Skred blir vanligere med klimaendringer

Gå til hovedinnhold
Et jordskred gjennom bebyggelse i Jølster kan være en konsekvens av manglende forebygging

Skred blir vanligere med klimaendringer

Uværet i Jølster tirsdag ettermiddag utløste flere jordskred midt i bebygde områder og 150 personer måtte evakueres. Til nå er en person meldt savnet.

I Norge er det vanlig å anta at høyere temperaturer fører til mer og kraftigere nedbør, og statistikken bekrefter dette. Nedbørsmengden har økt jevnt over hele landet. Størst økning finner en på deler av Vestlandet, der årsnedbøren har økt med 15 til 20 prosent i enkelte områder. Spesielt på Vestlandet ses tendenser til en tilsvarende økning også for de kraftigste nedbørshendelsene kan vi lese i en rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat fra 2011 (NVE, 2011). Skred blir ofte utløst av store nedbørsmengder, som i Jølster. NVE kan bekrefte på epost at skredfarekartleggingen for Førde og Jølster er overlevert kommunen, og at de kartene har identifisert mange av de samme skredbanene som var aktive det siste døgnet. Spørsmålet som naturlig nok stiller seg er om det tas nok hensyn til slike sannsynlige konsekvenser i byggetillatelser og beredskapsplaner.

Bekymret

Jan Erik Mardal som er Huseiernes distriktsleder for Sogn og Fjordane kan fortelle at situasjonen i området er uoversiktlig. Det er fortsatt usikkerhet knyttet personer som det ikke har vært mulig å komme i kontakt med.

- Vi vet også nå at en person dessverre er meldt savnet i raset, forteller han.

Huseiernes distrikstleder i Sogn og Fjordane er bekymret over situasjonen i Jølster.

Veiene i området er stengt, noe som gjør det vanskeligere å komme seg mellom Nordfjord og Sunnfjord, i og med at fylkesveien i Hyen i Gloppen også er stengt med store skader. Nye E39 langs Jølstravatnet som ble åpnet på forsommeren i år, er i noen områder vasket ut.  

- Når en forholdsvis ny vei vaskes ut, kan man stille seg spørsmål ved om konsekvensutredningen har vært god nok, sier han.

Det er to elveløp som har gått over sine bredder. En av disse, Årsetelva, skal ha blitt utbedret for to år siden av NVE forteller innbyggere. Mardal tror at konsekvensene kunne ha blitt enda alvorligere uten dette. Da elveløpene gikk over sine bredder gravde de nye elveløp. Han er bekymret for bebyggelsen som også hadde flere nye boliger, og som beboerne måtte flykte fra.

- Vi må sko oss for fremtiden, sier Mardal, og minner på at ved høye temperaturer med påfølgende lavtrykk, vil kraftig nedbør være en naturlig konsekvens.

Medlemmer i Huseierne får gratis juridisk rådgivning om bolig og eiendom.

Det er blitt våtere og villere

Allerede i 2007 skrev Hus & Bolig en stor artikkel som handlet om at et våtere og villere klima ville øke skredfaren i Norge. Da bodde over 100 000 mennesker i risikosonen for kvikkleireskred. Rissaraset i Nord-Trøndelag i 1978 førte til at 15 gårdsbruk, to boligeiendommer, ei hytte og et grendehus forsvant i leirmassene da et areal på 330 000 kvadratmeter kvikkleire raste ut i sjøen Botnen. Ett menneskeliv gikk tapt, og 32 mennesker mistet alt de eide og hadde.

Dette førte til en kartlegging av potensielt skredfarlige områder med kvikkleire. Resultatet viste at det var 1 500 soner med utrygg kvikkleire over til sammen rundt 500 kvadratkilometer, og da ble ikke soner under 10 mål tatt med i kartleggingen.

Husker du flommen i Kvam? Og vet du hva som regnes som naturskade, eller hvordan det takseres? Det kan du lese om her.

Løsmasse er en samlebetegnelse

Begrepet løsmasse benyttes om alle typer masser som ligger oppå fast fjell: stein, grus, sand, silt og leire, samt jordsmonn med høyt innhold av organisk materiale (torv og myr), eller masser som er deponert av mennesker. Som en presisering benyttes ofte i stedet egenskapsbeskrivende navn knyttet til løsmassenes dannelse, som f.eks. marin leire, morene, forvitringsmateriale osv. Løsmasseskred er fellesbetegnelsen for alle typer skred i slike masser. Løsmasseskred deles inn i jordskred, flomskred og kvikkleireskred (NVE, 2011).

Kvikkleireskred

Kvikkleire finnes hovedsakelig på det sentrale Østlandet og i trøndelagsfylkene, samt i Nord-Norge og i fjordarmer på Vestlandet. Kvikkleiren finnes bare i områder opp til marin grense, som er det høyeste nivået havet har stått. På Østlandet er dette opp til 200 meter over nåværende havoverflate. Det er særlig områder på det sentrale Østlandet og i trøndelagsfylkene som grenser mot vassdrag som er utsatt for kvikkleireskred.

Selv om et kvikkleireskred kan utløses av flom og erosjon, bør man også ved normalvær være oppmerksom på hva som foregår under og rundt huset, dersom man bor i områder med mye kvikkleire.

Mange huseiere opplever i nedbørsperioder og ellers at det kan være sig i grunnen under og rundt boligen. Dersom det for eksempel er sprekkdannelser i plenen bør man være oppmerksom og kontakte en sakkyndig i kommunenes tekniske avdeling eller be en geotekniker om å komme på befaring. Ofte er det ikke mye som skal til før det blir sig i grunnen. Feil i en byggekonstruksjon og for mye vekt på en terrengkant kan få store følger. En fagperson vil kunne se om det er snakk om et lite lokalt problem, eller om større masser vil kunne komme til å bevege seg.

Jordskred

Mens Østlandet og Trøndelagsområdene er mest utsatt for leirskred, er i prinsippet områder der terrenget består av bratte fjellsider med løsmasse utsatt for jordskred. Mange steder på Vestlandet er utsatt, men blant annet det store jordskredet i Hallingdal i 2007 viser at det kan være vanskelig å forutsi hvor de kommer, og kan være et resultat av risikofylte tiltak. Legger du en skogsbilvei med dårlig drenering i en skråning, vil det raskt kunne føre til skred ved store nedbørsmengder.

Mindre knauser og røyser som blir dannet ved bygging av hus eller boligområder kan sette seg i bevegelse ved store nedbørsmengder. Ofte kan enkle tiltak gjøre stor forskjell. Det er forholdsvis lett å bedre dreneringen av en vei. Også bygging av voller kan være et effektivt vern mot jordskred.

Steinsprang og fjellskred

Fjellskred og steinsprang er store og små utfall fra fjellgrunnen, som kan forårsakes av en rekke prosesser, som forvitring, vanntrykk og frost. Steinsprang utløses under alle fjellskrenter som er brattere enn 40-45 grader, og små steinsprang finner daglig sted i Norge. Fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi har hatt i Norge. Siden store fjellskred kan gå flere hundre meter utover flatt terreng og forårsake flodbølger, utgjør fjellskred en relativt høy risiko mange steder i landet selv om de er sjeldne. Nord-Norge og Vestlandet er utsatt. Statistiske beregninger basert på tidligere hendelser viser at vi i løpet av de neste hundre årene kan forvente to til tre store fjellskredulykker som hver vil kreve opptil 200 liv. De varslede klimaendringene vil kunne endre dette tallet i negativ retning fant vi i 2007.

Det er først og fremst kartlegging, overvåkning og gode varslingssystemer som er de viktigste tiltakene for å minske skadene ved fjellskred og flodbølger.