- Da jeg hadde fått fast jobb som tospråklig assistentlærer i Kragerø, prøvde jeg å få lån i Sparebanken Sør. Men det gikk ikke, og jeg ble veldig skuffet. Jeg hadde ikke 15 prosent egenkapital, forteller Thair Al Afandi.
Han fikk vite at han muligens kunne få et startlån fra Husbanken, og oppsøkte Boligkontoret i Kragerø kommune sammen med kona Hanin, men fikk også avslag der. Paret hadde ikke tilstrekkelig stor inntekt. Nok en gang ble han skuffet. Skulle Hanin avbryte studiene og heller jobbe på Kiwi? Det var ikke det de hadde lyst til.
- Men sist høst hørte jeg om Kragerøs nye prosjekt, «Eie først», og da kontaktet jeg Boligkontoret på nytt, forteller Thair Al Afandi.
Vinn, vinn
- I Kragerø er det få boliger til leie, og mange av flyktningfamiliene i kommunen bor derfor trangt og dyrt. Vi ser mange fordeler ved at de eier sin egen bolig, sier boligkonsulent Inger Liv Grønnerød.
Først og fremst er det positivt for familien og barna som får bedre plass, mener hun. Det gjør det blant annet lettere å gjøre lekser. Når barna kan ha med venner hjem, blir familien også lettere kjent med andre barnefamilier i samme område. Det gir trygghet.
Thair Al Afandy er tospråklig assistentlærer og helt fersk boligeier. Foto: Nina Granlund Sæther
- Flyktningene blir også lettere integrert i samfunnet når de får kjøpt en varig egnet bolig og blir spredd geografisk, påpeker fagansvarlig konsulent Kjersti Thomassen.
Et tredje punkt damene ved Boligkontoret mener er viktig, er at familienes økonomi bedres fordi bokostnadene reduseres. Begge de to familiene som nå har fått bolig gjennom «Eie først», har kjøpt bolig med utleiedel.
- En forutsetning for å være med i dette prosjektet, er at begge ektefellene må være i inntektsgivende jobb innen fem år. Å eie selv blir altså en viktig motivasjonsfaktor for å komme i jobb, understreker Grønnerød. – Det er viktig å få damene ut i jobb også. To inntekter er et viktig grep for å unngå barnefattigdom, men også kommunen og NAV sparer penger på den måten. I tillegg blir familiene boende i Kragerø, som er en fraflyttingskommune.
- Dette er rett og slett en boliganskaffelsesstrategi med gevinst på alle plan, sier Thomassen.
Enkle kriterier
«Eie først» er et prøveprosjekt som eies av Boligkontoret i samarbeid med Flyktningetjenesten og NAV. Målet er at fem familier skal kunne kjøpe sin egen bolig i løpet av en periode på to år. Så langt er det to familier som har fått hjelp. De som blir valgt ut har selvfølgelig fått varig opphold. De må ha boevne, og forutsetninger for å klare renter og avdrag.
Familiene får et lite tilskudd, de får startlån og avdragsfrihet i inntil fem år. Alt finansieres med virkemidler, deriblant et lite tilskudd, fra Husbanken.
Grønnerød og Thomassen ser ikke bort fra at denne måten å hjelpe folk inn i boligmarkedet på, også kan blir aktuell for andre grupper. Men de mener det er viktig både å teste og evaluere prosjektet før det overføres til andre grupper.
- Dette er en positiv forskjellsbehandling. Vi ser at det er mange ressurssterke flykninger som trenger litt ekstra hjelp. Men vi må understreke at det er mange andre som også får støtte. De fleste av de ca. 30 familiene vi hjelper her i Kragerø hvert år er ikke flyktninger.
Flyktningkonsulent Mari Bakke Meewisse følger familiene tett opp. «Her er søppelkassa, og dette er en vifte.» De blir kurset i å være huseiere, og i å leie ut. Familiene får også bistand på kontraktsmøte og overtagelsesmøte. Etter seks måneder vil de få hjemmebesøk, og etter 12 måneder blir de kontaktet på telefon.
Inger Liv Grønnerød og Kjersti Thomassen ved Boligkontoret i Kragerø kommune har samarbeidet tett med flyktningekonsulent Mari Bakke Meewisse ved NAV for å realisere "Eie først"-prosjektet etter en idé fra Ringerike. Foto: Nina Granlund Sæther
- Vi har ikke kapasitet til å bli med på visninger, men gjennom Norsk Folkehjelp har vi fått en byggkyndig «visningsvenn» som blir med rundt, forteller Thomassen. – Flyktningene er ikke vant til hus av tre og vårt klima med mye snø og fuktighet, så her trenger de hjelp. De må også lære om vedlikehold.
I tillegg må familien altså ha konkrete planer om hvordan begge skal komme i arbeid. Gjør de ikke det, risikerer de å miste huset.
- Dette er ikke noe de får, påpeker Grønnerød.
Stolt og glad
Thair Al Afandy er lykkelig.
- Å få eget hus betyr alt for oss! Både for oss voksne og for de to barna våre! Vi har bodd trangt, med bare to soverom. Nå får vi mye bedre plass. Egen hage får vi også. Det betyr at barna kan leke der og vi kan grille. Med tid og stunder får vi oss kanskje også et drivhus så vi kan dyrke våre egne grønnsaker. Og nå vet vi for eksempel at eldstemann Josef, som er seks år, kan begynne på Helle skole til høsten. Det blir bare ti minutter å gå.
Han ramser videre opp kort vei til matbutikk og barnehage. Det er ny lekeplass i nærheten og en populær skatepark. Helle er rett og slett helt ideelt for en småbarnsfamilie.
Familien kom til Norge fra Betlehem i Palestina i 2013. Thair Al Afandi arbeider ved Læringssenteret i kommunen, og er blitt en viktig ressursperson for andre arabiskspråklige flyktninger. Han underviser blant annet i samfunnskunnskap - om hvor viktig det er å betale skatt til velferdsstaten, og om lover og regler, forteller han.
Da Hus & Bolig var på besøk, leste kona Hanin til eksamen. Målet hennes er å bli vernepleier.
Det er mye å lære når man blir huseier i et nytt og annerledes land, men Thair Al Afandi synes alle i Kragerø er svært hjelpsomme.
- Vi må lære hvordan vi skal gjøre det. Det gir trygghet. Vi har for eksempel allerede kjøpt røykvarsler og forsikring, forteller han stolt. ngs@huseierne.no
