Tekst: Dag Erik Kongslie


– Kravet til minst 15 prosent egenkapital gjør at mange må ha foreldrehjelp. Dersom løsningen blir kausjon, er det viktig at foreldrene skjønner hvilke konsekvenser dette har og kan få for egen økonomi, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge.

Andelen som oppgir å ha stilt som kausjonister økte markert fra 2012-14 til 2015, i følge en undersøkelse TNS Gallup har utført for Finans Norge og forskningsinstituttet NOVA i høst. Med kausjon menes her både at kausjonisten garanterer at låntaker klarer å betale renter og avdrag, men også at kausjonisten stiller med tilleggssikkerhet – typisk i form av pant i egen bolig eller hytte (realkausjon).

Kausjon ofte avgjørende

Formålet med kausjon og realkausjon er at banken får en ekstra sikkerhet. Som regel er dette avgjørende for at boligkjøperen får lånet. I andre situasjoner kan en slik ekstra sikkerhet bety at lånekunden får en lavere lånerente enn han eller hun ellers ville ha fått.

– Kausjon vil derfor være en svært god hjelp for låntakeren. Samtidig er det viktig at kausjonisten fullt ut forstår hvilke forpliktelser og hvilken risiko dette innebærer, fremholder Staavi.

Den nye forskriften om forsvarlig boliglånspraksis slår fast at lånekunden i utgangspunktet må ha minst 15 prosent egenkapital. Dette kravet kan oppfylles med tilleggsikkerhet i form av kausjon eller realkausjon.

– Stigende boligpriser og egenkapitalkravet, gjør at mange må ha hjelp fra foreldre til å komme inn i boligmarkedet. Kausjon og realkausjon er, ved siden av rene pengegaver, de viktigste virkemidlene, sier Staavi, og viser til Finanstilsynets årlige boligundersøkelse, sist utført i høst: Den viser at bankene i år har innhentet mer tilleggssikkerhet enn tidligere år. For samlede nedbetalingslån som gikk over 85 prosent belåningsgrad, hadde bankene innhentet tilleggssikkerhet for 66 prosent av lånene.

Sammenlignet med årene 2012– 2014 har denne andelen økt med om lag ti prosentpoeng.

Vær klar over konsekvensene

Staavi påpeker at foreldrene i tilfelle kausjon eller realkausjon må gjøre en selvstendig vurdering av konsekvensene på egen økonomi, både på kort og lang sikt.

– Mye kan skje både med barnas og egen økonomi. Arbeidsledighet, samlivsbrudd og renteøkning vil som regel få alvorlige følger også for privatøkonomien, sier Staavi, og viser til tidligere undersøkelser som forteller at mange kausjonister angrer i ettertid.

– En sammenblanding av barnas og foreldrenes økonomi på denne måten kan også være kimen til konflikt. Derfor er det viktig at begge parter er inneforstått med hva det innebærer å stille som kausjonist, legger han til.