Terrassevarmere: Slik velger du riktig

Gå til hovedinnhold

Terrassevarmere: Slik velger du riktig

Markedet har et rikt utvalg av terrassevarmere, men hvordan velge akkurat den som passer til din terrasse og ditt forbruk?

En terrassevarmer kan gjøre den kjølige sommerkvelden mer behagelig Foto: Hageland.no
En terrassevarmer kan gjøre den kjølige sommerkvelden mer behagelig Foto: Hageland.no

Vi elsker å sitte ute om sommeren, men den norske sommeren kan være av varierende kvalitet, og ofte altfor kort. Har man ikke utepeis, kan en terrassevarmer være løsningen. Det finnes uendelig mange forskjellige produkter på markedet. Hvilke egenskaper er det viktig å ta hensyn til? Jogrim Aabakken er testansavarlig i Forbrukerrådet og har tatt et dypdykk i markedet.

- Erfaringsmessig er det svært store kvalitetsforskjeller, forteller Aabakken.  Kvaliteten på varmeelementet vil ha minst like stor betydning for levetiden som hvilken teknologi du velger, fortsetter han.

Medlemmer i Huseierne får gratis juridisk rådgivning om bolig og eiendom.

Korte, middels- eller lange bølger

Terrassevarmere kan deles inn i tre hovedkategorier: Kortbølge, mellombølge og langbølgevarmere kan Aabakken fortelle. Han råder imidlertid til å unngå langbølgevarmere som vil ha liten effekt med mindre man installerer dem innendørs, og anbefaler derfor kortbølge- eller mellombølgevarmere på en terrasse.

- Så må man også ta hensyn til hvordan terrassen er laget, forteller han.

Hvis terrassen har ly for vær og vind, med vegger og overtak, vil en mellombølgevarmer normalt være det beste valget, mener Aabakken. Den har dessuten et mer dempet lys og lunere varme. Er det mye trekk, eller vind på terrassen, vil derimot en kortbølgevarmer gi mest opplevd varme. Også monteringen vil avgjøre hvor lunt du vil få det. Som en grunnregel vil man sannsynligvis få mer utbytte av to relativt svake varmere enn med en kraftig varmer mener han, da man kan få inn strålevarmen fra ulike vinkler.

- Man bør også tenke på strømforsyningen, og hvilken strømkurs terrassevarmeren skal kobles til, påpeker Aabakken, som understreker at en kurs på 16 ampere maksimalt kan belastes med 3 680 watt, mens en kurs på 10 ampere maksimalt tåler 2 300 watt.

- Vær også klar over at mange kortbølgevarmere trekker voldsomt med strøm i oppstartsøyeblikket, og derfor krever en såkalt treg sikring, tilføyer han.

Levetid

Økt temperatur på varmeelementet gir økt lysstyrke, og i tillegg vil økt temperatur gi redusert levetid. Arbeidstemperaturen på terrassevarmerne varierer kraftig avhengig av hvilken bølgelengde som ønskes oppnådd, men ligger vanligvis mellom 800 og 1 600 grader. Levetiden er svært avhengig av kvaliteten på varmeelementet. En god mellombølgevarmer vil kunne ha en levetid på mellom 6 000 og 12 000 timer (250-500 døgn), mens en kortbølgevarmer basert på halogen-teknologi vil ha en forventet levetid på rundt 5 000 timer. En kortbølgevarmer uten halogen-teknologi fraråder Aabakken på det sterkeste.

- Vær også oppmerksom på at terrassevarmere ikke er glade i brå bevegelser eller vibrasjoner, noe som vil kunne forkorte varmeelementets levetid i betydelig grad, understreker han.

Levetiden vil også påvirkes av om terrassevarmeren er utsatt for vær og vind, slik at det vil være avgjørende, om den ikke er beskyttet, at både reflektor og innkassing er i aluminium, rustfritt stål eller andre materialer med høy vann- og UV-bestandighet.

Vedlikehold

- Hvis en terrassevarmer må kastes fordi varmeelementet er gått, er jo det negativt både for lommebok og miljø, sier Aabakken, og anbefaler å undersøke om varmeelementet kan skiftes før man handler.

Undersøkelser Forbrukerrådet har gjort viser at mange modeller ikke gir kunden denne muligheten. I så fall må man bruke en fagmann, noe som vil bli kostbart. Det kan også vise seg å være vanskelig å få tak i nye elementer. Derfor anbefaler Aabakken å undersøke om varmeelementer er tilgjengelig til valgte modell.

Sikkerhet

Mange velger fastmonterte terrassevarmere, men fordelen med de frittstående modellene er selvsagt at de kan flyttes rundt etter behov. Terrassevarmere kan bli veldig varme, og det er derfor viktig å være klar over at det vil være en velterisiko knyttet til frittstående modeller.

- Kjøp aldri en frittstående terrassevarmer uten en innretning som kutter strømmen om varmeren skulle velte, oppfordrer Aabakken.

Et velt vil også kunne føre til at varmeelementet ryker. Frittstående modeller risikerer også i større grad enn fastmonterte varianter å utsettes for vibrasjoner, noe som kan forkorte varmeelementets levetid.

- I tillegg bør man være oppmerksom på at lavt plasserte modeller kan være en risiko for barn og dyr også uten at de velter, forteller han.

En seriøs produsent vil angi minimumsavstander til vegger og tak, samt minimum monteringshøyde, slik at varmeren ikke utgjør en risiko for brennbare materialer, og man bør være oppmerksom på at de fleste terrassevarmerne skal monteres horisontalt.

Bonus

Mange terrassevarmere leveres uten støpsel, og mangler også strømbryter. De fleste har heller ingen effektregulering og opererer derfor med full styrke hele tiden. Med tanke på at utetemperaturen varierer, vil det selvsagt være en fordel å kunne regulere varmerens effekt, i tillegg vil det også være gunstig med tanke på strømforbruk og miljø.

- Heldigvis finnes det avanserte modeller som er utrustet med både strømbryter og reguleringsmuligheter, avslutter Aabakken.

Dette bør du vite:

IP står for International Protection og IP-klassene betegner kapslingsgrad/tetthetsgrad for elektrisk utstyr. Skalaen angir hvor godt utstyret er beskyttet. Den beste oppnåelige IP-graden er IP68. Hvis en X erstatter første eller andre tall betyr det vanligvis at det for det aktuelle produktets vedkommende ikke finnes krav til kapslingsgrad på det området som er beskrevet med X.

Første siffer – gjenstander/partikler

0 – Ubeskyttet

1- Beskyttet mot diameter inntil 50 mm

2- Beskyttet mot diameter inntil 12,5 mm

3- Beskyttet mot diameter inntil 2,5 mm

4- Beskyttet mot diameter inntil 1 mm

5- Støvbeskyttet

6- Støvtett

Andre siffer – vann

0 – Ubeskyttet

1 – Beskyttet mot vertikale drypp

2 – Beskyttet mot vertikale drypp når utstyret har inntil 15 grader helningsvinkel

3 – Beskyttet mot drypp som faller med en vinkel opp til 60 grader

4 – Beskyttet mot sprut fra alle kanter

5 – Beskyttet mot vannsprut fra alle kanter

6 – Beskyttet mot kraftig spyling fra alle kanter

7 – Beskyttet for å tåle kortvarig neddykking i vann

8 – Beskyttet for å tåle varig neddykking i vann

Kilde: Forbrukerrådet

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Hvordan skal fremtidens strømstøtte se ut?

Les mer