Tekst: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.
Stadig flere tradisjonelle strømselskaper og nykommere hiver seg på bølgen med å tilby nye typer strømavtaler – mange kun heldigitale via mobil-apper.
Det vokser frem strømavtaler der både påslag og månedsavgift ligger tett opptil null kroner og øre, så hva tjener de da egentlig penger på?
Jo, de satser på digitale tjenester og merverdi for kundene – altså har de som hovedmål å tjene penger på alt annet enn strømforbruket ditt.
Når på døgnet er strømmen billigst?
Nye aktører med kjente eiere bak
Du har kanskje hørt om både Vibb, Wattever og Elkompis. Mange er helt nye i markedet, men bak flere av dem står velkjente selskaper.
Bak Elkompis finner vi Scandia Greenpower/SkandiaEnergi. Vibb er eid av Oss Norge som igjen er eid av Glitre Energi og Agder Energi. Istad kraft lokalisert i Molde står bak Wattever.
Felles for disse er at de markedsfører seg som nye og innovative, transparente. Tillitsvekkende firmaer som tar kundens behov på alvor og tar avstand fra den tradisjonelle innpåslitne strømselgeren som vrir deg rundt lillefingeren med lovnader om markedets beste strømavtale.
Mange av de nye er heldigitale og tilbyr kun strømavtale gjennom app. De fokuserer på at de vil gi deg bedre oversikt over strømforbruket og gi mulighet for å styre det på en smartere måte.
Elekt, Tibber og Motkraft har også rukket å få et solid fotfeste i befolkningen med uttalelser om at de ikke har som mål å tjene penger på strømmen de selger deg. Som regel er da målet på sikt å leve av månedspris og tilleggstjenester.
7 måter å få ned strømregningen på
Kutt i påslag og varierende månedsavgifter
Mange av de som kontakter meg reagerer på at mange av de nye selskapene «gir» bort strømmen, og mener det er for godt til å være sant – at det må være lureri.
Elekt sin strømavtale er det særlig mange spørsmål om, med 1 øre/kWh i påslag og null i månedsavgift. At det er ekstremt billig er det ingen tvil om, men det sier seg selv at de ikke kan fortsette å gi bort strømmen gratis på sikt.
Sammenlignet med eksempelvis Tibber som også har 1 øre/kWh i påslag og 39 kroner i månedsavgift, Vibb som har 0,8 øre i påslag og 39 kroner i månedsavgift, samt Elkompis som har 1 øre/kWh i påslag og 34 kroner i månedsavgift, så er Elekt enn så lenge god på pris.
Wattever frister med null i påslag og 29 kroner i månedsavgift. Mens Motkraft kaller seg Norges første non-profit strømselskap med maks 1 øre pr/kWh i påslag og 19 kroner i månedsavgift.
Hvor fort du tjener inn månedsavgiftene, eller om du tjener på litt høyere påslag og null månedsavgift, kommer an på hvor mye strøm du bruker.
I tillegg så kan tilleggstjenestene ha en verdi for deg som ikke umiddelbart er så enkelt å regne om til kroner og øre.
Dette får du i strømstøtte
Hvordan sammenligne?
Det å skulle sammenligne pris og valuta for pengene med de ulike avtalene før alle utfordrerne avslører mer om forretningsmodell, er vanskelig.
For eksempel så vet vi foreløpig ingenting annet om Elekt enn at de på sikt skal få sine inntekter fra såkalte valgfrie tilleggstjenester som smart elbillading og gjennom å analysere forbruket ditt. I mellomtiden kan de skryte over å komme godt ut på pristester.
Kanskje klarer du deg helt uten disse tilleggstjenestene, og ser ikke verdien. Kanskje tilrettelegges det for at noen kan fortsette med kun strømkjøp. Kanskje blir det billigere enn konkurrentene og kanskje vil det totalt sett bli dyrere å «shoppe» tilleggstjenester – tiden vil vise.
Men da er det verdt å nevne at hos eksempelvis Tibber, og også utfordrerne Wattever, Vipp og Elkompis, er app og smarte tjenester og tilpasninger noe som foreløpig hører med «gratis» i selve avtalen/abonnementet.
Store prisforskjeller mellom strømregionene i Norge
Følger de tradisjonelle etter?
Med de nye aktørene, og de etablerte selskapenes nyvinninger, vil man se at de tradisjonelle strømselskapene nå tvinges til å kaste seg på den digitale bølgen og tenke nytt rundt salg av strøm.
Til sammen finnes det flere hundre strømavtaler på markedet. Ett selskap kan tilby mange lignende avtaler med ulike påslag og månedsgebyr, ulik varighet og ulike tilleggselementer.
Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig på sikt – og at det rett og slett blir for vanskelig og uoversiktlig til at forbruker klarer å orientere seg.
Når alle selskaper selger samme vare så har det dessverre ført til at deler av strømmarkedet i flere år har vært preget av kreative avtaler, forvirrende vilkår, dyre tilleggstjenester og aggressive salgsfremstøt for å tjene penger.
Det har gjort sitt for at den gjennomsnittlige forbruker sliter med å finne den strømavtalen som er best og billigst for seg.
Hvilken strømavtale skal jeg velge?
Ny måte å tenke strømavtale på
Vi har tro på at fremveksten av de mange nye selskapene i dette markedet kan være med på å gjøre det enklere å være strømkunde i tiden som kommer.
Det at det kommer flere utfordrere på banen som tenker nytt rundt hva som faktisk er en god strømavtale for kunden er forfriskende.
Forhåpentlig vil fremtiden by på færre lokketilbud og desto mer transparente og enkle avtaler. Det strømselskapene vil ta seg betalt for er teknologien og tjenestene som gjør det mer oversiktlig - og så forbrukervennlig som mulig å orientere seg i strømuniverset.
Det sier seg selv at dersom vi som forbrukere selv skal holde oversikt over endringer i egen strømavtale, strømprisen hver time og i tillegg tenke på natt- og helgerabatter på energiledd og kapasitetstrapper, få får vi ikke tid til annet.
Vinnerne blir nok de som klarer å tilrettelegge dette på best, billigst og mest forståelig måte for forbrukeren – samtidig som forbrukeren kan være trygg på at man ikke blir lurt til å betale mer for strømmen enn det den koster.
For mange er villige til å betale for smarte tilleggstjenester, tilrettelegging og innsikt – men ingen liker å føle seg lurt!
