Anbefalingen blir oversendt til Olje- og energidepartementet i dag. Den er signert av 11 nettselskaper og 18 organisasjoner som representerer forbrukere, miljøbevegelse og næringsliv.
Etter mye debatt om den nye nettleiemodellen i fjor høst, og utsettelse av fristen til 1. juli 2022, har representanter for nettselskapene og en rekke interesseorganisasjoner hatt en god og konstruktiv dialog om hvordan nettleien kan utformes for å forene ulike samfunnsinteresser.
Dette er nå sammenfattet i et notat med fem anbefalinger som aktørene stiller seg bak.
Enige om mål hele veien
Selskapene og organisasjonene er alle enige om at prissignalene på nettleien bør motivere til at forbruk jevnes ut på en slik måte at behovet for nettinvesteringer reduseres.
Samtidig er det viktig at man i utformingen av ny nettleiemodell også ivaretar viktige miljø- og forbrukerinteresser, og sørger for at man lager en forståelig nettleiestruktur for kundene.
God kommunikasjon til nettkundene rundt den nye nettleiemodellen vil også bidra til å styrke kundenes forståelse.
Med utgangspunkt i et felles ønske om så lave nettkostnader og nettleie som mulig, har selskapene og organisasjonene hatt en god dialog om ny modell for nettleie den siste tiden.
Målet med dialogen har hele tiden vært å komme frem til felles anbefalinger som ivaretar de ulike interessentenes behov og viktigste prioriteringer.
Nettleiens sammensetning
Stridens kjerne har for mange vært Reguleringsmyndigheten for energis (RME) anbefaling om at energileddet maksimalt kan utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekter fra hver kundegruppe.
Dette har vært et sentralt punkt i diskusjonen om innføring av ny nettleiemodell, der aktørene har vært delte i sine synspunkter.
Notatet som nå er videreformidlet til OED, representerer en felles anbefaling for å komme rundt særlig dette uenighetspunktet.
Anbefalingen er at OED sikrer at den til enhver tid gjeldene forskrift, eller dispensasjon fra denne, gjør det mulig å gjennomføre de felles anbefalingene til ny nettleiemodell.
I juni 2021 vedtok OED nye forskriftskrav om hvordan nettleien for alle kunder i distribusjonsnettet skal utformes. Målet med forskriftsendringene er blant annet å oppnå økt nettutnyttelse, noe som kan bidra til lavere nettkostnader og nettleie over tid. De nye kravene skulle tre i kraft 1. januar 2022. Men etter et vedtak av OED 22. desember 2021, er innføringen utsatt til 1. juli 2022.
Fem felles anbefalinger som vi alle stiller oss bak
Selskapene og organisasjonene som står bak dette notatet, anbefaler at nettselskapene innfører en modell for nettleie som baserer seg på de fem punktene under.
1. Energiledd som utgjør minimum 50 prosent av nettselskapets inntekter
Vi anbefaler at minimum 50 prosent av nettselskapets inntekter fra den aktuelle kundegruppen skal komme fra energileddet.
2. Forenklet tidsdifferensiering av energiledd
Vi anbefaler at energileddet tidsdifferensieres for å motivere til flytting av fleksibelt forbruk til perioder med mye ledig kapasitet i strømnettet. Tidsdifferensiering av energileddet vil gjøre nettleien mer komplisert, og differensieringen bør derfor begrense seg til et skille mellom dag og natt/helg for å gjøre det enklest mulig for forbruker.
3. Et kapasitetsbasert fastledd
Vi anbefaler at den delen av nettleien som ikke kreves inn gjennom energileddet skal kreves inn gjennom et kapasitetsbasert fastledd som motiverer til å jevne ut store forbrukstopper. Fastleddet bør ikke baseres på maksforbruk i én enkelttime.
4. Innføring av ny nettleiemodell fra 1. juli 2022
Vi er enige om at ny nettleiemodell som er i tråd med våre anbefalinger bør innføres fra og med 1.juli 2022.
5. Evaluering av ny nettleie høsten 2024
Selskapene og organisasjonene som står bak dette notatet forplikter seg til å gjennomføre en felles evaluering av erfaringene med ny nettleiemodell høsten 2024. Hensikten med denne evalueringen er å vurdere om det kan være hensiktsmessig å justere nettleiestrukturen på en slik måte at interessentenes ulike behov og prioriteringer kan bli ivaretatt på en enda bedre måte.
Forbrukerne kommer bedre ut med denne løsningen
Huseierne har arbeidet med endringen av nettleiestrukturen siden vinteren 2018. Vi har deltatt i politiske møter, høringsrunder, debattert og påvirket. Vi har bidratt til å stoppe forskriften to ganger og vi bidrar nå med vesentlige forbedringer for å sikre at forbrukernes interesser blir ivaretatt i denne saken.
Da Stortinget påla regjeringen å utsette innføringen av den nye nettleiemodellen rett før jul i fjor, gjenopptok vi kontakten med Energi Norge og nettselskapene. Målet var å komme frem til felles forslag til endringer i forskriften som langt bedre ivaretar forbrukerinteressene. I de to siste månedene har det vært en omfattende prosess for å få dette til.
Selv om vi med dette løsningsforslaget ikke ender opp med Huseiernes primærstandpunkt, så er vi fornøyd og glad med det vi nå har fått til sammen.
Nettselskapene og energinettverket har gjenopptatt dialogen, lyttet til hverandre og sammen kommet frem til gode løsninger. Denne enigheten gjør det mulig å jobbe sammen for å nå fellesmålet om økt nettutnyttelse.
Hvis vi alle hadde valgt å bare bli stående på primærstandpunkt, så hadde noen kommet tapende ut. Det er stor grunn til å tro at de største taperne hadde blitt de i midten, nemlig oss strømkundene. Hvis ingen av partene hadde vært villige til å gi noe, så hadde landets strømkunder endt opp med en langt dårligere løsning enn den vi forsøker å stable på beina nå.
«Det er stor grunn til å tro at de største taperne hadde blitt de i midten, nemlig oss strømkundene.»
Vi kan nå få en modell som er enklere å forstå og forholde seg til i det daglige enn opprinnelig forslag. En modell som premierer energieffektivisering og egenproduksjon av energi.
Det at vi i tillegg skal spille hverandre gode ved å samarbeide om kommunikasjon ut til kundene, er også svært verdifullt. Det har vært helt avgjørende for Huseierne å ivareta disse forbrukerhensynene på vegne av alle landets strømkunder, når vi skulle komme frem til disse felles anbefalingen.
Nå kan vi komme i gang med en forsiktig effektprising der man i løpet av en toårsperiode har mulighet til å teste ut ulike tilnærminger, høste erfaringer og evaluere. Dette er forsiktige steg i riktig retning, hvor vi forhåpentligvis vil lære mye om hva som fungerer og ikke underveis.
Anbefalingene er sendt og lagt frem for politisk ledelse, og vi håper at de vil ta de nødvendige grepene for at våre felles anbefalinger kan realiseres.
