Det var juni 2017. Solen skinte, og Arne Lambech og kona skulle til å dra på hytta. De skulle bare få spist lunsj først. Siden været var så fint, bestemte de seg for å spise ute denne dagen. De diskuterte hvor de skulle dra, og bestemte seg for å reise til Hvervenbukta.
– Tenk om vi heller hadde valgt et av de andre stedene i nærheten; Sæter på Nordstrand eller Ekebergrestauranten, for eksempel. Da hadde jeg blitt spart for mange bekymringer – og ikke minst hadde jeg spart en masse penger, sier Lambech, lett oppgitt.
På cafeen de valgte seg ut på Hvervenbukta møtte Lambech en gammel klassekamerat han ikke hadde sett på lenge. De kom i snakk mens de satt og nøt sjøutsikten.
– Jeg sa: Tenk å ha sånn utsikt! Da svarte min klassekamerat at han hadde det fra sitt stuevindu, – og at naboleiligheten i sameiet skulle legges ut for salg. Hvis jeg var kjapp kunne jeg kanskje sikre meg den.
 

Sjøutsikt

Etter lunsjen kunne ikke Lambech få tanken på leiligheten med sjøutsikt ut av hodet. I stedet for å reise på hytta kontaktet han selgeren og fikk komme og se leiligheten allerede samme ettermiddag. Den hadde ett soverom mindre enn Lambech sin; den hadde eldre kjøkken og færre kvadratmeter. Men den hadde en fantastisk sjøutsikt, en enorm takterrasse til disposisjon og bare noen meter ned til vannet.
– Jeg elsker å bade, og fra denne leiligheten kunne jeg rusle ned og ta morgenbad! Vi kunne også lett få båtplass, og jeg tenkte at om vi sikret oss denne leiligheten kunne jeg slutte å drømme om hytte ved sjøen, noe jeg har ønsket meg i alle år, sier Lambech. Kona var langt fra like entusiastisk.
– Men hørte jeg på henne? Nei. Jeg hadde falt pladask, sier Lambech.
Forlokkende sjøutsiktFORELSKET: Sjøutsikten og takterrassen var forlokkende.
 

Tabbe på tabbe

 
I stedet for å stoppe opp, trekke pusten og høre på kona som syntes det hele gikk alt for fort, fulgte Lambech opp med det han selv beskriver som to tabber allerede neste dag.
– Den ene var å la meg styre av en impuls. Den andre var at jeg ba megleren som skulle selge drømmeleiligheten om å taksere min leilighet, sier Lambech. Megleren møtte opp på kort varsel, og ga leiligheten til Lambech høy takst.
– Hun sa at jeg bare kunne gi henne nøkkelen, så skulle hun selge den på null komma niks. Men hun ville jo selvsagt bare få solgt den andre leiligheten så raskt som mulig, og så jo hvor ivrig jeg var etter å kjøpe, sier Lambech. Etter møtet med megleren var han imidlertid svært optimistisk. Han reiste til hytta, ringte banken, og fikk muntlig godkjennelse av lån og mellomfinansiering; det skriftlige tilsagnet kom neste morgen. Det var en fredag.
– Så satt vi da, på hytta, og visste at det var visning på leiligheten kommende tirsdag. Leiligheten lå ute til 8,2 millioner. Jeg ringte min kamerat i området og spurte hvor mye han trodde jeg måtte opp med dersom jeg bød før visning. Han anslo en 100 000 – 150 000 kroner. Jeg diskuterte litt med kona, og til slutt ble vi enige om å legge inn et bud på 8 350 000 kroner. Det var klokka ett. Vi satte frist til klokka fire på ettermiddagen. Vi trodde aldri selger ville godta budet, sa Lambech.
Men så gjorde han altså det. Få minutter før fire tikket beskjeden inn på Lambechs telefon.
– Så satt vi der, da altså, med to leiligheter en fredag ettermiddag. Mandagen samme uka hadde ikke boligkjøp vært i tankene våre engang, sier han.
 

Fikk ikke solgt

 
Så gikk det slag i slag. Den gamle, flotte leiligheten måtte tømmes for det meste og styles før fotografering, annonsering og visning. Møbler og innbo som var til overs ble satt i en lagercontainer. I tillegg var det ting som måtte ordnes før innflytting i den nye leiligheten:
– Vi hadde ikke sjekket så godt og nå viste det seg at det var en sprekk i pipeløpet. Det sto dog i prospektet, men det hadde jeg lest vel fort. Ved boligkjøp tidligere har vi alltid hatt med en venn av meg som er bygningskyndig for å være sikker på å unngå slike overraskelser. Nå hadde jeg ikke hatt tid. Vi bestilte nyinstallasjon av peis til 120 000 kroner.
Det ble juli og snart august, visninger ble holdt og det var flere interessenter, men ingen la inn bud på leiligheten som skulle selges. Lambech betalte seg ut av avtalen med megler, fant en ny megler, fikk ny takst og nye mennesker på visning – men ingen bud. Det ble september. Overtagelsesdatoen for den nye leiligheten nærmet seg. I forkant av leilighetskjøpet hadde Lambech påtatt seg ekstra forelesninger på BI, der han jobber som foreleser, noe som forhindret at han gikk for mye i minus. Det ble begynnelsen av oktober. Det ble mange våkenetter: Hva om de ikke fikk solgt? Hvor lenge kunne de sitte med to kostbare leiligheter? Når kommer banken på banen og lurer på hva som skjer?
 
Arne Lambech Arne Lambech.

Stopp

 
– Noen dager før overtagelsen sa kona stopp. Hun ville ikke flytte. Den nye leiligheten hadde skaffet oss så mye bekymringer og bryderi, og siden vi ikke fikk solgt den gamle, fikk vi fortsette å bo i den. Jeg var enig, og så gikk vi tilbake til megleren som hadde solgt oss drømmeleiligheten og ba henne finne tilbake til gamle interessenter, sier Lambech.
Som slik endte opp med å legge den nye leiligheten ut for salg. Oktober kom og gikk. I november ble den omsider solgt.
– Prisen ble lavere enn vi hadde gitt for den, for markedet høsten 2017 hadde sunket i mellomtiden. I tillegg hadde det gått en masse penger til meglertjenester – minst hundre tusen bare til tjenester som ikke engang hadde ført til noe salg, og penger til den første megleren for å løse henne fra oppdraget – samt penger til lagring av møbler og innbo, og så var det den peisen, da. Den fikk vi heldigvis avbestilt like før arbeidet skulle begynne. Vi slapp å betale, men depositumet var det jo bare å vinke farvel til, sier Lambech. En betydelig sum i dokumentavgift gikk også fløyten. Lambech anslår å ha tapt flere hundre tusner.
– Det ironiske er at jeg, av alle, som foreleser på BI i blant annet dyre kontraktskjøp, burde ha visst bedre, sier Lambech i ettertid. Han bruker nå sin egen historie i undervisningen.
– Jeg prøver å prente det inn i studentene, at høyrisikokjøp krever tid og nøye vurderinger.
Lambech og kona har nå ingen flytteplaner.
– Nei, nå blir vi der vi er. Vi er i grunnen fornøyd med å bo i denne gamle, flotte leiligheten.
 

Impulsstyrt

 
Sjåstad.Hallgeir Sjåstad.Når en siviløkonom, som til daglig foreleser om risiko ved kontraktskjøp, kjøper leilighet hals over hode – hva er det da egentlig som foregår? Og har vi vanlige dødelige da noe håp om å kunne ta bedre beslutninger? Psykolog og forsker ved Norges Handelshøyskole Hallgeir Sjåstad forklarer at om man lar impulsene styre, hjelper det lite hva slags utdannelse og faglig bakgrunn man har. Impulstenkningen fungerer på samme måte hos de fleste av oss:
– Når man handler på impuls så fokuserer man på hva man vil, og ser typisk for seg et «best case»-scenario. Vurdering av hva man bør gjøre, for eksempel ved å ta hensyn til risiko og hva som kan gå galt, krever mer langsom og systematisk tenkning. Ved å stoppe opp og tenke seg om en ekstra gang kan man dra beslutningene sine et godt hakk i mer realistisk retning, selv om vi nok aldri blir perfekt rasjonelle. Dersom man ikke gjør dette, men handler på impuls, så hjelper det lite hvilken faglig ekspertise man har – i disse tilfellene er psykologer og økonomer sannsynligvis like «nærsynte» og irrasjonelle som befolkningen ellers, sier Sjåstad.
 

To boliger i fallende marked

 
En av tingene Lambech ikke tok seg tid til å tenke igjennom var risikoen for å bli sittende med to leiligheter i et ustabilt og fallende boligmarked. Det er mange som frykter dette scenarioet: Hva om jeg kjøper først og ikke får solgt? Er det smartere å selge først? Men hva om jeg da ikke finner en bolig jeg vil ha?
– Folk spør meg alltid om de bør kjøpe eller selge først. Dette er en vanskelig vurdering. Om du selger først vet du akkurat hva du har å rutte med, og du risikerer ikke å bli sittende med to boliger. På den andre side er det risikabelt i forhold til om du klarer å få kjøpt den boligen du faktisk vil ha i tiden frem til overtagelse på din solgte bolig. Det sier boligkjøpsrådgiver hos Krogsveen Trude Larsen, som også driver bloggen «Boligdama». Hun påpeker at dersom man setter seg inn i boligmarkedet, sørger for å ha alt ordnet med banken og har en realistisk og nøktern verdivurdering av nåværende bolig, vil det som oftest være greit å kjøpe først.
– Dersom du vil kjøpe først, så husk å sørge for at mellomfinansieringen er i orden, sier Larsen. Mellomfinansiering er et lån som gjør det mulig å kjøpe ny bolig før du har fått oppgjør for den gamle. Det er avdragsfritt og har gjerne en løpetid på seks måneder. Det nedbetales når du får oppgjøret for boligen du selger. Det er ikke alltid banken vil gi mellomfinansiering. I så fall er du nødt til å selge først,
 

Gode forberedelser

 
Også forbrukerrådgiver Carsten Pihl i Norges Eiendomsmeglerforbund erfarer at mange lurer på hvilken rekkefølge de skal kjøpe og selge i. Han mener det vil være forskjell på hvor stor fart det er i boligmarkedet i det aktuelle området. Er markedet veldig tregt, kan det være lurt å selge først, og så heller ta med det dette muligens innebærer, med for eksempel en kortere leieperiode før ny bolig er på plass. Ulempen er selvsagt at dette vil forsterke en brems i markedet. I et normalt marked mener han imidlertid det sjelden er risikabelt å kjøpe først. Smarte forberedelser kan gjøre tiden man sitter med to boliger kortere:
– Dersom du er litt i kjøpemodus og kikker rundt på Finn.no bør du, i tillegg til å avklare det økonomiske med banken og megler, også gjøre forberedelsene som kan forkorte tiden du eventuelt blir sittende med to boliger: Rydd kjeller, loft og boder og gjør boligen presentabel, slik at dersom dere kjøper noe kan dere raskt sette i gang salgsprosessen med fotografering, visning og alt som følger med, sier han.
Men han har selv erfaring med at det kan gå vel fort i svingene:
– Jeg har selv kjøpt bolig mye raskere enn opprinnelig planlagt. Da var det bare å brette opp ermene, og heldigvis gikk det fint. Men det er jo slik at bolighandel strengt tatt ikke styres helt rasjonelt hos noen. Ofte trenger man å flytte, men det er gjerne «har lyst» som tar over. Da hopper man gjerne bukk over hva som kan skje dersom noe går galt, sier Pihl.
 

Hverdag eller fest?

 
Det er flest hverdager, men likevel fokuserer vi mer på fest enn hverdag når vi ser for oss hvordan fremtiden vil bli, sier Sjåstad ved NHH. Dette gjelder også for boligkjøp:
– Man ser gjerne for seg de store middagsselskapene og sosiale arrangementene man vil kunne ha der, med alle venner og kolleger samlet på et sted. Men samtidig tenker vi mindre på hvordan det vil være å bo der på en helt vanlig tirsdag, fra du står opp om morgenen til du legger deg om kvelden. I det lange løp er sannsynligvis det siste langt viktigere for lykken enn det første, men dette glemmer vi litt.
I Lambechs tilfelle var det de varme sommerdagene på terrassen og bademulighetene som fikk hjertet til å banke for drømmeleiligheten. Og de fleste dager med sol er vakre her til lands, men sjelden overveldende mange. Det er viktig å huske på at det også blir høst og vinter når man skal kjøpe bolig.