Kom rørsmellen i forkjøpet

Gå til hovedinnhold

Kom rørsmellen i forkjøpet

Følgeskadene fra vannlekkasjer kan bli store. Kommer du lekkasjen i forkjøpet, kan du slippe billig unna.

Å skifte ut rør i sameier og borettslag er en kostnad mange venter på. I etterkrigstiden ble det oppført mange boliger i Norge. Rørene i disse boligene begynner nå å bli 30 til 60 år gamle.  Rørbrudd og lekkasjer fra koblinger alene forårsaker skader for over 650 millioner kroner årlig i privatboliger, viser tall fra Finans Norge.  

– Når man tenker på at levetiden på avløpsrør er rundt 50 år, er det mange som begynner å nærme seg smertegrensen for hva rørene tåler. Man bør naturligvis ikke vente for lenge med å gjøre tiltak, sier Pål Harstad i SINTEF Byggforsk.  

Springer et rør lekk, kan kjelleren din være fylt med vann på en time. I fjor ble det registrert mer enn 180 vannskader daglig i norske boliger. Sintef anbefaler å skifte ut rørene lenge før den tekniske levetiden er oppnådd.

Hvem bør sjekke rørene?

Den vanligste årsaken til rørbrudd er slitasje og elde på gamle rør. Hvert år er det over 8 000 vannlekkasjer hjemme hos folk bare på grunn av dette. I tillegg kommer andre grunner som håndverkerfeil, lokal korrosjon og frost. Årlig er det 15000 – 16000 lekkasjer i innvendige vannrør i boliger, viser forsikringsstatistikken. Det er stor forskjell på epokene i Norge for hvor god kvaliteten på rørene er.  

– Rørene som ble brukt før krigen var faktisk ofte bedre enn de som ble brukt etter krigen. Da var det materialmangel og kvaliteten på det som ble brukt var merkbart dårligere i etterkrigstiden. Derfor bør alle som har rør fra denne perioden sjekke tilstanden dersom dette ikke allerede er gjort, sier Harstad.  

Én epoke skiller seg spesielt ut.  

Rørene som ble brukt fra 1965 og frem til midten av 70-tallet var lite bestandige.Rørene som ble brukt fra 1965 og frem til midten av 70-tallet var lite bestandige.– Fra 1965 og frem til midten av 70-tallet ble det brukt en type plastrør som var lite bestandig. Her er mye allerede skiftet, men bor man et sted hvor de originale fortsatt er i bruk bør varsellampene blinke, sier Harstad.

Det gylne triangel

Når man først sjekker, bør man sjekke tre viktige elementer. Skal man først sjekke er det viktig at man ikke bare sjekker avløpsrørene.  

– De tre elementene er avløpsrør, vannrør og membran. Disse tre henger så tett sammen at det er uklokt ikke å sjekke alt når man først er i gang. Det hjelper deg lite å gjøre store inngrep i avløpsrørene dersom du er nødt til å gjøre den samme jobben fem år senere med vannrørene. Sjekk derfor alt med en gang, sier Harstad.  

Oppstår det plutselige lekkasjer fra rør under trykk, blir følgeskadene store. Skader i avløpsrør fører ikke til like store skade som lekkasjer i vannrør.

Rørfornying eller utskifting

Hvilken metode man bør velge avhenger av hvilken type rør du skal gjøre noe med og hvor det skal jobbes.  

– Det vil alltid være hensiktsmessig å bruke «relining», altså det man til nå har kalt rørfornying, dersom rørene går utvendig. Da slipper man graving, og man slipper å ødelegge eventuelle utearealer eller infrastruktur. Spesielt i byområder med private stikkledninger som fører til det kommunale nettet er dette aktuelt. Dette kan i seg selv være kostbart og da er relining et glimrende alternativ, sier Harstad.  

Dersom du skal gjøre noe innvendig i et hus, kan det være mer hensiktsmessig å bytte rørene.

– Relining kan være kostbart å utføre innvendig. Er det særskilte årsaker til at man ønsker å beholde bygningsmassen uten inngrep, bør man vurdere relining. I en del bygg fra 70-tallet er rørene støpt på en slik måte at det må store inngrep til i bygningsmassen for at man skal kunne skifte. Da kommer man heller ikke unna dette alternativet. Men ellers, i boliger hvor bygningsmassen ikke på et eller annet vis er verdt å bevare kan det være mest aktuelt å rett og slett skifte ut rørene en gang for alle, sier Harstad.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Miljøgifter i støv

Les mer