Tekst: Rikke Åserud

2019 var året der klimaendringene virkelig sank inn i folks bevissthet. Ifølge en undersøkelse foretatt av Respons i mai i fjor, var drøyt halvparten av alle nordmenn bekymret for klimaendringer. På en skala fra null til ti, der ti er mest bekymret, plasserte tolv prosent seg på ti.

Mange ønsker å ta riktige valg i hverdagen, med en bevissthet om at det kanskje ikke redder kloden der og da, men at det i hvert fall bidrar minst mulig til oppvarmingen av den.  

Vi har sett på noen enkle ting du kan gjøre i hjemmet for å få klimaavtrykket der litt mindre.

 

1) Kutt ned nye på ting

Synes du at du hadde lite klær og sko i år 2000? Siden den gangen har vårt konsum av klær og sko økt med gjennomsnittlig 160 prosent per person, viser tall fra SSB. Samtidig har klær blitt billigere, takket være økt import fra lavkostland.

Konsumet av møbler og husholdningsartikler har siden år 2000 økt med 55 prosent.

Trenger vi egentlig alt vi skaffer oss? Husk at den mest miljøvennlige varen er den du ikke kjøper. Du sparer både lommeboka og miljøet om du gjør en nøye vurdering når du handler og spør deg selv om du virkelig trenger tingen. Om du gjør det: Er det mulig å få kjøpt tilsvarende vare brukt, eller kan du få lånt det?

Folks bevissthet rundt forbruk gjør at bruktvarehandelen nå stadig øker: Ifølge hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, Virke, planlegger én av tre å kjøpe mer brukt i løpet av de neste 12 månedene, og de under 40 år er mest interessert. Bruktmarkedet er i vekst, og muligheten for å gjøre både gode, og miljøvennlige innkjøp er absolutt til stede. Finn.no, tise.com, letgo.com og facebook marketplace er blant stedene du kan handle brukte klær, møbler, servise, husholdningsartikler og annet.

Det dukker også stadig opp delingstjenester på nye områder, og ulike former for utleietjenester. Visste du for eksempel at du som medlem i Huseierne kan få inntil 50% rabatt på leie av verktøy og utstyr til oppussing hos Tooler?

 

2) Puss opp smart

Vi har hørt det til det kjedsommelige: Nordmenn er «verdensmestere» i oppussing, og i året som gikk brukte vi godt over 80 milliarder kroner på freshere kjøkken, finere fliser på badet og fondvegg i stua.

Mye av oppussingen er nødvendig vedlikehold som gjør at vi generelt sett her i landet har en velholdt boligmasse og en håndverkerstand med travle dager.

Men undersøkelser viser at vi bruker for mye penger på overflater og for lite på byggkvalitet. Dersom du skal pusse opp i nærmeste fremtid og vil ha en miljøvennlig bolig, bør energioptimalisering ligge langt høyere på prioriteringslista enn å få bort stria på gjesterommet.

Og du – hvis du likevel vil ha det finere, så bruk materialer og produkter som i minst mulig grad påvirker både innemiljøet og miljøet for øvrig. Det finnes for eksempel mange malingsprodukter som har svanemerket, og som er bedre enn vanlig maling både for dere som bor i huset, og for naturen.

Husk at oppussing genererer avfall som skal sorteres og behandles riktig. I noen tilfeller kan den mest miljøvennlige måten å håndtere materialer og bygningsdeler på, være å selge eller gi det bort. Gamle vinduer kan for eksempel fortsatt gjøre nytte for seg i et drivhus.   

 

3) Vær energismart

Norskprodusert strøm er basert på vannkraft og sånn sett ren og miljøvennlig, men slik kraftmarkedet er lagt opp i dag, er det umulig å vite om den strømmen du har i stikkontakten hjemme, kommer fra norske fosser eller sentraleuropeiske kullkraftverk. Derfor gjelder det å bruke strømmen så smart som mulig: Spart energi er sparte utslipp – og sparte penger.

Smart strømbruk kan innebære å bytte ut panelovnene med en varmepumpe. Beregninger fra Enova viser at man kan spare 4 800 kWh årlig på en luftvarmepumpe. 

Det kan også være smart strømbruk å installere et styringssystem som styrer lys og varme. Sett ned varmen om natten, og når huset står tomt på dagtid. Med automatisk styring sørger systemet for at huset likevel er varmt når dere står opp om morgenen, eller når dere kommer hjem fra jobb og skole. 

Andre energismarte tiltak kan være å investere i en god, rentbrennende ovn; å etterisolere boligen slik at varmen ikke slipper ut, eller rett og slett å tåle litt kjøligere innetemperaturer om vinteren – noe som også er bra for inneklimaet.

 

4) Ikke la deg lure av «grønnvasking»

Har du hørt om «grønnvasking»? Det kalles det når tilbydere av varer og tjenester selger sitt produkt som miljøvennlig, grønt, etisk, bra for klimaet eller lignende – uten at det er hold i påstandene.

Slike uttrykk er i verste fall villedende. Forbrukertilsynet melder at det stadig kommer borti eksempler på at produsenter forsøker å selge sine produkter og tjenester med vage påstander om at de er bra for miljøet, uten at det er hold i påstandene.

Men hvordan kan man som forbruker avsløre «grønnvasking»? Sats på de produktene som har en tydelig, konkret forklaring av hva de gjør for miljøet. Forbrukertilsynet slo for eksempel ned på markedsføringen da en tilbyder av mobilabonnementer tilbød «klimapositivt» mobilabonnement: Tilbyderen måtte i stedet forklare forbrukeren hva som lå bak, nemlig at den kjøpte klimakvoter som oversteg abonnementets utregnede forbruk av klimagasser. Når du vet hva som ligger bak vage ord som klimasmart, klimapositiv, grønn, fremtidsrettet, miljøsmart og lignende blir det også lettere å gjøre de beste valgene.

Husk også å se etter godkjente miljømerker. Her finner du en oversikt over hvilke som gjelder.

 

5) Reparer fremfor å kaste

I Norge er det vanligere å ikke reparere enn å reparere ting når noe går i stykker. Her er økonomien en avgjørende faktor: Å reparere fremfor å kjøpe nytt når det koster omtrent det samme, sitter naturligvis langt inne hos de fleste.

Forbrukerrådet har tatt til orde for å innføre skattefradrag ved reparasjon, slik at det blir rimeligere for forbrukere å gjøre det som belaster klimaet minst. Enn så lenge kan du bruke forbrukermakten og etterspørre reservedeler, batterier og lignende når du handler ting til hjemmet, slik at forhandlerne merker at det er interesse for å ta vare på tingene fremfor å bruke og kaste.