Grønne tak mot oversvømte kjellere

Gå til hovedinnhold

Grønne tak mot oversvømte kjellere

At vi får flere oversvømte kjellere grunnet ekstremt regn, vil forskerne i Trondheim nå prøve å begrense.

Intens lokal nedbør koster huseiere og utbyggere dyrt.

Derfor bygges nå landets første forskningsprosjekt for håndtering av overvann som kommer av ekstreme mengder regn.

Utprøvingen gjøres på et tak og skal de neste sju årene bidra til at fremtidens utbyggere “sikres” mot ødeleggelser ekstremregn kan medføre.

Nystartet 

Det er effekten av blågrønne tak det skal forskes på i første omgang. Spørmålet er hvor mye vann slike tak evner å holde tilbake fra avløp når det regner kraftig.

I begrepet blå-grønne løsninger ligger ikke bare tradisjonelt torvtak. Heller mer en tverrfaglig tilnærming av vannhåndtering og grønne områder i ett.

Tidligere behandlet ingeniører, planleggere og entreprenører “grønne løsninger” (hager, tak, terrasser, parkeringsplasser og andre grøntområder) for seg.

“Blå løsninger” (dreneringsystemer, dammer) ble behandlet separat.

– Forsøkene er tidlig i prosessen. Byggingen som startet nå tilrettelegger for forsøk. Målet er å teste eksisterende- og forske på nye løsninger. Det som er spennende starter først til våren, da vi legger de blågrønne delene av taket. Allerede nå har vi rutet opp tre felt på taket hvor selve forsøkene skal pågå. Feltene bygges slik at de blir avgrenset fra hverandre. Disse feltene er alt synlige på bildet, sier professor Tore Kvande.

- Økte krav

– Kommunene vil fremover stille tydeligere krav til håndtering av overvann for utbyggere og huseiere. Hvilke økonomiske effekter de ulike løsningene har for disse er det for tidlig å si. Bedre kunnskap om ulike løsninger gir bedre beslutningsgrunnlag og man kan se for seg at håndteringen av ekstrem nedbør blir lettere når man vet hvordan store mengder overvann kan håndteres. Slik det er nå, er kapasiteten på avløpsystemene sprengt mange steder i byer og tettbygde strøk, sier Berit Time.

Hun leder senteret “Klima 2050” som står for forskningen.

Berit Time og Tore Kvande leder an i forskningen på å begrense skader på bygg og infrastruktur forårsaket av ekstremregn.  Foto: SINTEF Byggforsk

Det forklares at “blå” tidligere var vann- og avløpsingeniørenes domene, mens “grønn” var landskapsarkitektens sfære.

– Framover må vi arbeide for en god kobling av begge fagene der vi ser hvordan tak kan utnyttes til å holde tilbake vann fra ekstremt regn, sier Time.

Tar tid 

Trondheim kommune eier forsøksfeltet som nå bygges på taket av Høvringen renseanlegg.

Forskerne installerer måleutstyr som henter resultat når regnet kommer.

– Vi vil trolig tilpasse og endre noe i Høvringen-prosjektet i løpet av prosjektperioden. Vi venter det vil gå et par år å få frem en god del resultater, sier Time.

– Vi skal opp med en meteorologisk stasjon og måleutstyr for vannmengdemåling. Utstyret skal vi bruke vinteren på å teste ut, pluss at vi får målt på «svart» taktekking som blir en referanse mot løsningene med blågrønt tak, legger Kvande til.

Svart er tak tekket med konvensjonelle materialer.



Stort program:

- Klima 2050 er et senter og program for forskningdrevet innovasjon finansiert av Norges forskningsråd og partnere. Sentrets målsetning er gjennom langsiktig forskning å redusere samfunnsmessig risiko forårsaket av klimaendringer med økt nedbør.

- SINTEF, NTNU, NGU og BI står bak og vil legge vekt på utvikling av fuktsikre bygninger. Videre fokus er håndtering av overvann og blå-grønne løsninger, samt tiltak for forebygging av jordskred utløst av vann. Også forbedrete beslutningsprosesser som sikrer klimatilpasning av bygg og infrastruktur er tema. Senteret skal søke løsninger for redusert risiko ved klimatilpassete bygninger og infrastruktur.

- 20 millioner kroner er budsjettert årlig, der halvparten kommer fra forskningsrådet, 25 prosent fra private partnere, mens offentlige partnere og forskningspartnere betaler resten. Etter starten i høst er rundt 20 prosjekter på gang.