Det norske klimaet har vanligvis mye nedbør, noe som gjør at utvaskingen av næringsstoffer av jorda er stor og gjør den surere. For at planter skal utvikle et størst mulig rotsystem som kan ta opp vann og næring må pH-verdien i jorda være rundt 6. En pH-verdi under 6 gjør rotsystemet mindre fordi det mangler næringsstoffer til plantene, og plantene blir mindre livskraftige. Vokser gresset dårlig, vil mosen ofte ta over. Kalk vil ikke fjerne mosen, men den vil gi gresset bedre vekstbetingelser slik at gresset lettere kan overvinne mosen.

Bli medlem i Huseierne og få fem utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff.

Sjekk pH-verdien

Det er viktig å huske på at plantene dine kan ha forskjellige behov. Hva som er en ideell pH-verdi for sunn plantevekst, varierer med jordtype og planteslag kan vi lese på nettsiden Agropub, et nettsted med fagstoff om økologisk landbruk. Der presiseres det at i mineraljord trives de fleste jordbruksvekstene best ved pH 6,0-6,5. Et generelt råd for grønnsaker er pH mellom 6,2 og 6,7, mens for potet vil den ideelle pH-verdien være mellom 5,5 og 5,8.

Produktsjef i Felleskjøpet, Ragnar Dæhli mener at poteter bør ha den samme pH-verdien som for gress, altså en pH på 6. Derimot bør man unngå surjordsplantene.

- Vær oppmerksom på surjordsplanter som for eksempel Rododendron, eller hageblåbær som trives best med en lav pH-verdi, understreker han.

En surjordsplante vil trives med en pH på rundt 4,5.

En pH-test eller kalktest vil du som regel finne i hagesentre og forretninger, men slike produkter selges også i nettbutikker. Det første settet vi fant ved søk på nettet kostet rundt 130 kr for 10 tester. Med et slikt sett vil du enkelt kunne måle verdien i jordsmonnet alt etter ditt behov.

Kalkingsråd

Felleskjøpets hagekalk (dolomittkalk) er granulert, det vi si at den er formet som små kuler og enkel å spre jevnt. For å holde kalktilstanden vedlike trenger du ifølge Dæhli en sekk på 20 kg per 400 kvadratmeter plen. Dersom jorda er sur vil en sekk per 100 kvadratmeter øke pH i jorda med rundt 0,2 pH-enheter.

- Det er vanligere at det mangler kalk i jorda enn det motsatte, sier Dæhli.

Lav pH vil føre til en slags forgiftning og føre til at gressrøttene utvikler seg dårlig og ikke klarer å ta til seg næringsstoffer og vann.  

- Det beste er å kalke på vår og høst, både fordi vi oftere har nedbør i disse årstidene og fordi vi unngår at kalken blir liggende synlig på plenen, men heller løses opp i jordlaget, sier han.

Dessuten vil et lag med kalk på den siste snøen og isen gjøre at den forsvinner raskere.

Hjemmelaget kalkforbedring

Bor du ved kysten og har tilgang til skjell, eller spiser du mange egg i løpet av året?

- Plukk skjell og spar på eggeskallene, sier rådgiver i Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk), Kirsty McKinnon.

Selv sparer hun på eggeskallene som hun knuser så smått hun kan, og bruker det i grønnsakshagen. I følge en studie utført i regi av Norsk landbruksrådgivning Viken, har eggeskall en like bra kalkeffekt som dolomittkalk, men resultater kan tyde på at eggeskall kan være mer plantetilgjengelig enn kalk fra fjell.

Sterkt forvitrede, tynne og skjøre muslinger, skjellsand av koraller og kalsifiserte alger løser seg ganske raskt i jorda og har dermed en forholdsvis hurtig kalkvirkning. Slik skjellsand inneholder ofte også magnesium, og har en kalkvirkning som er fullt på høyde med kalkstein og dolomitt. Skjellsand av tjukke skjell med perlemorglans er svært tungt løselig, og har en langsiktig kalkvirkning. I tillegg til kalsium inneholder skjellsand større eller mindre mengder magnesium og andre mineraler. De porøse skallene kan også være med å bringe luft inn i ei tett jord, og grov skjellsand kan brukes som jordforbedrer på myrjord, kan vi lese på Agropubs nettsider.

For å redusere faren for at næringsstoffer vaskes ut av jorda, har McKinnon noen enkle råd.

- Dekk til blomsterbed og grønnsakshage på høsten med hageavfall som løv og planterester, og spar gressklippet til det samme på sommerstid, sier hun.

Har mosen tatt over?

Mosen trives i godt lys. Lar du det være litt lengde på gresset, skygger det for mosen.

- Svært kort klipping når en går inn i en tørkeperiode gir en lang periode med lys, og derfor er det særlig problematisk å klippe kort når gjenveksten er svak, sier Dæhli.

På skyggefulle steder, for eksempel på nordsiden av huset eller i ly av en stor hekk kan det være vanskelig å få gresset til å gro.

- Der bør du så plenfrø som er spesialtilpasset for skygge, sier Dæhli, og anbefaler en frøblanding som inneholder for eksempel sølvbunke og markrapp.

Han råder til å bruke ei jernrive for å rake vekk noe av mosen, og samtidig sørge for å lage hull i jorddekket slik at frøene kommer i kontakt med jordsmonnet for å spire. Da vil gresset sakte men sikkert få overtaket på mosen.

Skal du anlegge plen?

Dæhlis råd til deg som skal anlegge plen i vår er å blande kalk i jorden før du sår plenfrøene. Du må heller ikke glemme å gjødsle, noe som er en forutsetning for å etablere plen.

- Da gir du plenfrøene en god start, og du vil ganske sikkert få et godt resultat, avslutter han. kgd@huseierne.no