Vedums statsbudsjett: Lavere strømregning - høyere formuesskatt på bolig

Gå til hovedinnhold

Vedums statsbudsjett: Lavere strømregning - høyere formuesskatt på bolig

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la mandag 8. november frem sitt første statsbudsjett. Den rød-grønne regjeringen vil senke elavgiften for å gi en lavere strømregning. Samtidig strammer de inn formuesskatten på boliger og hytter.

STRAMMER INN: Den rød-grønne regjeringen ønsker å stramme inn formuesskatten for boliger ved å skattlegge enda flere boliger med en høyere formuesskatt.

Av: Kristin Gyldenskog og Carsten Pihl

Regjeringens Støre la frem sin "tilleggsproposisjon" til statsbudsjettet mandag formiddag. Regjeringen har hatt noen uker på å gjøre om budsjettet etterlatt av Regjeringen Solberg.

– Vanlige folk vil merke at det er en ny regjering, allerede nå i første budsjett. Avgiftene skal ned, vanlige folk skal få en bedre hverdag og alle skal merke at vi nå har en regjering som ser hele Norge, sa finansminister Vedum i en pressemelding

Budsjettet skal det nå forhandles om i Stortinget, og regjeringen har sagt at det først og fremst skal forhandle med SV. Fristen for å bli ferdig er 26. november.

Kutter i elavgiften - strømregningen blir lavere

Den nye regjeringen kutter elavgiften med 8 øre kilowattimen i januar, februar og mars og 1,5 øre kilowattimen resten av året. 

Tiltaket er beregnet å gi staten 2,9 milliarder kroner mindre i inntekter fra strømavgifter neste år.

- Dette er en god begynnelse og fine signaler fra ny regjering – men det er langt fra nok. Hvis vinterens strømpriser fortsetter å utvikle seg i denne retningen, så vil staten dra inn mer i økte inntekter fra husholdningenes strømforbruk enn de gir tilbake i kutt, sier Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Hun peker på at elavgiften er en fast avgift som ikke avhenger av prisen på strøm. Det vil si at staten tar inn like mye i elavgift helt uavhengig av om strømprisen er høy eller ikke, det er en forbruksavgift.

linda_f_2000x1333.jpg

SAVNER KUTT I MOMS OG ENOVA: Den rød-grønne regjeringen senker elavgiften. En god start, mener Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne, men hun savner kutt i momsen og forbedringer i ENØK-støtten fra Enova.

Linda Ørstavik Öberg etterlyser at det blir gjort noe med momsen på strømmen:

- Moms er jo en avgift som legges på strømregningen, og den er i stor grad med på å gi husholdningene en dobbel smell når strømprisen er høy. For i tider når strømregningen er uhåndterbar høy og regningen gjenspeiler det, så vil 25 prosent oppå det igjen utgjøre mye for vanlige folk.

- To viktige ting må nå på plass. Momssatsen på strøm må reduseres. Det er på høy tid å behandle strøm som en like nødvendig vare som mat og følge opp med kraftig momskutt. I tillegg må vi nå ta på alvor at folk flest har liten eller ingen mulighet til å få støtte fra Enova til gode Enøk-tiltak hjemme, selv om det er det de 400 millionene forbrukerne betaler inn over strømregningen skulle gå til. Her må vi få på plass gode ordninger raskt!

Øker formuesskatten - og særlig formuesskatten på bolig

I den rød-grønne regjeringens forslag ligger det inne å øke formuesskatten - og særlig formuesskatten på dyrere boliger og på hytter.

Dette skal regjeringen gjøre ved å:

  • Øke formuesskatten fra 0,85 prosent til 0,95 prosent - dette vil gjelde hele formuesskatten.
  • Primærboliger skal beskattes med 50 prosent av markedsverdi over 10 millioner kroner. I dag verdsettes alle primærboliger til 25 prosent av markedsverdi. Regjeringen Solberg foreslo å skattlegge dyre boliger over 15 millioner kroner ekstra.
  • Verdien på hytter og fritidsboliger justeres for formuesskatten opp med 25 prosent i 2022.
  • Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,5 millioner kroner til 1,65 millioner kroner.

Den rød-grønne regjeringen foreslår å opprettholde den økte verdsettelsen av sekundærboliger til 95 prosent av markedsverdi - fra dagens 90 prosent.

- Huseierne er i mot endringen i formuesverdier på primærboliger. Boligen er folks hjem, ikke et vanlig formuesobjekt. Derfor mener vi at formuesskatten på hjem skal være lav, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Han påpeker videre at det som nå skjer er at man endrer skattesystemet for boliger uten utredning:

- Skatt på bolig er alt for viktig til at det skal endres gjennom statsbudsjettet uten utredning. Vi ser allerede at den nye regjeringen skal øke formuesskatten på bolig for mange flere boliger enn det Regjeringen Solberg la opp til. Hva som skjer i forhandlingene om budsjettet er vi redd for, sier Morten Andreas Meyer.

For hytter gjelder fortsatt at hyttene i formuesskatten skal verdsettes til maksimal 30 prosent av verdien. Men selve verdien foreslås altså å økes sjablongmessig med 25 prosent. Den siste endringen ble gjort i 2014. Dette gjøres fordi man for hytter og fritidsboliger ikke har noe register med løpende justeringer slik som for boliger. Derfor må verdien justeres sjablongmessig.

NB: Husk at endringene i formuesskatt bare gjelder for de som må betale formuesskatt - og at det skal betales av netto formue. Det vil si at de som har gjeld betaler mindre, eller ingen formuesskatt. 

 

Andre endringer i den rød-grønne regjeringens budsjettforslag:

  • Husbanken får 2 milliarder kroner mer til startlån for nye boligkjøpere. Totalt blir lånerammen 21 milliarder kroner.
  • 1,1 milliarder kroner ekstra settes av til klimatiltak. Blant annet økes bevilgningene til Enova med 300 millioner kroner, hvor 100 millioner er satt av til ladestasjoner for elbil, og fornybar energi med 400 millioner kroner, som går over bistandsbudsjettet.
  • Reverserer pilot om trygghetsboliger: I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett ble det foreslått å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre fra 2022, med en bevilgning på 5,7 millioner kroner og en tilsagnsramme på 57 millioner kroner. Den sittende regjeringen foreslår å reversere forslaget.

 

Andre viktige punkter i statsbudsjettet - som den rød-grønne regjeringen opprettholder:

Her er punkter fra Regeringen Solbergs-statsbudsjett om bolig som ikke er foreslått endret av Støre-regjeringen:

Uendret skatt på utleie av bolig og salg av bolig

Den som leier ut skattepliktig får skatt på leieinntekten på 22 prosent i 2022. Gevinst ved salg av egen bolig er fortsatt fritatt for skatt dersom boligen har vært eid mer enn ett år og brukt som egen bolig i minst ett av de to siste årene før salget.

For fritidseiendom er gevinsten fritatt for skatt dersom fritidseiendommen har vært eid i mer enn fem år og brukt som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte årene før salget.

Du kan fortsatt leie ut skattefritt i egen bolig

Utleieinntekt fra egen bolig er skattefri dersom eieren bruker minst halvparten av boligen selv. Det gjelder også et skattefritak når hele eller en større del av boligen leies ut for inntil 20.000 kroner i inntektsåret.

Uendret eiendomsskatt og dokumentavgift

Det foreslås ikke endringer i eiendomsskatten. Eiendomsskattesatsen skal være mellom 1 og 7 promille av takstgrunnlaget, for bolig og fritidsbolig er maksimal skattesats 4 promille i 2021.

Dokumentavgiften vil forbli uendret. Det må betales 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi på tinglysingstidspunktet i dokumentavgift til staten. Borettslagsboliger slipper fortsatt dokumentavgift.

Uendrede regler for sparing i BSU

Ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) gir et fradrag i skatt for personer under 34 år som sparer på BSU-konto. Formålet er å sette unge bedre i stand til å kjøpe bolig. Årlig sparebeløp er 27.500 kroner, mens maksimalt samlet sparebeløp er 300.000 kroner.

CO2- avgiften øker

CO2-avgiften øker med 28 prosent. I praksis betyr det at CO2-avgiften for utslipp i ikke-kvotepliktig sektor økes fra 561 kroner til 766 kroner per tonn. Drivstoff kan få en økning fra 1,37 til 1,78 kroner per liter for bensin og fra1,58 til 2,05 kroner for diesel.

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Grønt boliglån: Lønnsomt for meg?

Les mer

Beskytt pipa med pipehatt

Les mer

Når på døgnet er strømmen billigst?

Les mer