Regjeringen forlenger strømstøtteordningen til og med mars 2023

Gå til hovedinnhold

Regjeringen forlenger strømstøtteordningen til og med mars 2023

I en tid hvor mange sliter med å betale skyhøye strømregninger er strømstøtten et viktig kortsiktig virkemiddel for å håndtere høye strømpriser. Men når skal vi tørre å ta den egentlige diskusjonen i offentligheten?

Av: , energipolisk rådgiver i Huseierne.

Forlengelsen av strømstøtteordningen frem til april 2022 skjer på bakgrunn av oppdaterte vurderinger av kraftsituasjonen fremover.

Nettopp det understreker viktigheten av en langsiktig plan for hvordan man skal forhindre så høye og svingende energipriser som vi ser nå i fremtiden.

Kortsiktige støtteordninger er bra når det brenner, men det blir slitsomt for regjeringen å fortsette å slokke brann med sprayflaske.

 

Langvarige midlertidige ordninger

Helt konkret så fungerer strømstøtteordningen slik at når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt går over 70 øre per kilowattime for en måned i ditt prisområde, så vil staten kompensere 80 prosent av prisen over dette nivået.  

Ordningen er regulert i en midlertidig lov, strømstønadsloven, og endringen er nå på høring.

Huseierne og flere har gitt regjeringen velfortjent skryt for å få på plass en ordning svært raskt, og for å forbedre og forlenge den når man ser at behovet er til stede.

Det gjør at de som nå kjenner på en stor økonomisk belastning, får en viss trygghet.

Problemet er at regjeringen fortsetter å skyve det egentlige problemet foran seg, og holder alle kortene altfor tett til brystet.

For behovet for midlertidige støtteordninger som strekker seg over år sier mye om hvor høyt prisnivået har blitt. 

Så midlertidige støtteordninger er ikke nok. Vi kan ikke løse langsiktige problemer med kun kortsiktige løsninger.

De vanskelige spørsmålene blir hengende

At de komplekse problemstillingene trenger utredning og kommisjoner som må se på alle aspekter før man gjør drastiske endringer i et kraftsystem som har tjent oss godt – er fullt forståelig.

Ingen forventer helt klare svar og en endelig fasit på hva som vil tjene oss alle best på sikt, vi skjønner at det ikke er så enkelt som å kutte kabler og gi alle en fastpris.

Kanskje finnes det heller ikke et klart svar med to streker under her, og det å navigere mellom hva som er klimaets beste, Norges beste og den enkeltes beste er en vanskelig øvelse.

Men det som aldri er feil er åpenhet, villighet til å diskutere de vanskelige tingene. Spille med åpne kort om hvilke vanskelige utfordringer vi står overfor. Hvilke alternativer vi har.

For hvorfor var det ingen eksperter som forutså at prisen kunne bli så høy?

Er det vi ble fortalt tidligere om at kraftutvekslingen i de nye kablene kun ville gi en prisøkning på til sammen 4–6 øre per kilowattime i snitt bare tull, kan vi stole på slike analyser?

Og hvorfor er det ingen som klarer å forklare på en enkel måte hvorfor strømprisen er så høy?

Nettopp det at dette virker å ha kommet like overraskende på politikerne, kraftanalytikerne, RME og resten av bransjen - er vel kanskje det som skremmer forbrukerne mest.

 

- Ærlig dialog

Det trengs rett og slett en mer ærlig dialog på hva strømkundene kan forvente å måtte betale for strømmen fremover, og ikke minst hva vi forbrukerne skal få igjen når staten tjener gode penger på de høye strømprisene.

Det er jo slik at jo mer penger vi bruker på strøm, desto mer penger renner det inn i statskassen. Og jo nærmere knyttet vi er det europeiske markedet, desto mer påvirket blir vi av prisnivået der – på godt og vondt.

For uansett hvor samfunnsøkonomisk lønnsomt det er når staten drar inn gode penger på våre felles energiressurser, så hjelper det ikke hvis forbrukerne opplever at det eneste de sitter igjen med er skyhøye strømregninger.

Politikerne og bransjen må begynne å ta innover seg at kostnadene begynner å bli tunge og bære for folk. Og at forklaringene, eller rettere sagt mangelen på dem, er vanskelige å forstå og akseptere.

Det er vi sammen som eier den norske strømproduksjonen og det norske strømnettet, og vi kan ikke over tid akseptere at staten og selskapene som lager og distribuerer strøm håver inn penger mens vanlige folk sliter med strømregninger som knekker husholdningsøkonomien.

Det siste vi trenger i det grønne skiftet er en befolkning som mister tilliten til makta og systemet.

Vi må løse utfordringene sammen

Sammen må vi tørre å se på det store bildet, og diskutere byrdefordelingen og klima- og energipolitikkens fordelingseffekter fremover.

Vi må få på plass en bedre balanse mellom de ulike interessentene i verdikjeden med tanke på hvordan kostnader og inntekter fordeles, og bedre sikres mot høye og svingende strømpriser.

Nettopp derfor er det viktig med mer langsiktige planer. Snu alle steiner, og tørre å ta grep der man kan.

Regjeringen må være villige til å fortsette å kutte i elavgiften, kutte momsen, og satse på storskilt energieffektivisering i folks boliger. Ikke bare med ord, men med gode ordninger og midler som faktisk når frem til folk flest.

Samtidig må de som styrer og bransjen være villige til å initiere og være med på en større offentlig diskusjon rundt hva vi kan gjøre for at ekstrainntektene fra strømsalg kommer forbrukerne til gode – uansett hvor ubehagelig og vanskelig den diskusjonen er.

Kun slik kan vi alle få en bedre forståelse, og forhåpentligvis enklere løse utfordringene sammen på best mulig måte.

Forhåpentligvis helt uten å rasere et kraftsystem som har tjent oss godt i mange år.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Huseierne: Stortinget må sette krav til kommunene

Les mer

Beste boliglånsrente i mai: På tide å bytte bank?

Les mer

De kommunale avgiftene øker kraftig i 2022

Les mer