- Trikset er å redusere varmetapet fra boligen, forteller Anders Stensrud, byggteknisk rådgiver i Huseierne.
På TV2s oppussingsprogram "Tid for hjem" er han med når en bolig fra 1916, tegnet av Arkitekten Konow Lund pusses opp. For å få ned strømutgiftene ser Anders Stensrud på hva som kan gjøres med enkle midler.
Episoden med Anders Stensrud sendes på TV2 22. mars. (NB: Ikke 15. mars som først oppgitt.)
Det er ofte ikke så mye som skal til for å få ned varmetapet fra en bolig. Og i og med at norske boliger stort sett varmes opp med strøm, vil det å kutte varmetapet gi umiddelbar effekt på strømregningen også.
TID FOR HJEM: Huseiernes byggtekniske rådgiver Anders Stensrud (foran venstre) på oppdrag sammen med Tid for hjem-gjengen. Huseierne bidro med gode råd om energieffektivisering ved oppussing av bolig. Episoden ser du på TV2 22. mars!
Finn kuldebroene!
Stikkordet ved oppussingen på Tid for hjem var å finne kuldebroene.
- En kuldebro er egentlig en varmebro fordi varme ledes ut gjennom «broen». For å hindre varmetap, må det være færrest mulig kuldebroer i et energieffektivt bygg, forteller Anders Stensrud.
For å finne kuldebroene på huset som ble pusset opp termograferte han boligen. Det vil si brukte et varmekamera for å se hvor det lekker mest varme ut av boligen.
I huset som ble pusset opp var dette rundt vinduene og ved overganger mellom vegger tak/gulv.
-Det var noen enkle tiltak for å redusere varmetapet vi gikk for i boligen som ble pusset opp og som nesten alle vil kunne bruke, forteller Anders Stensrud i Huseierne:
- Skifte av isolasjon rundt vinduene
- Teipe/montere vindsperreduk rundt vinduet.
- Benytte PVC-lister for å få en ekstra reduksjon av varmetapet
-Termografering vil gi deg en sikker oversikt, men de fleste boliger som er eldre enn 2000 lekker på disse stedene. Så dette er tiltak som de aller fleste kan gjøre på en enkel måte, forteller Anders Stensrud.
HVOR LEKKER DET? Termofotografering viser hvor det lekker varme fra en bolig. Slik som her oppunder takene og rundt vinduene. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Spare mer? Bytt vinduer og etterisoler boligen
Tiltakene som gjøres i "Tid for hjem" er enkle tiltak som alle kan gjøre og som vil gi god effekt med en gang.
Men for å få enda bedre effekt og enda større besparelse er du nødt til å ta kraftigere grep. For de aller fleste er det to gode løsninger:
- skifte vinduer
- etterisolere boligen
Dette er større og dyrere inngrep, men de gir også lavere strømforbruk - og dermed også lavere strømregning.
- Vinduene kan stå for opptil 40 prosent av varmetapet fra vinduene, forteller Anders Stensrud.
Du kan lese mer om å skifte vinduer i denne saken: Spar strøm ved å skifte vinduer
Ved siden av vindusskifte vil etterisolering være med å få ned strømutgiftene. Etterisolering av vinduer og loft er en større jobb. Etterisolering av vegger krever ofte at du skifter kledning på boligen, eller at du isolerer på innsiden.
Har du i dag et uforholdsmessig høyt strømforbruk i din bolig - for eksempel over 30.000 kWh pr år for en vanlig enebolig, vil etterisolering og vindusbytte være tiltak som gjør at strømregningen går ned.
NB: Husk at du i mange banker kan få grønt boliglån for å gjøre etterisolering i din bolig. Du kan lese mer om grønne boliglån her.
For deg som pusser opp!
Medlemskap i Huseierne er smart når du pusser opp:
→ Gode rabatter på maling, materialer og interiør!
→ Gratis byggteknisk rådgivning før du setter igang!
→ Gratis kurs om hva du kan bygge uten søknad!
Bli en trygg boligeier for 619 kroner i året!
Nye regler kommer: Vi blir nødt til å etterisolere
Ved siden av at et er lurt å etterisolere for å spare på strømregningen blir de fleste av oss i tiden som kommer nødt til å foreta større etterisoleringsgrep.
Norge har forpliktet seg til å senke energiforbruket i bygg med minst 10 TWH innen 2030. Dette er et ledd i Parisavtalen. Som en konkretisering av dette arbeides det nå i EU med nye regler om energieffektivitet i bygg. Disse reglene blir også norske regler etterhvert gjennom EØS-avtalen.
Her er hovedpunktene i det nye bygningsenergidirektivet:
- De 15 % dårligste bygningene skal renoveres for energieffektivisering innen 2030, de nest dårligste bygningene skal renoveres innen 2033.
- Energimerkingen skal endres. A skal være nullutslippsbygg, og G skal være de 15 prosent dårligste. Dette skal samkjøres i hele Europa.
- Nye bygg skal være nullutslippsbygg fra 2030.
- Alle bygninger skal være nullutslippsbygninger innen 2050.
- Landene skal ha en egen plan for renovering og oppgradering av bygningsmassen
- Landene skal forplikte seg til å ha gode tilskudds- og støtteordninger for å nå målene.
Direktivet skal forhandles ferdig i EU-systemet, antakelig i løpet av året.
Huseierne ser at renovering og gjennomføring av energieffektivisering er lønnsomt, men det kommer til å koste mye for norske boligeiere. Vi har derfor kommet med konkrete ønsker om tiltak for å få ned kostnadene og få fart på energieffektiviseringen. Forslagene er blant annet momsfritak på vinduer og isolasjon.
Les mer om de nye reglene og Huseiernes ønske om tiltak her.
Medlemsfordel
