Ikke alle er enig i at roser betyr trøbbel. Arild Landsnes, innehaver av Landsnes planteskole i Asker, vil at vi skal slå i hjel den etablerte oppfatningen om at roser er så vanskelige.

- Det er de ikke, sier han, men gode roser kan være ganske vanskelig å få kjøpt. Planter du roser i hagen din etter hva du synes er vakkert har du 99 prosent sjanse til å mislykkes, hevder han. Katalogbildene fra hagesentrene viser riktignok vakre roser og gir noe informasjon om hvor de kan trives, men det er sjelden tilstrekkelig for å få et godt resultat. Det er heller ikke alltid like lett å finne frem til folk som kan hjelpe. Ved de store hagesentrene er det ofte stort utvalg, men dessverre vanskelig å finne betjening med fagkompetanse.


Drømmerosen

De fleste har klare forestillinger og forventninger til en rose. Rosen skal dufte, være vakker i farge og i form, den skal gjerne blomstre hele sommeren og helst være fylt. Vi tenker oss gjerne at den er rød, hvit, gul, rosa, eller oransje, har torner som stikker og grønne glinsende blader. Enten ser vi for oss en Tornerose-hekk, eller vakre stilkroser lik dem vi finner i blomsterbutikken.

- Jeg vil ha roser som overlever vinteren og er flotte i busken, de som har et vakkert løv, sier Arild Landsnes. En slik rose svarer kanskje ikke helt til forventningene det første året, men etter hvert utvikler den seg til et smykke i hagen. En rose skal være et digert troll, ikke en spinkel stilkrose, sier hageeksperten, som selv er svak for engelsk landskapsstil, tilpasset norsk klima. Han råder oss til å la det praktiske gå foran estetikken, først da blir det virkelig pent! Velg roser som kan overleve, trives og unngå sykdommer!


Gjør noen valg

Når vi kjøper roser handler vi i forhold til lommebok og estetikk.

- Du kan få en roseplante fra snaue kr 80,- og oppover, sier Landsnes. Det selges mest stilk- og klaseroser. De er jo pene, men det er de som får mest sykdom, og som gjerne fryser ned om vinteren. Det samme gjelder bunndekkeroser. Buskroser er til dels røffere. Du får ikke i pose og sekk. Hardføre roser som blomstrer hele sommeren, ikke blir syke og har nyper og bladverk med fine høstfarger, finnes ikke! Man må rett og slett gjøre noen valg. Hva prioriterer du? Når er du på ferie? Vil du se rosen blomstre? Kanskje bør du legge om ferievanene dine for å nyte blomstringen. Vil du ha enkle roser eller vil du ha fylte? Om du velger det siste, hvem skal da plukke opp alt drysset? Det er mye å ta stilling til.

Folk bør nullstille seg i forhold til roser, mener fagmannen, som oppfordrer oss til å la rosen tjene et formål. Bruk den i en hekk eller til å dekke en vegg mellom vinduer.


Unngå harry-farger

- Fjonge roser i pangfarger som du finner i katalogene og i blomsterbutikkene, blir ofte ”harry”, synes Arild Landsnes. I naturen er rosen rosa eller hvit. Velg roser innenfor rosaskalaen. Tenk ton-i-ton. Far varsomt med farger og bladverk. Selv den sarteste farge har spennende nyanser. Kanskje vil husfargen din være avgjørende for fargevalget. Se om det finnes andre planter i nærheten som du bør ta hensyn til. Det er i grunnen rart at folk sjelden tenker på design i hagen, mener Landsnes. Du vil vel ikke ha to forskjellige gardiner i samme rom?

Folk er for lite flinke til å trekke naturen inn i hagen. I naturen er alt nøye avstemt, i forhold til næring, lys, fuktighet og så videre. Slik bør vi tenke i hagen også. Rosene vil også vokse ujevnt i ulike hager. Derfor fungerer det sjelden å plante høye roser bak og lave foran. Har du store roser kan det være allright å blande.


Eksklusive eventyr

En rose kan dekke 3x10 meter og bli et eventyrlig skue. En klatrerose er egentlig en høy strantete buskrose. En rambler er et svært troll, en virkelig blekksprut av en plante, den egentlige klatrerosen, som hiver armene sine ut til alle kanter.

- Slike roser liker jeg, sier Arild Landsnes.

De sunneste rosene på markedet er ikke remonterende, det vil si gjenblomstrende. Gjenblomstrende roser må nesten alltid sprøytes. Derfor anbefaler Landsnes blant annet såkalte historiske roser.

- De historiske rosene har mer sjarm enn noen andre. De er imidlertid ikke remonterende. Derfor er det mange som velger dem vekk, fordi de synes at de blomstrer for kort. Det er riktig, men tenk på det skjønne bladverket resten av sesongen. Det eksklusive i hagen er gjerne det som blomstrer i fjorten dager. I en fin hage skal ting avløse hverandre. Vi må ta frem evnen til å sette pris på at året forandrer seg, at ting kommer og går. Mange av de beste rosene er de som blomstrer kort og er hardføre. De som blomstrer hele sommeren er ofte mindre hardføre, har mindre løv, drar på seg sykdommer fordi de bruker så mye energi på å blomstre. Min erfaring er at de som spør etter gjenblomstrende roser, gjerne er de som ikke kan noe om gjødsling, som vil gjøre lite, men ha det pent, altså de litt late hageeierne.

Roser som blomstrer lenge får ikke nyper. De som er ferdige med blomstringen sin tidlig, kan derimot få vakre nyper som pryder veggen din om høsten. Noen får også fine høstfarger i bladverket. De remonterende rosene må bruke kreftene sine på å blomstre hele sommeren og har ikke tid til slikt. En rose som har sin blomstringstid i begynnelsen av sommeren kan siden bli et raffinert  klatrestativ for en plante som blomstrer senere, for eksempel Klematis, sier roseeksperten, som råder oss til å investere i et blivende miljø i hagen.


Plassering i hagen

Roser trives på solåpne steder. Ingen roser trives i litt skygge. Ikke her i nord, vi må bruke det lyset vi har i den korte vekstsesongen. Folk vil ofte trosse naturen i hagen. Ikke gjør det. En god øst-eller vestvegg går bra, men tenk alltid på at rosen bør ha minst seks soltimer i døgnet. Husk også på at du må beregne en klimasone kaldere på nordsiden enn på sørsiden av huset ditt.

Som andre planter er roser ulikt hardføre i ulikt klima. Det er utarbeidet sonekart over klima i de ulike områdene i landet. Her er hardførheten gradert fra 1-8. Er du i tvil om hvilken hardførhetsgrad som gjelder der du bor, bør du forhøre deg med et lokalt hagesenter.

For å legge best til rette for at rosen skal trives år etter år er det en fornuftig regel å beregne minst en klimasone høyere enn der du bor om du skal plante lave roser, mens for høye roser kan det være lurt å beregne to klimasoner høyere.

I mildt klima vil rosene blomstre lenge, men er ofte utsatt for sykdom. I kaldere klima med moderat nedbør blir forholdet motsatt, med kort blomstring, men lite sykdom.


Planting

Rosen må ha god plass til røttene. Til små roser holder det å grave et hull på 40 x 40cm. Til klatreroser og ramblere må du grave 60x60cm, mens øvrige roser greier seg med 50 x 50 cm.
I dette hullet skal du ha en god blandingsjord.

- Første bud er kompostert kugjødsel, sier Landsnes. Den må bestå av 80 prosent kugjødsel og 20 prosent annet materiale. Dette er å få kjøpt i alle hagesentre, men se nøye på varedeklarasjonen. Her er det mange variasjoner.

Hvis jorden din er tung bør du blande inn sand. Ikke bruk torv! Den torven som du får kjøpt i sekker på hagesentrene har ingen næring, så de pengene kan du spare, opplyser Landsnes. Bland godt. Nå kan du sette planten i hullet. Podningsstedet eller forgreiningspunktet skal ligge 7 – 10 cm under jordoverflaten. Såpass mye av den grønne delen må være under jorda, i tilfelle frost. Fyll jordblandingen fint inntil planten. Ikke tråkk! Da ødelegger du jordstrukturen, som skal være luftig og fin.

- Når du har fylt trekvart med jord kan du vanne litt, helst med temperert vann. Det er ikke nødvendig å vanne i bunnen av hullet før du planter, slik mange gjør. Folk vanner helt til Kina, men planten får ingen nytte av det. Så etterfyller du med jord og klapper den pent til. La jorda pakke seg selv.

Senere må du gjødsle noen ganger til med tørr strøbar naturgjødsel, eller en gang med langtidsgjødsel. En god regel er ikke å gjødsle etter St. Hans. Da er det naturlig å avslutte vekstperioden. Bare ettårige vekster og plen kan gjødsles utover sommeren

Det er ikke nødvendig å beskjære roser som du får kjøpt i dag, sier Landsnes. Det kan du vente med til neste år, men følg det gamle rådet om å vente til bjørkeløvet er som museører, altså når det er telefritt, sier Arild Landsnes.