Huset som opprinnelig er bygget i flere etapper mellom 1850 og 1930 fortjente ordentlige møbler.

- Jeg gjorde som mange andre og kikket til utvalget som fantes i Sverige. Der endte jeg opp med spinkle klappstoler og et bord i furu som ble malt med linoljemaling, forteller han.

225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også!

Jakten på hagemøblene

Var det virkelig slik at det ikke fantes noen egen tradisjon for hagemøbler i Norge, spurte han seg. De mange og påkostede hageanleggene rundt på velholdte gårder og i villahager på Hedemarken hadde vel ikke stått uten møbler?

- Selvfølgelig hadde de ikke det, og jeg visste strengt tatt bedre, sier han, og husker sine besteforeldres hagemøbler som var produsert i lokale snekkerverksteder.

Med en magistergrad i nordisk arkeologi, og et yrkesliv preget av arbeid med kulturarvsrelaterte spørsmål, ble det naturlig å «grave». Han rotet rundt i kjellere og på loft, i låver, uthus og gamle hager, og i kasser med gamle bilder.

Stor variasjon

Han fant en stor variasjon av hagemøbler, trolig inspirert fra reiser, postkort eller blader. Møblene ble gjerne produsert av lokale snekkere, og det var enkle typer, men også fint håndverk. Tresortene varierte mellom gran, bjørk, furu og i noen grad eik og teak for folk som hadde råd til det.

Muligens ble noen av møblene bestilt av velstående villaeiere som ville ha det samme som de hadde sett på reise, kanskje hadde de tatt med seg et møbel hjem for å kopiere det, men det er ikke utenkelig at lokale, kyndige snekkere kunne ha fått inspirasjon fra blader og postkort heller tror han.

Gamle bilder av fordums hageliv viser også at møblene de fleste steder var noe som ble hentet innenfra.

- Pinnestoler og taburetter fra kjøkken og gang ble satt sammen med et enkelt bord og dekket med kaffekopper og pjolterglass. Når glasset var tomt og dagen endt, ble alt båret inn igjen, sier han.

Hos besteforeldrene husker han en salig blanding av lange benker til store lag, runde skiferbord, kurvstoler og dekks-stoler.

- En benk jeg selv har arvet, har et understell av jern som skal illudere grener med treverk i rygg og sete. Den ble produsert ved Moelven Jernstøperi i 1920-årene, forteller han.

Nådeløs etterkrigstid

Etterkrigstiden var nådeløs mot gamle hagemøbler. Møblene ble sakte, men sikkert erstattet, først av enklere tre og metallmøbler, senere av nostalgiske kopier importert fra over grensen eller fra lavkostland. Så kom plasten.

Det meste av møblene fra besteforeldrenes hage forsvant i løpet av barndommen hans, nedslitt og ødelagt av vær og vind, og kanskje havnet de til slutt på et bål.

Han skjønte at for å få hagemøbler som ville vare, så måtte han lage dem selv. Da grunnla han Disen Kolonial tremøbler, et navn som stammer fra farens kolonialhandel på Hamar og som ble drevet i 40 år. I samarbeid med møbelsnekker Thomas Arthur Andresen, produserer han modeller i god og solid norsk håndverkstradisjon inspirert av de gamle møblene han har funnet. 

Kvalitet står hjertet hans nært, og de solide utgavene av tradisjonsmøbler er laget av heltre. Hel ved med andre ord. Hvert møbel har en historie som navnet det har fått forteller litt om.

- Nå har vinden snudd, mener Harby, og tror at miljøtankegangen og tradisjonsbevisstheten også innhenter norske hager.

Variert kundegruppe

- Det er folk fra min egen generasjon som gjerne vil ha tilbake det de selv har vokst opp med, men det er også yngre mennesker som for eksempel ønsker seg slike møbler i bryllupspresang, sier han.

Det tror han skyldes at folk er leie av dårlige stilkopier fra utlandet, og at stadig flere ønsker å se helheten mellom hus og hage.

- Møblene skal være gode å ta på og bruke, de skal være solide og vare lenge, og de skal være pene å se på. Våre møbler har personlighet, avslutter han. kgd@huseierne.no