De som bruker strømmen smart får mindre i strømstøtte med ny vektet ordning

Gå til hovedinnhold

De som bruker strømmen smart får mindre i strømstøtte med ny vektet ordning

Regjeringen presenterte forslag til ny strømstøtteordning for husholdningene som «kraftfulle tiltak», og avfeide kritikerne med beskyldninger om manglende evne til å regne på endringene. Nå har Huseierne regnet på det, og endringene er alt annet enn kraftfulle.

SMART STRØMBRUK: En vektet ordning vil fjerne nesten all motivasjon til forbrukerfleksibilitet, siden de som har lagt om vanene og bruker strømmen smartere får mindre i strømstøtte.

Tekst: Linda Ørstavik Öberg.

Regjeringen foreslo i vinter å endre strømstøtten, og kalte forslagene for "kraftfulle". Men de la ikke frem tall som beviste det.

Huseierne har den siste tiden gjort omfattende analysearbeid for selv å kunne synliggjøre effekten av de foreslåtte tiltakene.

Huseierne mener regjeringens forslag til justering i strømstøtteordningen for husholdningene verken bidrar til forenkling eller forbedring slik regjeringen selv fremstiller det.

Utregningene viser at kraftfulle forbedringer ikke oppnås gjennom en vektet ordning fremfor et gjennomsnitt, men ved kompensasjonsgrad ut over 90 prosent og lavere innslagspunkt enn 70 øre.

Se mer i grafikken lenger ned!

Flere negative sider ved endring

I dag baseres strømstøtten på gjennomsnittlig spotpris for strøm den enkelte måned i kundens prisområde.

Regjeringen foreslår å lage en såkalt "vektet" ordning som baseres på den enkeltes faktiske strømkostnader. 

Huseierne har tidligere argumentert for en vektet ordning, begrunnet i at en uvektet ordning gir kompensasjon på et annet pris- og forbruksgrunnlag enn det som faktisk finner sted.

Les mer om forslaget: Endringer i strømstøtten - for puslete av regjeringen

Men når Huseierne nå likevel ikke støtter en overgang fra å beregne strømstøtten basert på gjennomsnittlig spotpris til en vektet ordning, er det fordi utregningene viser at endringen vil ha marginal betydning for forbrukerne.

En vektet ordning vil også fjerne nesten all motivasjon til forbrukerfleksibilitet, siden de som har lagt om vanene og bruker strømmen smartere får mindre i strømstøtte.

Det blir også vanskeligere å forstå og kontrollere at egen strømstøtte er beregnet riktig, og kostandene for å endre nettselskapenes systemer vil være uforholdsmessig store sammenlignet med den bagatellmessige gevinsten forbrukerne vil oppnå.

Endringer på høring

Helt konkret har Olje- og energidepartementet sendt endringene i strømstønadsordningen for husholdninger på høring, og det er foreslått vektet ordning fra september 2023.

De vil også øke stønadsgraden til 90 prosent alle måneder fra og med forbruk i juni 2023. Det er foreslått at ordningen forlenges til å gjelde forbruk ut 2024, og at loven oppheves 1. juli 2025.

Huseierne er svært kritiske til at departementet ikke oppgir noen tall som grunnlag for å opplyse om effekten av de foreslåtte endringene. Høringsnotatet mangler også dokumentasjon av de økonomiske konsekvensene ved en overgang fra uvektet til vektet ordning.

Huseierne har derfor selv gjort omfattende analysearbeid for å kunne synliggjøre effektene av de foreslåtte tiltakene.

De som har tilpasset seg taper på vekting 

Endringen av stønadsgrad til 90 prosent alle måneder fra og med juni 2023 støttes, men betyr lite for den enkelte husholdning. Med et årlig forbruk på 20.000 kWh med normal fordeling i løpet av året, vil endringen redusere strømutgiftene med rundt 1000 kroner i året.

For å få klarhet i hvorvidt endringen fra uvektet til vektet er fordelaktig, har Huseierne innhentet faktiske forbruksdata for samtlige 8.760 timer i 2022 for åtte ulike husholdninger i strømområdet NO1 (Østlandet). Disse forbruksdataene har vi matet inn i Nord Pools rapporterte spotpriser time for time i NO1 for 2022.

 

Resultatene for de ulike husholdningene ser du her:

Strømkostnaden uten strømstøtte er den grå søylen.

De to orange søylene er strømstøtten slik den er i dag og strømstøtten slik den blir med vektet ordning. Som du ser - det er liten eller ingen forskjell på disse to ordningene.

Den grønne søylen viser strømstøtten hvis man burker Huseiernes forslag på 100 prosent støtte over 50 øre pr kwh.

 

Vår analyse viser at en husholdning med et årsforbruk på 12.600 kWh som aktivt har tilpasset sine forbrukstimer etter variasjonene i strømprisene, ville tapt cirka 1.900 kroner ved innføring av foreslått endring fra uvektet til vektet ordning.

Av de åtte tilfeldig valgte husholdningene, ville husholdningen med størst gevinst av endringen fra uvektet til vektet ordning,  spart cirka 1.100 kroner når vi legger til grunn et årsforbruk på cirka 20.200 kWh. Dette tilsvarer omtrent 90 kroner i måneden.

Les mer: Alle utregninger og tallgrunnlag finner du i høringssvaret vårt her.

Ingen finner «kraftfulle» endringer

Vi støtter regjeringens mål om å forbedre strømstøtteordningen for husholdningene. Men all dokumentasjon så langt viser at regjeringens forslag ikke vil utgjøre noen merkbar besparelse.

NVEs beregninger viser en årlig økning på to prosent i strømstøtten i 2022 for en gjennomsnittlig husholdning i det sørlige prisområdet. NVEs oversikt viser faktisk at det kun er i november 2022 endringene ville gitt merkbar forbedring.

Nettselskapet Elvia beskrev endringene slik i NRK: «En snittkunde vil kunne få 50 til 60 kroner ekstra i støtte i måneden. Da snakker vi i vintermånedene. På sommeren blir det lavere, da snakker vi 10 til 30 kroner i måneden».

Beregningene fra NVE og Elvia samsvarer med utregningene seniorforsker Martin Jullum i Norsk Regnesentral har gjort, og ikke minst utregningene vi i Huseierne nå selv har gjort.

Vekting er ikke løsningen

Så om regjeringen virkelig ønsker en kraftfull forbedring til husholdningene, så må det mer til enn å endre ordningen fra uvektet til vektet.

Huseierne forslag er fremdeles at innslagspunktet senkes til 50 øre og kompensasjonsgraden øker til 100 prosent.

En slik endring hadde vært en kraftfull forbedring for husholdningene.

 

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler
En gammel boligblokk har fått en ny fasade med innglassede balkonger.

Nye varmepumper i gamle blokker

Les mer
Sengetøy i mange farger blafrer i vinden

Ikke la vinden herje

Les mer