Bygningsdelene på en bolig har ulik levetid, og alt må på et eller annet tidspunkt overhales og fornyes fordi det blir slitt og ikke lenger gjør jobben. Ytterpanelet som helhet er imidlertid noe av det som normalt sett holder lengst på en bolig, så sant man sørger for å skifte ut skadde bord fortløpende. Kledningen på utsiden av huset varer i de aller fleste tilfeller lenger enn konstruksjonene på innsiden.


– De færreste av oss vil vel finne oss helt til rette i et 1700-tallshus med opprinnelig romkonstruksjon innvendig. Men ytterpanelet kan fortsatt fungere helt fint. Sånn sett kan man si at huset slutter å fungere innvendig før det slutter å fungere utvendig, sier seniorforsker Thale Sofie Wester Plesser ved Sintef Byggforsk.
Hun påpeker at det er veldig sjelden at panelet på ytterveggene på boliger er så slitt og skadet at man trenger å bytte alt.
– I de aller fleste tilfeller holder det å skifte bare de skadde bordene. Det er veldig få som virkelig behøver å skifte hele panelet på en bolig fordi det er så skadet, sier Plesser. Det er altså andre grunner til at boligeiere innimellom velger å skifte kledning; man ønsker en forandring, eller gjør det i forbindelse med at man bytter vinduer og i tillegg vil etterisolere, for eksempel.
 

Fukt

Den største, og egentlig eneste fienden til panelet, er fukt. Fukt fører til at treverket råtner og mister egenskapene en kledning må ha. Det som beskytter aller mest mot fuktskader er den konstruktive beskyttelsen – altså den som ligger i bygningens konstruksjon.
– I den konstruktive beskyttelsen ligger det at bygningen skal være konstruert slik at treverket enten unngår å bli vått, eller tørker fort, eller begge deler. Dette innebærer blant annet at kledningen må være luftet, slik at det ikke blir oppfuktet fra innsiden, og at nedløpsrørene er riktig konstruert. Man kan jo innimellom se eksempler på at det spruter vann opp på kledningen fra nedløpsrør når det regner, og slik oppfukting vil selvsagt tære på treverket, sier Plesser.
I den konstruktive beskyttelsen er detaljene viktige. Takutspring er en bygningsdel som er sentral i beskyttelsen av treverket. Riktige avslutninger ned mot vannbrett er en annen detalj som må være på plass. Har du stående panel, bør de være skåret på skrå nederst, slik at vannet lett drypper ned, og det bør være god nok avstand ned til bakke, mur eller annet underlag, slik at endeveden ikke suger opp vann derfra. På Vestlandet, hvor det er mye slagregn og stor fuktbelastning, er slike detaljer enda viktigere enn indre Østlandsområdet, hvor det hyppigere vil tørke opp.
Men hva med sola – er ikke den også på noe vis med på å bryte ned treverket? Nei, ikke i særlig grad, om vi skal tro ekspertene.
– UV gir fargeforandring, men påvirker mye mindre enn fukt. Men hvis for eksempel sterk sommersol på en mørk husvegg gjør at treverket tørker raskt ut, vil man kunne få sprekkdannelser. Sprekkene vil igjen gjøre at fukten lettere trenger inn i treverket. Men solen i seg selv er ikke en av panelets fiender, sier Plesser.
 

Grått er best?

Dersom du vil ha lengst mulig holdbarhet på trepanelet bør du verken male eller beise, men tvert imot utsette treverket nettopp for sola, mener seniorrådgiver Anders Kirkhus ved Sintef Byggforsk.
– Det beste er i grunnen ingen overflatebehandling. Ubehandlet vil sola bryte ned overflatefibrene, og du får en grå – varierende fra sølvgrå til nesten svart – overflate med litt løse fibre. Dette vil strekke seg ca. en millimeter inn i treverket og dette laget vil beskytte alt bak. Nedbrytingen fortsetter ikke så lenge den grå overflaten er der. Du får en overflate som blir våt når det regner, men som tørker fort opp, sier Kirkhus.
Han påpeker dog at på Vestlandet vil slikt panel være vått så store deler av året i en temperatur hvor sopp trives at panelet vil kunne bli fuktskadd over tid.
 

Beis, maling og grunning

Beis, dekkbeis og maling beskytter mindre mot råte og fuktproblemer i treverket enn mange tror. I dag er det strenge regler for hvilke kjemikalier som kan benyttes; beskyttelsen blir dermed en ganske annen enn i tidligere tider, da man kunne mikse bly og sink og andre uhumskheter inn i malingen over en lav sko. I dag sitter beskyttelsen stort sett i grunningen.
- Grunningen trekkes litt opp i treverket, og særlig på endene. God grunning, slik at du ikke får opptrekk av vann på tverrsnittet av kledningen er viktig for holdbarheten på kledningen, sier Plesser.
Det er lovlig med litt flere kjemikalier i grunningen enn i toppstrøkene. Anders Kirkhus anbefaler folk å bruke materialer som er fabrikkgrunnet.
- Det er fordi at man ellers risikerer at ubehandlet treverk blir liggende ute, ubehandlet en periode, la oss si en fjorten dager i full sol. Da starter den nevnte nedbrytingen av treverket for fullt, og da får du problemer med å feste grunning beis og maling til treverket, forklarer han.


Malingstrikset: Fire strøk

Av samme grunn er det svært viktig ikke å la maling flasse i så stor grad at treverket titter frem, dersom du først har malt. Også da vil den naturlige nedbrytingen kunne settes i gang, og å få dekket flekkene kan etter hvert bli nærmest umulig om man ikke går på og høvler av det øverste sjiktet på treverket.
– Derfor er det ultimate malingstrikset fire strøk: Først ett strøk grunning. Deretter to strøk med en farge du ikke skal ha på huset – for eksempel grønt. Så tar du det siste laget med den fargen du vil ha – for eksempel blått. Da ser du lett når du skal male: Når huset begynner å skifte farge fra blått til grønt er det på tide. Da får du vedlikeholdt treverket slik at det aldri eksponeres for sola, sier Kirkhus.