Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.
Regjeringens tilleggsmelding om energi som ble lagt frem i dag, følger opp Solberg-regjeringens stortingsmelding "Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser" fra i fjor.
Både tilleggsmeldingen og enigheten har mange runde formuleringer rundt saker som skal vurderes og utredes.
Likevel er det noen konkrete ting som er verdt å ta med seg for forbruker.
Dette får du i strømstøtte
Forbedret strømstøtteordning
Regjeringen har sammen med Stortinget innført flere midlertidige tiltak for å avhjelpe husholdningene med å takle de høye strømprisen vi har sett i høst og vinter.
Blant annet har regjeringen innført en stønadsordning for husholdningene som dekker 80 prosent over en snittpris på 70 øre per kWh for forbruk opp til 5000 kWh.
I mars ble det kjent at strømstøtteordningen som i utgangspunktet skulle være midlertidig, vil gjelde ut mars 2023.
På onsdag ble det klart at Ap og Sp var enige med SV om at man fra oktober til desember skal øke strømstøtten til 90 prosent av det som er over 70 øre per kWh.
I tillegg forlenges de midlertidige økningene i bostøtte ut juni 2022 og gjeninnføres for november 2022 til januar 2023.
Regjeringspartiene og SV har også avtalt å forhandle videre i høst om ytterligere endringer i innretningen på strømstøtten for å gjøre den mer rettferdig.
Regjeringen forlenger strømstøtteordningen til og med mars 2023
Flere over på fastprisavtaler
Denne uken ble det også klart at regjeringen vil gjøre en skatteendring som skal gi kraftbransjen mulighet til å tilby billigere fastpris på strøm til husholdningene enn i dag.
I dag er det slik at kraftprodusentene betaler grunnrenteskatt ut fra markedsprisen på strøm, altså spotprisen, og ikke ut fra fastprisen de tilbyr i avtalene.
Den foreslåtte skatteendringen vil gjøre at kraftprodusentene betaler skatt ut fra den strømprisen de tilbyr i avtalene, og ikke markedsprisen.
Målet er at dette skal bidra til billigere fastpriskontrakter for strømkundene, over perioder på tre, fem og syv år.
I tillegg skal det være et maksimalt prispåslag i leddet mellom produksjonsselskapet og sluttbrukerkunder.
Det er opplyst at dette skal gjelde fra 1. januar 2023, så det er uansett en mager trøst for husholdningene som fremdeles sliter med den skyhøye spotprisen på strøm.
Strømavtalene forandrer seg – hva skal du velge?
Tiltak for mer stabile strømpriser
Det er også enighet mellom regjeringspartiene og SV om at partiene i forbindelse med behandlingen av energimeldingen i vår skal vurdere nye langsiktige tiltak som kan bidra til mer stabile og forutsigbare strømpriser.
Det løftes også frem at man skal vurdere tiltak som kan redusere sårbarheten for ekstraordinært høye kraftpriser til norske forbrukere i årene framover.
Men enn så lenge vet vi lite om hva det innebærer , annet enn at gjennomgangen vil inkludere flere av tiltakene som har blitt foreslått, som makspris på kraft, krav til fyllingsgrad i magasinene, økt tilrettelegging for energieffektivisering og ulike måter å sikre strømkundene på.
Foreløpig er det heller ikke kommet noen signaler rundt hva som skjer med den nye nettleiemodellen som egentlig skal innføres fra 1.7.22. Her er det ventet en avklaring innen 1. mai.
Verdt å nevne er også anmodningsforslaget: "Stortinget ber regjeringen vurdere det nye forslaget til nettleiemodell som har kommet fra Huseierne, miljøorganisasjonene og Energi Norge."
Nettselskaper og organisasjoner med felles anbefalinger til ny nettleiemodell
Skuffende lesning på energieffektivisering
I Hurdalsplattformen fastslår regjeringen at den vil stimulere til mer energieffektivisering, og regjeringen skriver i tilleggsmeldingen at de vil følge opp Stortingets vedtak om å redusere energibruken i eksisterende bygg tilsvarende 10 TWh.
Likevel er det lite konkrete tiltak eller lovnader å spore, og skuffende at det ikke kommer mer på virkemiddelapparatet.
Unntaket er at Husbanken fra 2023 skal gis et oppdrag hvor energitiltak for husholdninger med lave inntekter skal støttes. Oppstarten skal være fra 2023.
Positivt er det også at regjeringen ønsker å se nærmere på hvordan man kan legge bedre til rette for lokal energiproduksjon gjennom å kartlegge regulatoriske barrierer, men de fastsetter heller ikke nå noe mål for hvor stor produksjonen av solenergi skal være i 2030.
Ellers hviler mye av vurderingene av potensialet og virkemidlene for energieffektivisering på Energikommisjonens skuldre. Her nevnes samordning av eksisterende virkemidler og behovet for å etablere nye.
Som kjent skal ikke kommisjonen levere sine anbefalinger før i desember, så vi får håpe at den som venter på noe godt ikke venter helt forgjeves.
