Borettslag med digitalt låssystem

Gå til hovedinnhold

Borettslag med digitalt låssystem

I et av Norges største borettslag er nøkler byttet ut med elektroniske brikker. Det gir mange fordeler, mener driftskontorets leder, Ole Morten Øversjøen.

Daglig leder ved driftskontoret til Tveita borettslag i Oslo, Ole Morten Øversjøen, har fortsatt et nøkkelknippe. De fysiske nøklene er til de tekniske rommene. Inngangsdørene åpnes ved hjelp av en lett liten brikke.

- Det er billigere med brikker enn nøkler, både for beboerne og oss. Mister vi en systemnøkkel koster det én million kroner om vi velger å bytte hele systemet, sier han avskrekkende.

Bli medlem i Huseierne for 510 kroner og spar tusenlapper.

Stegvis utbedring

Borettslaget, som er Norges tredje største, har 819 andeler. Det betyr at det bor ca. 1 750 mennesker i de tre ruvende blokkene som ble bygget for 50 år siden.

Borettslaget i Nåkkves vei er så stort at de har et eget driftskontor med åpningstider på hverdager. Ole Morten Øversjøen er daglig leder. Foto: Guri Haram

Da borettslaget ble enige om nytt låssystem og digitale postkasser, var godt over 100 andelseiere på generalforsamlingen. Adgangskontrollen til hoveddørene kom i 2010 og har blitt suksessivt utvidet.

- Også de eldre liker brikkene, for dørene åpner seg automatisk. Nå har vi brikker også til bodrom, tak, garasjeanlegg og sykkelboder. Alle beboere har brikke til dette, men ikke til egne leilighetsdører, da må de eventuelt installere kodelås selv. Skal deres egen brikke programmeres inn i borettslagets felles dørautomatikk, blir det fort dyrt, sier han.

Digitalt bookingsystem

Nå planlegges det også å digitalisere vaskeriet, men Øversjøen merker at noen er skeptiske til det.

Alle beboerne kan åpne inngangsdøren til blokken med egen brikke. Foto: Guri Haram

- Men vi kan ikke leve i steinalderen heller. Det vi har nå er veldig analogt og manuelt, med nøkkel til vaskeriet, og booking på en tavle. Da blir det fort krangel hvis én er inne i tiden til en annen, sier han.

Ønsket er et digitalt bookingsystem med skjerm i inngangspartiet til fellesarealene.

- Med digitalisering får ingen adgang utenom deres oppsatte tur rett og slett, opplyser han.

Til gjesteparkeringen har de allerede et bookingsystem der bilnummer og telefonnummer registreres. Digitaliseringen har forbedret beboersituasjonen, mener Øversjøen.

- Før parkerte alle her og tok t-banen til sentrum. Nå kan besøkende parkere i fem timer, ett eller tre døgn. Parkeringstiden gjelder fra man mottar tekstmelding, sier han og fortsetter: Plutselig fikk vi flere parkeringsplasser! Vi har masse digital styring – også for ventilasjon og overvåking. Det er preventivt. Overvåkningskamera i bodene har hjulpet mot tyveri, legger han til.

Inngangspartiet til blokkene har et atskilt rom med postkasser tett i tett. De digitale postkassene har derimot ikke hjulpet mot tyveri.

- Tyvene lyser seg inn og tar post. Før kunne de vende postkassene til siden fra festet og åpne en hel rekke. Nå har vi forsterket dem med en ekstra ramme slik at det ikke kan gjenta seg. Vi er uansett fornøyde med postkassene, sier han.

Melissa Ystenes Dahl (26) har bodd i borettslaget i fire år.

Melissa Ystenes Dahl synes det kunne være praktisk med én brikke i stedet for to, men tenker ikke noe over det i hverdagen. Foto: Privat

- Gjesteparkeringen er helt genial, men de kjører konstant rundt for å gi bot. Postkassene er fine og fungerer som de skal. Legger du brikken på leseren, lyser din postkasse opp. Det er verdens enkleste oppgave, etterpå vrir du på en metalldel, tar posten og går. Det er ikke vanskelig i det hele tatt å lukke luken, mener hun.

Beboer Alice Svebakk (73) er ikke like begeistret for parkeringssystemet, hun har inntrykk av at noen går og sjekker parkeringen hele tiden, og postkassene liker hun ikke i det hele tatt.

- Jeg savner ikke nøkler, det fungerer greit. Men de digitale postkassene er noe skrammelverk. Er man ikke forsiktig, detter alt ut når man lukker postluken. De burde tåle litt mer, sier hun.

Ulike systemer

Digitalt postkassesystem gjennom Dinbox Norge har borettslaget på Tveita hatt i flere år. Adgangskontrollen er fra RCO.

- Vi har to ulike systemer, derfor to brikker. Det kan ha skjedd ting siden den gang, men kanskje må vi skifte alle kortlesere hvis vi skal ha alt på én brikke. Det ønsker vi ikke, sier daglig leder Øversjøen.

Eric Larsson hos Dinbox forteller at elektroniske postkasser enten låses ved hjelp av chip eller annen oppdatert teknologi.

- Det er alltid en utfordring å få to låssystemer til å kommunisere. Men de fleste systemer har RFID-teknologi, sier han.

RFID er radiofrekvens-identifikasjon, der en brikke eller et kort enten er passivt eller aktivt. Bilens bombrikke er batteridrevet og dermed aktivt. En passiv enhet må tilføres energi fra en antenne som oppfanges innen et begrenset felt, og da kan til og med bankkortet registreres som om det var en vanlig brikke.

- Man skal kunne bruke samme brikke til inngangsdør og postkasse om man ønsker det. Tveita har kanskje ikke tatt seg bryet å registrere dem sammen, sier han.

Larsson mener det er flere fordeler med en digital postkasse. Blant annet lyser navneskiltene i mørket. Og de som drifter eiendommen kan endre postkassenes navn online.

Når du legger brikken på leseren, lyser din postkasse opp. Foto: Guri Haram

- Det er en fordel i borettslag, med mye gjennomtrekk. Det koster ikke noe, og er tidsbesparende, sier han.

Mindre innbrudd

Med digital lås har Tveita borettslag mindre risiko for at dører blir stående åpne. Inngangsdøren har en viss lukkertid av hensyn til rullestolbrukere og andre som trenger litt mer tid, men de låses automatisk. Andre fordeler er at de slipper alt av mekaniske nøkler, kostnader med å skifte sylindre og etterbestilling av nøkler.

- Innbrudd har vi fortsatt hatt. Alt er mulig hvis du bruker makt. Brannvesenet kommer inn hvis de vil, sier Øversjøen.

Der nøkler kan komme på avveie, er det veldig enkelt bare å slette brikker fra systemet, mener han. Alt er likevel ikke perfekt selv om man har et digitalt låssystem, ifølge den daglige lederen.

- Skal vi kunne gjøre noe med brikker på avveie, må folk si ifra. Og elektronikk er elektronikk. Går strømmen, går den. Uansett skal man alltid ha en rømningsmulighet, avslutter han.