Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.
Regjeringen foreslo i vinter å gjøre strømstøtten timebasert fremfor månedsbasert. Selv om vi er mange sterke stemmer som fraråder denne endringen, støtter energi- og miljøkomiteen nå endringen i sin ferske innstilling.
I innstillingen kommer det frem at innføringen som opprinnelig var satt til 1. september kan bli utsatt ytterligere om regjeringen ønsker. Begrunnelsen er igjen at nettselskapene trenger tid til å utvikle og teste ut nødvendige systemer for at grunnlaget for strømstøtten skal kunne endres.
Tusenkronersspørsmålet er hvorfor de ikke heller bruker den tiden, energien, ressursene og pengene på å gjøre endringer som faktisk monner?
De som bruker strømmen smart får mindre i strømstøtte med ny vektet ordning
Marginal endring i strømstøtten
I dag baseres strømstøtten på gjennomsnittlig spotpris for strøm den enkelte måned i kundens prisområde. Regjeringen forslag er å heller lage en såkalt "vektet" ordning som baseres på den enkeltes faktiske strømkostnader.
Man kan tenke seg mange gode prinsipielle argumenter for en vektet ordning, siden en uvektet ordning gir kompensasjon på et annet pris- og forbruksgrunnlag enn det som faktisk finner sted i hvert enkelt tilfelle. Men Huseiernes egne utregninger viser at endringen vil ha marginal betydning for strømkundene.
Les mer:Alle utregninger og tallgrunnlag finner du i høringssvaret vårt her.
Av de åtte tilfeldig valgte husholdningene vi regnet på, ville husholdningen med størst gevinst av endringen fra uvektet til vektet ordning, spart cirka 1.100 kroner årlig når vi legger til grunn et årsforbruk på cirka 20.200 kWh. Dette tilsvarer omtrent 90 kroner i måneden.
I høringsrunden var det heller ikke mye støtte å spore til regjeringens forslag til endringer i strømstøtteordningen.
Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, og Reguleringsmyndigheten for energi, RME, slaktet faktisk forslaget allerede samme dag som det ble kjent.
Mange negative effekter ved endring
Hovedinnvendingen er at en vektet ordning vil kunne fjerne nesten all motivasjon til forbrukerfleksibilitet, siden de som har lagt om vanene og bruker strømmen smartere får mindre i strømstøtte.
Timebasert støtte vil også medføre betydelig ekstraarbeid og økte kostnader for nettselskapene, og vil gjøre det langt mer krevende for RME å kontrollere at utbetalingene blir riktige.
Det blir også vanskeligere for husholdningene å regne ut, forstå og kontrollere at egen strømstøtte er beregnet riktig, og kostandene for å endre nettselskapenes systemer vil være uforholdsmessig store sammenlignet med den bagatellmessige gevinsten forbrukerne vil oppnå.
Nettselskapet Elvia beskrev selv endringene slik i NRK når forslaget ble kjent: «En snittkunde vil kunne få 50 til 60 kroner ekstra i støtte i måneden. Da snakker vi i vintermånedene. På sommeren blir det lavere, da snakker vi 10 til 30 kroner i måneden».
Jeg regner med at Elvia i disse tider har en del andre ting på bordet, som nettutbygging, vedlikehold, konsesjonssøknader og solproblematikk, som de heller kunne tenke seg å bruke tiden på fremfor ubetydelige endringer i en midlertidig strømstøtteordning.
At man da fortsetter å dra forbrukerne og nettselskapene gjennom en endring som ingen av partene snakker opp – er smått utrolig.
På tide å gi folk den strømstøtten de fortjener!
Bedre ting å bruke pengene på
Så om regjeringen virkelig ønsker en kraftfull forbedring til husholdningene som de selv sier, må det mer til enn å endre ordningen fra uvektet til vektet.
Jeg anbefaler da at de ser en gang til på Huseierne forslag om at innslagspunktet senkes til 50 øre og kompensasjonsgraden øker til 100 prosent.
For hvis man ikke skal gjennomføre en reell styrking av strømstøtteordningen, så er alt dette merarbeidet det legges opp til nå helt bortkastet.
Da er det mye bedre at det kommer friske midler til bedre og bredere støtteordninger for energitiltak i husholdningene, slik at vi alle kan få varig hjelp til å bruke mindre strøm – og ikke minst bruke den smartere enn i dag.
Å bruke en del av Norges merinntekter på strøm til et slikt formål, hadde vært forståelig og spiselig politikk for landets husholdninger.
Symbolpolitikk som dette burde vært drept ved roten. Ikke hjelper den folk flest noe mer med strømregningen, og ikke bidrar den til at vi legger om forbruket og gjør de smarte valgene som trengs for å sikre kraftbalanse og nå klimamål.
