Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.
Forrige uke kunne NRK fortelle at Norge gir mindre strømstøtte enn nesten alle andre land i Europa. Denne uken kontrer Nettavisen, og viser til at tallene må leses på en annen måte.
Slike rangeringer og sammenligninger er alltid vanskelige, nettopp fordi ordningene er skrudd så forskjellig sammen at de ikke er direkte sammenlignbare. Regnemetode og tallgrunnlag kan fort skape et feilaktig bilde.
Å sammenligne epler og pærer med land som ikke har de samme ordningene eller forutsetningene som oss, er bare en teoretisk øvelse som gjør få av oss klokere.
Egentlig er det ikke noe interessant heller. Støtten må jo sees i lys av at høye strømregninger hos oss kunder betyr enorme ekstrainntekter for den norske statskassa. Kun en brøkdel av dette kommer tilbake gjennom strømstøtten.
Det er jo ut ifra det premisset vi må diskutere hvorvidt den norske strømstøtteordningen er raus eller ikke.
Handlingsrommet er der
Vi kan godt sammenligne oss med andre, og diskutere kroner og øre. Men det er på tide at regjeringen anerkjenner at vi som nasjon ikke opplever noe økonomisk tap som følge av energikrisen.
Der er vi i en særstilling som andre europeiske land bare kan drømme om. Vi har store gevinster som skal forvaltes og bør fordeles, mange land må ta opp statsgjeld for å gi støtte.
Det finnes stort handlingsrom til bedre omfordeling hvis det er politisk vilje til det. Små grep som enkelt kunne lettet byrden med høy strømpris betydelig for folk flest.
Nå mislykkes vi i å fordele godene og byrdene på en måte som oppfattes som rettferdig, og regjeringen merker presset fra langt flere enn Huseierne og strømkundene.
– Husholdningene trenger forutsigbarhet og trygghet rundt egne strømutgifter!
Høye strømpriser fyller opp statskassa
Mange husholdninger kjenner med rette på en stor uro. Boliglånet har blitt mye dyrere. Mat, kommunale gebyrer og strøm gjør store innhugg i husholdningsbudsjettet.
Det som aldri kommer klart frem i media, er at vi er mange som reagerer på regjeringens egen fremstilling av den norske strømstøtteordningen som så raus.
Grunnen til det er for det første at mange misforstår ordningen, og at det altfor ofte i kommunikasjonen etterlates et inntrykk av at ordningen er rausere enn den egentlig er – altså at den dekker en større del av regningen enn den faktisk gjør.
For det andre så er det slik at gjennom de høye strømprisene bidrar blant annet norske husholdninger med store ekstrainntekter til statskassa. Strømstøtteordningen kompenserer bare delvis for de store ekstrautgiftene folk flest og næringslivet er påført.
Når regnskapet skal gjøres opp, er det faktisk slik at de høye strømprisene fungerer som en ekstra skatt hvor det overføres store summer fra husholdningene og bedriftene til staten. Det bidrar svært positivt til statsbudsjettet også etter at strømstøtten er utbetalt.
Likevel fortsetter det å skapes et inntrykk av det motsatte, nemlig at strømstøtten er en belastning for statsbudsjettet og en stor utgift for statskassa.
Har du råd til å oppgradere boligen din så vi når de politiske målene?
«Strømpopulistene» er blitt mange
Vi er langt unna folkelig oppslutning om klima- og miljøpolitikken. For å få til det, må det brukes mer tid og krefter på diskusjonen om fordeling av verdiene som skapes når strømprisen er høy.
I alle fall hvis målet er å unngå regulering av krafthandelen og systemet for prisdannelse.
Huseierne har lenge ment at strømstøtteordningen må forbedres, og vi registrerer at mange nå kommer etter. Vi har foreslått et pristak på strøm hvor staten kompenserer 100 prosent når prisen er over 50 øre pr. kWh.
Det er en omfordeling som gir en mer rettferdig byrdefordeling mellom vanlige folk, offentlige eide kraftprodusenter og statskassen. Det vil skjerme forbrukere for urimelig høye strømpriser, og gi en større forutsigbarhet i strømutgiftene.
Overskuddet må i tillegg øremerkes bedre og flere støtteordninger for enøk, også med moden og velprøvd teknologi. Slik kan landets husholdninger enklere tilpasse seg varig høye strømpriser gjennom å investere i viktige energitiltak hjemme.
Huseierne mener også at det må gis momsfritak for kjøp av isolasjon, vinduer og dører, og at det etableres en ordning for skattefradrag for håndverkertjenester knyttet til energieffektivisering.
Det er komplett uforståelig at regjeringen ikke allerede har satt i gang med en massiv satsing på de tiltakene som man raskest ser effekten av.
Om ikke nå: Når skal vi ta ENØK på alvor?
Det tvinges frem endring
Det er alltid lett å avvise de som vil ha endringer ved å dra «populist-kortet.» Mye vil ha mer – de blir aldri fornøyde.
Men det er ikke bare opposisjon, næringsliv og forbrukere flest som nå vil ha endring. LO er sinte, NHO er heller ikke imponert.
Energikommisjonen slo i forrige uke fast at energisparing og egenproduksjon blir like viktig som ny kraftutbygging fremover.
Til og med Arbeiderpartiets eget energiutvalg vil ha styrking av strømstøtten, redusert moms på strøm og en strømmilliard til enøk-tiltak rettet mot helt vanlige folks behov for investeringer for å spare strøm gjennom moden teknologi.
Rekordhøye strømpriser vil fortsette å stjele mesteparten av den politiske oppmerksomheten, fordi folks fortvilelse og bekymring vil være der helt til det kommer på plass et system som sikrer lavere og mer forutsigbare strømutgifter.
Da er det kanskje snart på tide å lytte. Revurdere retorikk, taktikk – og justere retningen!
