsiktige og gunstige vilkår, slik at flest mulig kan kjøpe sin første bolig.
10. Vi må vite hvor det er trygt å bo
Huseierne støtter regjeringens forslag til bevilgninger for å forebygge flom- og skredskader. Vi mener særlig kartlegging er viktig for å skape trygge boliger.