Til daglig jobber Geoffrey Kempton med å sette sammen bilder og tekst i blant annet Hus & Bolig. Fritiden den siste tiden har han brukt på å sette sammen helt andre ting: Gamle vinduer, murstein og planker har blitt til et romantisk drivhus der tomatplantene og jordbærene skal kose seg til sommeren.
Gamle vinduer
– Det hele begynte med at jeg fikk tak i noen gamle vinduer fra en bygård i Oslo. Det var egentlig helt tilfeldig – jeg bare kom forbi en bygård fra tidlig 1900-tall akkurat da vinduene skulle skiftes. De gamle vinduene sto på gaten utenfor og skulle kastes. De er trolig fra 1908, som var årstallet gården ble satt opp. Jeg syntes de var så flotte, og etter å ha hørt litt med de som jobbet der, fikk jeg lov til å ta dem med meg, forteller Kempton, som opprinnelig er fra England, men store deler av sitt voksne liv har vært bosatt på Skøyen like utenfor Oslo. Inspirasjonen til drivhuset hentet han imidlertid fra sitt opprinnelsesland.
– Jeg hadde lenge hatt lyst til å prøve å bygge et typisk «Victorian greenhouse» – det er den typen drivhus som har en murkant nederst og hvor veggene for øvrig er satt sammen av mange mindre vinduer. Nå hadde jeg vinduene – da var det plutselig i gang, forteller Kempton.
Å vaske murstein og mure fundamentet var tung jobb.
Gjenbruksmaterialer
Målet ble å bygge drivhuset av mest mulig gjenbruksmaterialer. Han hadde hellet med seg: Like etter at han hadde snublet over de gamle vinduene, fikk han også tilgang på murstein.
– Min sønn pusset opp leiligheten sin på Torshov, og rev en vegg mellom to rom. Der var det masse fin murstein. Jeg bestemte meg for at de kunne jeg bruke. Det høres lettere ut enn det faktisk var. Bare å få fraktet murstein – det er jo en fryktelig tung jobb. Min svigerdatter og hennes far hjalp meg, og vi fraktet dem i bæreposer i bilen. Det ble en god del tunge løft, og nokså mange turer frem og tilbake mellom Skøyen og Torshov, sier Kempton. Å få vasket bort den gamle betongen var heller ikke gjort i en håndvending.
– Jeg måtte rense hver enkelt murstein. Jeg vet ikke hvor mange jeg hadde, men det må da vel ha vært noen hundre? Vaskejobben tok i hvert fall rimelig mye lengre tid enn jeg hadde forestilt meg, sier Kempton.
Veggene ble laget inne på verkstedet og montert sammen ute.
Lagde småvinduene
Nå hadde han altså murstein til fundamentet og nederste del av drivhuset og vinduene som skulle brukes til «vegger». Men vinduene var ikke høye nok, en rekke med mindre vinduer i overkant måtte til.
– For å få riktig størrelse måtte jeg lage disse vinduene selv. De gamle 1900- tallsvinduene var umake i størrelse, de varierte med minst en centimeter i høyden, forteller Kempton.
Dermed måtte den øvre rekken av vinduer spesialtiplasses hvert enkelt vindu under.
– Glass hadde jeg fra før. Da min svigerfar gikk bort, fjernet vi det gamle drivhuset i hagen, som var ganske falleferdig. Vi fikk reddet glasset, og hadde det stående i garasjen. Rutene var vel fra 1970-tallet en gang, og de var skitne og ganske medtatte, men da jeg fikk vasket dem var de helt fine. Glass varer jo mer eller mindre evig, sier Kempton.
På snekkerboden lagde han vindusrammer og skar til glasset. I begynnelsen var det ikke helt lett å få det til å passe, men etter litt prøving og feiling fikk han etter hvert dreisen på det.
Ulik størrelse på de gamle vinduene var en utfordring.
Noe måtte kjøpes
Så gjensto materialer til taket, som skulle være delvis treverk og delvis vinduer. Her måtte Kempton fire på kravet om gjenbruk.
– Det er vanskelig å få tak i brukt treverk, det kastes ofte, eller går rett til gjenvinning. Så her kjøpte jeg nye materialer. Jeg ville dessuten ha herdet glass i taket, så det kjøpte jeg også nytt. Man kan nok få tak i det brukt, men jeg trengte nokså store ruter, og det er jo rimelig tungt – og tungvint – å frakte. Så her firte jeg på kravene. Etter denne vinteren, med så mye snø og is, er jeg veldig glad jeg valgte herdet glass, sier Kempton.
Kempton fikk hjelp av sin akritektsønn, noe som blant annet resulterte i at taket ble ekstra støttet opp på en dekorativ måte.
Hjelp til prosjektering
Drivhuset har i stor grad blitt til underveis, men noe hjelp til tegning og planlegging har Kempton fått av sin sønn, som er arkitekt. Det var blant annet hans ide å støtte opp med det som har blitt vakre stendere i kryss under taket. Disse er satt inn for å motvirke at tyngden av taket presser veggene for mye utover.
– Slike ting ville jeg aldri tenkt på om det ikke var for ham. Det hjelper helt klart å få noen råd hos en ekspert, sier Kempton.
For øvrig var noe av gleden med å bygge drivhuset å finne ut av ting underveis.
– Er det noe du skulle ønske du hadde visst på forhånd?
Kempton gleder seg til en sommer med hjemmedyrkede jordbær. – Hadde noen fortalt meg hvor lang tid jeg skulle bruke på dette, så… Tja, det var kanskje like greit ikke å vite, humrer den ivrige selvbyggeren. Som har følgende råd til alle som nå ble inspirert:
– Det sies at det er to typer mennesker: Det er de som ønsker å dyrke i et drivhus, og så er det de som ønsker å bygge et. Tilhører du den første gruppen, må du ikke finne på å gi deg i kast med et slikt prosjekt. Da vil du miste drivkraften lenge før du er ferdig. For meg var ikke tanken på plantene jeg skal ha her det primære – det var å finne ut av hvordan jeg skulle bygge det, og i den prosessen har jeg kost meg. Så blir tomatene og jordbærene jeg kan kose meg med til sommeren en fin bonus!
