Når en del av sanitæranlegget på badet først ryker kan det få store konsekvenser. Derfor har Sintef Byggforsk utarbeidet en anvisning som anslår levealder for en rekke deler som er vanlig på et bad. Hensikten er å øke bevisstheten om at utstyret har en variabel, men samtidig begrenset levetid.
- Huseier eller utbygger må tilrettelegge for utskifting av utslitte komponenter, utstyr eller hele installasjoner før disse forårsaker funksjonssvikt, for eksempel i form av vannlekkasje, advarer forskningsleder Lars- Erik Fiskum i Sintef Byggforsk.
I Norge er det utstrakt boligbygging i trehus. Disse er ekstra utsatt dersom vannlekkasjer skulle oppstå.
- Tallene vi har utarbeidet må sees på som en veiledning for den enkelte. Tallene tar utgangspunktet i hva man kan forvente, men det er mange ytre faktorer som vil påvirke om levetiden er lenger eller kortere.
Levetid og brukstid
Sintef Byggforsk opererer med to ulike begreper for levetid - teknisk levetid og anbefalt brukstid. Førstnevnte refererer til tiden det tar før komponenter eller utstyr ikke lenger oppfyller sin tiltenkte funksjon. Anbefalt brukstid anslår hvor lenge man kan forvente at utstyr som er montert riktig og brukes riktig, vil fungere uten funksjonssvikt eller lekkasje. Sanitærinstallasjoner er blant de delene i en bygning som har kortest levetid. Disse er vanskeligst å vedlikeholde og forårsaker flest vann- og fuktskader.
- Erfaring tyder på at hele sanitærinstallasjonen må skiftes minst en til to ganger i løpet av bygningens levetid. I tillegg må komponenter som for eksempel armatur og varmtvannsbereder skiftes oftere, sier Fiskum.
Fiskum sammenlikner badet med en menneskekropp. Dersom kroppen ikke vedlikeholdes og man bare bryter den ned vil den naturligvis forfalle fortere.
- I tillegg er det stor forskjell på en enslig beboer som dusjer en gang om dagen og en familie på seks med tenåringsbarn som kanskje dusjer en til to ganger daglig. Et slikt bad vil naturligvis oppleve mye raskere nedbrytning enn badet til den enslige, sier han.
Prioriterer feil
I en annen undersøkelse av Sintef Byggforsk har man sett på hvilke utbedringstiltak eierne av et hundretalls bad bygget på 1980-tallet har prioritert. Funnene viser at færre enn én av ti huseiere bruker pengene sine på nødvendig utbedring. I stedet koster vi på oss mer praktiske løsninger og estetisk oppgradering.
- Dette er både bra og dårlig. Det som er bra er at hyppige oppgraderinger kan gjøre at man øker levetiden fordi man hele tiden skifter ut deler av badet. Men det kan samtidig være veldig dumt, dersom man ikke skifter ut de riktige delene. Å pusse opp et bad hvor rørene er 40 år gamle og ikke gjør noe med dem kan være lite smart. Du kan fort få vannlekkasje uken etter og badet må rives, sier Fiskum.
Ikke alltid etter boka
Over halvparten av boligeierne i undersøkelsen hadde pusset opp minst ett bad, men det var ikke alltid gjort etter boka eller forskriftsmessig.
- I flere tilfeller ble nye fliser lagt rett oppå gammelt gulv, uten at det ble lagt membran eller skiftet sluk. Slike "gjør det selv"-løsninger forbedrer ikke husets tekniske tilstand, og lønner seg ikke på sikt, sier Fiskum og får støtte fra fagsjef Ole Larmerud i Norske Rørleggerbedrifters Landsforening.
- Mange som bygger nytt eller pusser opp vil gjøre det rimeligst mulig og bruker ikke fagfolk. Resultatet kan bli katastrofalt, sier Larmerud.
Han advarer mot at selvgjort er velgjort. Er det feil og det oppdages i etterkant av for eksempel et salg kan konsekvensene bli store.
- Da kan du i hvert fall regne med å høre noe fra kjøper og fra kjøpers advokat. Når man bruker fagfolk kan man legge frem dokumentasjon på at badet er forskriftsmessig bygget. Det er en sikkerhet for deg som eier badet, sier Larmerud.
Forskjellig levetid
Sintef Byggforsk anslår at armatur på servanter og badekar har en levetid på 15 år, mens badekar og toalett skal kunne vare i 50 år. Også servanter og plastsluk har i følge Sintefs anvisninger en levetid på 50 år.
– Badet kan strengt tatt holde i 50 år, men vi anbefaler å pusse opp badet etter halve tiden, det vil si etter 20-30 år. Da er badet såpass gammelt at det lønner seg å være «føre var» for å unngå store skader, sier Fiskum.
– Når du er på en visning og deler av badet nærmer seg 40-50 år bør det blinke en varsellampe hos de aller fleste. Da ikke badet på noen måte rustet for dagens bruk, med utstrakt dusjing og vannsøl. Man bør helt enkelt ta med seg en liste og sjekke alderen på baderomsinventaret når man for eksempel er på en visning, sier Larmerud.
