Flere steder i landet finnes det bygningsvernsentre som kan hjelpe.

De fleste fylkene i landet tilbyr veiledning og hjelp til eiere av gamle hus gjennom lokale bygningsvernsentre. Her finner du fagmiljøer som vet det meste om eldre bebyggelse. Det største finnes på Røros.

- Etter at kopperverket gikk konkurs i 1977, kjøpte staten eiendommene til museale formål. Fagmiljøet sprang ut av Rørosmuseets behov for istandsetting av et tyvetall fredete hus, forteller avdelingsleder Berit Bakosgjelten. I dag er de 11 - snart 12 - ansatte med ulik bakgrunn og kompetanse. I tillegg til eiendommene etter Røros Kobberverk har de også ansvaret for Malmplassområdet og Storwartz- og Olavsgruveområdet. Bygningsvernsenteret driver også med rådgivning, kurs og informasjonsvirksomhet overfor private eiere av verneverdige hus.

Klimaet gir nye utfordringer

På Røros finnes det nærmere 100 fredete bygninger i privat og offentlig eie. Utfordringene er mange. Før var det stabilt kaldt hele vinteren igjennom. Nå kan det være minus 20 den ene dagen og pluss to den andre, og så fryser det kanskje til igjen den tredje. Klimaendringene merkes.

- Det fører til at is og snø tiner, takrennene fylles med vann som fryser til igjen. Særlig innbygde Berit Bakosgjelten er avdelingsleder ved Bygningsvernsenteret på Rørostakrenner, som det er en del av på Røros, byr på utfordringer. Vi varmer også boligene mer opp enn tidligere, og i mange hus er det betydelig varmelekkasje til loft. Never og torv er sårbare materialer, påpeker Bakosgjelten.

I bygningsvernsenteret på Røros har de høy kompetanse på istandsetting, men på landsbasis er det stor mangel på håndverkere som kan mer enn å tilpasse gipsplater; 4 – 5 000 håndverkere mangler, blir det antydet.

- Å bruke et tradisjonelt snekkerfirma til reparasjoner og vedlikehold på gamle hus kan bli trasig. Mye kan gå galt. Det er viktig å ha kunnskap om hvordan verneverdige bygninger skal forvaltes, sier Bakosgjelten. – Håndverkere som skal arbeide med verneverdige bygninger må kunne lese de gamle bygningene; tolke verktøyspor, lese materialbruk og byggemåter. De må også ha innsikt i vernefilosofi, bygningsfysikk og ulike istandsettingsmåter. Utdanningen i tømrerfaget har i liten eller ingen grad dette med seg.

- Unngå å male tømmer

- De største klimautfordringene finner man faktisk innendørs, påpeker bygningsantikvar og kollega Kolbjørn Vegar Os. – Både fuktighet og varme er voldsomt endret fra tidligere!

Mange er opptatt av naturmaterialer og misliker plast, men på bad og i andre fuktige rom kan plast være greit som dampsperre, mener han. Man MÅ ikke, men det kan være nyttig, understreker han.

Et laftet hus har ikke vegger som består av to sjikt, det er kun én stokk. Bruker man en diffusjonstett maling utvendig blir fuktigheten stående i tømmeret. Selv tjæreprodukter kan være for tette.

- Man trenger ikke maling på tømmer! Det gjelder også om man har en tømmerhytte. Maling skal hindre UV-strålene i å bryte ned det ytterste vedlaget, men det er ikke nødvendig å bekymre seg for det når veggen er 20 cm tykk, sier Os.

Vil du absolutt male veggene, anbefaler han komposisjonsmaling laget av rugmel, vann, salt og pigment, eventuelt et tynt lag ren tjære.

Møteplass

Bygningsvernsenteret på Røros skal være møteplass mellom forvaltning, håndverkere og huseiere. De arrangerer blant annet håndverksdager og møter med håndverkere.

- Morsomst er det når huseieren også blir interessert i materialbruken og de tekniske løsningene og Bygningsvernantikvar Kolbjørn Vegar Osblir med på istandsettingen, sier Os.

Bygningsvernsenteret er også behjelpelig med å lage tilstandsrapporter og kostnadsoverslag. Slike rapporter er nødvendig hvis man vil søke offentlige midler til istandsetting og reparasjoner.

- Vi kan finne ut hva som er årsaken til en skade, om skaden utvikler seg raskt eller langsomt, og hva som er mulig å gjøre. Vi kan som regel også si noe om hva det vil koste. Hos oss kan man også få hjelp til å fylle ut de nødvendige søknadspapirene, forteller Os. Bor man innenfor vernesonen på Røros, er hjelpen gratis. Ellers kan det koste mellom 5 000 og 20 000 kroner for en enkel rapport som gir grunnlag for å søke midler.

Litt ulik kompetanse

De ulike sentrene er ulikt organisert, og har forskjellig kompetanse. I Akershus gis det blant annet råd om ny bruk av gamle hus.

- Vi har for eksempel mange røde låver i vårt fylke, opplyser Ole Jakob Holt.

- På Sunnmøre er det lite laft, men vi er gode på tårn, kobber, blikkenslagerarbeider, glass, fresco, puss og maling. I tillegg har vi dyktige vindusreparatører og fagfolk som kan reparere blyglass, forteller Jorunn Monrad ved Jugendstilsenteret i Ålesund.

I Bodø har Åge Bergquist blant annet eksperimentert med tranmaling. Han måtte gå vitenskapelig til verks for å finne ut hvordan det ble gjort før. Brukte man sei eller torsk? Og hva slags temperatur fungerer best? Her arbeider man også med samiske bygg.

Harald Ibenholt hos Riksantikvaren påpeker at grunnleggende håndverksutdannelse i liten grad er rettet inn mot bygningsvern. Riktig vedlikehold og istandsetting er helt avgjørende for å ivareta bygningsarven.

- Derfor er bygningsvernsentrene et viktig ledd mellom offentlige myndigheter og huseiere. Terskelen for å oppsøke dem er lav, og de har en friere rolle i sin rådgivning enn det Riksantikvaren har, sier han. ngs@huseierne.no