Fremtidens Oslo er grønnere, vi bor tettere, bruker mindre energi, vi sykler og mange bruker taket som hage. En visjon som både ligger myndighetene og Bjørnar Johnsen nær. Utviklingslederen i Infill as, hjernen bak huset i Parkveien 5, har høstet mange lovord for sin fremtidsrettende og helhetlige måte å tenke på. Da prosjektet fikk Oslo bys arkitekturpris i fjor, mente juryen at dette huset er et godt eksempel på hvordan Oslo skal møte utfordrningene med arealknapphet og boligmangel.  

Det kan tilsynelatende virke som det ikke finns noen åpenbare tomter i den indre bystrukturen. Etter noen sykkelturer rundt i byen fant Johnsen og Infill om lag 350 tomter som kan brukes til boliger bare innenfor Ring 2. Her ligger et potensial til rundt 4 500 leiligheter. På langt nær nok til å dekke behovet, men et viktig ledd i byutviklingen.  

– Disse arealene er steder som kanskje blir brukt til parkering eller søppel, selv om det er regulert til bolig. Parkering kan være lønnsomt, men vi trenger boliger, sier Bjørnar Johnsen.

Byreparasjon

I Parkveien fant han en klassisk tomt. Mellom to gamle 1890-tallsgårder stod det et par biler og noen søppelspann. En 7 meter bred og 28 meter dyp stripe ble til slutt gjort om til ni leiligheter, fra en liten hybel på 18 m2 til en 136 m2 stor toppleilighet. Bygget binder nå kvartalet sammen på en kreativ måte.  Spennende materialer er brukt. På fasaden er det kobberplater og felt av eik. Inne er det betongvegger, og eik er brukt både i dører og gulv. På toppen ligger en av byens flotteste takhager, en skikkelig hage anlagt av hagedesigner. Lysutfordringene ble løst med en lyssjakt midt i bygget. Den gir lys inn til leilighetene også fra innsiden. Kontrastene er store. Leilighetene som ligger inn mot den stille bakgården med utsikt mot en flott sveitservilla gir en følelse av landlig ro, mens de som ligger ut mot trikkeskinnene i Parkveien gir en mer urban byfølelse.  

– Du må forstå hva som skaper god bokvalitet. Leiligheten, takhagen, bakgården og det som skjer på gateplan. For oss var det viktig at alle leilighetene fikk sin egen balkong. Parkveien er et godt eksempel på hva infill er, mener Bjørnar Johnsen.  

En del tekniske utfordringer fulgte med en slik smal tomt. En rekke dispensasjoner fra teknisk forskrift måtte til. De fikk lov å bygge noen mindre enheter, og større variasjon enn det som er vanlig. De fikk bryte gesimshøyden til nabogårdene tross Byantikvarens strenge fasaderegler, og universell utforming lot seg heller ikke gjennomføre til punkt å prikke her. Arkitekten mener lovverket er tilpasset bygg som blir satt opp mer frittstående, og ikke de som skal fylle ut mellom andre bygg.  

– Jeg mener reglene ødelegger mangfoldet. I byen trenger vi et mangfold av typer leiligheter. Parkveien er et eksempel på det gode mangfoldet, sier Bjørnar Johnsen.

Byutvikling

Bjørnar Johnsen og Infill har møtte mye godvilje fra kommunen i prosessen med bygget, men den var lang, både med byggesøknader og tomtekjøp. Denne gangen ble tomten kjøpt av kommunen, ofte er sameier eiere av disse små resttomtene, noe som kan være en utfordring.  Ifølge daværende byråd for byutvikling i Oslo, Bård Folke Fredriksen, har mer enn halvparten av boligbyggingen de siste 10 årene skjedd i indre by, og byggeaktiviteten er fremdeles stor. Kommunen selger de tomtene de ikke trenger til egen tjenesteproduksjon. Når behovet er avklart, skal tomten legges ut på det åpne markedet.  Han tenker at infillarkitektur er en smart måte å bruke små restarealer som har stått urørt i sentrum i lang tid på. Når kvartalstukturer fullføres med et infillprosjekt, kan kvaliteten på gårdsrommet bli bedre med tanke på støy, og fasaden viser ofte spennende arkitektoniske løsninger som i Parkveien 5.  

– Ettersom byen opplever en befolkningsvekst slik vi gjør i dag, er jeg sterk tilhenger av å utnytte tilgjengelige arealer i stedet for å bygge i marka, rive småhusområder eller bygge ned grøntområder. Oslo har faktisk store arealer med uønsket arealbruk; det være seg små innfilltomter i sentrum eller tidligere industriområder som for eksempel Ensjø, mener Folke Fredriksen.  

Den viktigste effekten av denne byutviklingsstrategien er at byen klarer å skaffe nok boliger og arbeidsplasser, uten at veksten går på bekostning av noe man ønsker å ta vare på. Når kommunen tilrettelegger for høyere og tettere bebyggelse enkelte steder blir arealpresset på marka, friområder, småhusområder og kulturminner mindre mener Folke Fredriksen.

God fortetting

Hege Maria Eriksson, fagsjef for arkitektur hos Norsk Form, sier vi nå vet at det er mer miljøvennlig å bo tett i byer, der vi har kort vei til det meste og tilgang til kollektivtransport. Byspredning, derimot, øker klimagassutslippene og vanner ut bylivet. Tette byer er også levende byer.  

– Skal man bygge veldig tett må man bygge godt. Tilgang til gode uterom er en forutsetning. Grønne og brukbare tak byr på store muligheter, men vi trenger fremdeles parker og løkker og gårdsrom, sier Hege Maria Eriksson.  

Prosjekter som Parkveien mener hun er et forbilde for hvordan vi kan utnytte plassen. Infilltomter er utfordrende; det er mange hensyn å ta, og små tomter mellom bygninger er kanskje ikke de mest lønnsomme å bygge ut. Men infillprosjekter er gjerne sentrumsnære, og viser seg å være attraktive. I stedet for unyttige hull i bystrukturen, kan nabolag bli revitalisert tror Eriksson.  

– Skal man bygge små boenheter må de være spesielt godt planlagt, slik at alle basale funksjoner er ivaretatt. I stedet for å bygge mange av de aller minste boligene kan det bygges flere, mer fleksible leiligheter for ulike familieforhold og livsfaser, enheter som kan deles, leies ut eller slås sammen igjen. Med flere fellesfunksjoner kan størrelsen på hver enkelt boenhet reduseres. Byvekst, press på boligmarkedet og mindre ensartet befolkning bør drive frem nytenking mener Eriksson.

Livet i en storby

Etter mange år i København er Bjørnar Johnsen inspirert både av bystrukturen og nærmiljøene der. Et nærmiljø trenger møtesteder som skaper kontakt og godt naboskap, i København er et av disse møtestedene myntvaskeriet. I Parkveien 5 er det det lille galleriet, Galleri Infill, som er med på å skape liv. Hver måned samles beboere, nabolag og kunstinteresserte til utstillingsåpning i portrommet.  

– Vi hadde en meter igjen, og vi ønsker alltid å gi noe tilbake til byen. Det er viktig å bruke første etasje til noe som skaper liv. Den må ikke privatiseres gjennom å ha en leilighet i første, mener Bjørnar Johnsen  

Han synes Oslo er spennende fordi byen er så fragmentert. Han tenker at med den videre utvidelsen av sentrum vil det være naturlig å ta infillkonseptet ut til steder med mer spredt bebyggelse, som for eksempel deler av Tøyen. Som Hege Maria Eriksson hos Norsk Form er Bjørnar Johnsen opptatt av miljøperspektivet i hvordan vi lever og forholder oss til omgivelsene.  

- Det er nok skog å ta av, men det å bo tett er det mest miljøvennlige du kan gjøre. Bor du i en leilighet bruker du bare en liten del av den energien som de som bor i enebolig gjør, sier Bjørnar Johnsen.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Hus & Bolig nr 2-2013.