Huseierne hørt: Endelig økt Enøk-satsing i statsbudsjettet!

Gå til hovedinnhold

Huseierne hørt: Endelig økt Enøk-satsing i statsbudsjettet!

Regjeringen kommer nå med en rekke tiltak i neste års budsjett for å dempe økningen i husholdningenes strømregninger, blant annet gjennom å sikre at pengene når frem til boligeiere som investerer i viktige Enøk-tiltak fremover. Det er god lesning!

Av: , energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Etter to ukers intense forhandlinger om neste års statsbudsjett, la endelig Ap, Sp og SV frem budsjettforliket på Stortinget mandag ettermiddag.

Huseierne noterer viktige seiere på både elavgiften og Enovatilskuddet, og er fornøyd med at regjeringen nå gjør noe for å hjelpe forbrukerne som sliter med høye strømregninger.

Det blir nemlig helt avgjørende at husholdningene får hjelp og støtte til gode Enøk-tiltak, nettopp for å være rustet til å takle store svingninger i strømprisen og økte energiutgifter fremover.

 

Mer penger øremerket husholdningene

I budsjettet får Enova 350 millioner ekstra, og 100 av disse skal øremerkes husholdningene.

Videre kan vi lese at Stortinget ber regjeringen sikre at Enova benytter rammen på 300 millioner kroner til husholdninger som følger av Enova-avtalen, i tillegg til de 100 millioner kronene ekstra som kommer av enigheten mellom partiene.

I tillegg ber Stortinget regjeringen vurdere å overføre ansvaret for arbeidet med Enøk-tiltak med kjent og velprøvd teknologi og egen strømproduksjon i husholdningene til Husbanken innen revidert i 2022.

Det skal også i statsbudsjettet for 2023 redegjøres for arbeidet med Enøk-tiltak i husholdningene, og utarbeides plan for hvordan man skal få ned energibruken og øke energiproduksjonen i bygg.

 

På tide at bekymringene rundt Enova tas på alvor

Huseierne er glad for at regjeringen nå tar forbrukerne på alvor, og vil se på løsningene og støtteordningene som skal få boligeierne til å investere i gode Enøk-tiltak som får energiforbruket varig ned i norske husholdninger.

Huseierne har siden 2018 påpekt at Enova fokuserer for lite på forbruker og er for dårlig innrettet på gode energitiltak i folks boliger. Vanlige folk får rett og slett altfor lite tilbake for de 400 millionene vi betaler inn hvert år gjennom påslaget på nettariffen.

Når Enova ikke klarer å dele ut pengene må se på om andre organer som Husbanken kan ivareta forbrukerne på en bedre måte. Vi er helt avhengig av at forbrukersatningen og -fokuset øker fremover.

Særlig viktig er derfor signalet om flytting av arbeidet med Enøk-tiltak med kjent og velprøvd teknologi. Dagens ensidige fokus på senfase teknologi og tidlig markedsintroduksjon, gjør at energieffektivisering i egen bolig er blitt faset ut steg for steg.

Huseierne har lenge ytret bekymring knyttet til nettopp Enovas mandat som gjør at det blir stadig vanskeligere for forbrukerne å få støtte til gode og enkle Enøk-tiltak som det fra politisk hold er ønskelig at vi investerer i.

 

Beholder lettelsene i elavgiften

De ble heldigvis heller ingen endringer i lettelsene i elavgiften som Ap og Sp foreslo på budsjettfremleggelsen 8. november.

Den nye regjeringen kutter altså elavgiften med 8 øre kilowattimen i januar, februar og mars og 1,5 øre kilowattimen resten av året. 

Huseierne mener dette er en god begynnelse og fine signaler fra ny regjering, men det er langt fra nok. Hvis vinterens strømpriser fortsetter å utvikle seg i denne retningen, så vil staten dra inn mer i økte inntekter fra husholdningenes strømforbruk enn de gir tilbake i kutt.

Regjeringen skal i tillegg utrede et bunnfradrag på elavgiften slik at det er mulig å skjerme de som har lavt forbruk fra høye strømpriser.

 

Foreløpig ikke kutt i momsen

Kuttet i elavgiften er positive signaler fra ny regjering, men Huseierne savner enda kraftigere virkemidler for å dempe konsekvensene av rekordhøye strømpriser.

For vi vet at når pengene rives ut av husholdningsbudsjettet, så går mye av det rett inn i statskassa. Statens økte momsinntekter på vanlige folks strømforbruk vil være på mellom 5 og 10 milliarder kroner hvis vi sammenligner denne høsten mot fjoråret.

Moms er en avgift som legges rett på strømregningen, og den er i stor grad med på å gi husholdningene en dobbel smell når strømprisen er høy. For i tider når strømregningen er uhåndterbar høy og regningen gjenspeiler det, så vil 25 prosent oppå det igjen utgjøre mye for vanlige folk.

Det er derfor på høy tid å behandle strøm som en like nødvendig dagligvare som mat, og følge opp med momskutt. I lys av det mener vi at momssatsen på strøm må reduseres til 15 prosent så snart som mulig.

Prognosene i vår egen Bokostnadsindeks viser at gjennomsnittlig bokostnad for en helt vanlig enebolig vil være 136.992 kroner i 2024. Til sammenligning var samlede bokostnader 101.389 kroner i 2020.

Her er faktisk energikostnader en av de aller viktigste driverne fremover!

Mer fra Huseierne

Se alle artikler