Vil stoppe krangling om fuktproblemer

Gå til hovedinnhold
Å male over fukten løser ikke problemet.
FUKTPROBLEMER: Hvilke materialer bør byttes ut, og hvilke kan tørkes ut? Dette er blant tingene bransjen ønsker å bli enige om og sette en standard for.

Vil stoppe krangling om fuktproblemer

Hvordan bør fuktskader utbedres, og når er det egentlig tørt nok? Kranglene om dette er mange, dyre og ressurskrevende.

Sett at du har en fuktskade i kjelleren du fikk utbedret nylig. Til tross for at firmaet som utførte jobben påstår at alt nå er i sin skjønneste orden, lukter det fortsatt rart der nede, og du mistenker at ikke alt er som det skal. Kan du være sikker på at skaden er utbedret riktig og godt nok? Jo, da, alt er fint, nå, påstår firmaet. Men er det det?

225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også!

Konflikter

Kai Gustavsen i NAAF.

Kai Gustavsen. Foto: NAAF, Tore Fjeld.

- Det vi ser er at det er flere konflikter på disse områdene. Derfor har vi nå satt oss ned med et utvalg aktører fra hele bransjen og jobber med å lage en standard som beskriver hvordan fuktskader skal saneres. Flere blir også syke i boligen sin etter utbedring, forklarer fagsjef for inneklima i Norges Astma- og Allergiforbund, (NAAF), Kai Gustavsen.

Arbeidet skal resultere i en ny Norsk Standard, NS 3515. En NS er ikke en del av Teknisk forskrift, og er ikke påbudt og følge. Men det er en norm som en hel bransje innen et område blir enige om. For den jevne boligeier vil denne NS-en være svært nyttig å få inn i kontrakten med et saneringsfirma. Dersom det er en del av avtalen at standarden skal følges, vil både huseier og utførende ha en felles forståelse av hva fuktutbedringen faktisk innebærer.

- Dersom partene avtaler at NS 3515 skal følges når fuktskaden utbedres, vil det også i ettertid være ekstremt mye lettere å sjekke om arbeidet som er gjort faktisk er bra nok. Da vil vi kunne unngå en rekke krangler som det stadig er på disse områdene i dag, sier Finn Spjeldnæs, spesialrådgiver i OPAK.

Mer fornuft, mindre juss

Spjeldnæs ser «alt som går galt» når han er ute på befaringer, når han lager rapporter om skader for advokater og når han har rollen som fagdommer i rettssaker.

- Det hadde vært til alles beste om det ble brukt mer fornuft og mindre juss i saker som har med bygningsskader å gjøre. Denne standarden er forhåpentligvis et skritt i riktig retning, sier han.

Når det har oppstått en vann- eller fuktskade, er det gjerne mange aktører inne i bildet: Forsikringsselskapet er ofte førsteinstansen, i tillegg kommer gjerne takstbransjen, saneringsfirma og ulike håndverkere som skal gjenoppbygge etter at skaden er utbedret.

- Det er mange meninger om hvordan en fuktskade skal utbedres slik at det blir klart for gjenoppbygging i et tørt og rent område. Vi ønsker at alle som er inne i bildet skal være enige, og dermed ha et felles utgangspunkt for utbedringen, sier Gustavsen.

Forsikringskrangler

Ikke sjelden ender utbedring av vann- og fuktskader opp i krangling med forsikringsselskapet. Selv om hver sak vurderes individuelt, og nyansene vil variere mellom selskap og avtaler, er tommelfingerregelen at fuktskader som følge av sakte inntrengning av vann eller fukt ikke dekkes av forsikringen. Og i de tilfellene der skadeutbedring dekkes, kommer det ofte overraskende på forbrukerne at forsikringen kun dekker gjenoppbygging til byggets standard – ikke til dagens standard.

- Dersom utbedring av skaden, frem til det er klart for gjenoppbygging, i større grad skilles ut som et eget, tydelig trinn i prosessen, tror vi også at en del krangling mellom forbruker og forsikringsselskaper kan unngås, sier Spjeldnæs.

Standarden kommer til å inneholde informasjon om hvilke typer materialer som må fjernes hvis de har blitt fuktige, og hvilke som kan tørkes ut. Den vil også gi informasjon om hvor våte de ulike materialene må være for at de skal fjernes eller tørkes, og hva som er tørt nok.

- Dette er helsearbeid i praksis. Huseiere som utbedrer fukt- og vannskader skal slippe å gå og være usikre på om det er bra nok, sier Gustavsen i NAAF.

Standarden skal på høring i løpet av våren 2019. Den vil ikke gi anvisninger om gjenoppbyggingen, kun om når det er tørt nok og bra nok til å starte gjenoppbyggingen.