Den angloamerikanske forfatteren Bill Bryson hevder i boken «Hjemme» (2012), at trappens utforming har stor betydning for sannsynligheten for fall og hvor skadet du er når du har sluttet å falle. Dårlig belysning, manglende rekkverk, forvirrende mønstre på trinnene, opptrinn som er uvanlig høye eller lave, trinn som er uvanlig brede eller smale, og avsatser som forstyrrer rytmen når du går opp eller ned, er de viktigste designsvakhetene som fører til ulykker. Hvert år dør mange som følge av fall i trapper.
- En sikker trapp behøver ikke å være kjedelig, sier daglig leder i Skadeforebyggende forum, Eva Jakobson Vaagland, og mener at arkitekter bør kunne utforme spennende, lekre og estetiske trapper som samtidig er sikre.
Hus & Bolig skrev om farlige designtrapper i 2011, og konstaterer at interiørbladene og internettet i 2017 fortsatt er fulle av bilder av farlige trapper.
- Når vi for eksempel utformer lekeplasser har vi i tankene at den skal være så spennende som mulig og så trygg som nødvendig. Med trapper burde det være det samme, sier hun.
Bli medlem i Huseierne og få fem utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff.
Ikke alltid brukervennlige
De lekreste trappene i interiørmagasinene er ikke alltid brukervennlige. En del av dem ville det ikke en gang vært lov å sette opp her i landet fordi de ikke oppfyller kravene til sikring. I Norge må trapper med høyere enn 50 cm ha sikker avgrensning og håndlist på begge sider, med mindre de avgrenses av vegg. Rekkverket skal være utformet slik at personer ikke utsettes for fare, og slik at barn ikke lett kan klatre over eller skade seg. Stigningen bør være slik at to opptrinn pluss ett inntrinn til sammen utgjør 620 mm med et slingringsmonn på 20 mm. I de aller fleste tilfellene vil dette gi en trapp som føles god å gå i.
Vindeltrapper
Vindeltrapper er ofte både stilige og plassbesparende. Men vindeltrapper er også farligere enn andre trapper fordi trinnene er så smale på det innerste. Har du en slik, skal den smaleste delen av trappetrinnet ha en minste dybde på 15 cm mens bredden på trappetrinnet skal være minimum 80 cm. Unntaket kan være om trappen fører til et kryploft eller noe som ikke kan betegnes som et oppholdsareal. Reglene, utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet, sier innledningsvis at en trapp skal være lett og sikker å gå i, og at bredde og høyde skal tilpasses forventet ferdsel og transport, inkludert rømning ved brann.
God design
- Det å slenge ut en glasstrapp med gelender av hamp har ingenting med god design å gjøre, for å si det sånn. Tvert imot; det er å manipulere publikum og spille på deres trang til å løpe etter det de tror er design, sa sivilingeniør Sigurd Hoelsbrekken til Hus & Bolig i 2011. Han mente at design tvert imot handler om et samspill mellom funksjonalitet, sikkerhet og estetikk.
Men om man først skal ha trapp, kan det være greit å vite at den tryggeste trappen er en tett, rett trapp med repos, som er et lite hvileplatå i trappeløpet. Hvis du faller i en slik trapp, faller du i hvert fall ikke så langt.
God rytme tryggest
En trapp med ”god rytme” og riktig forhold mellom høyde og dybde, er tryggere å ferdes i enn trapper som ikke tar hensyn til dette.
- Dybden på inntrinnet i en trapp skal være slik at man får god støtte for foten. Det betyr et minimum på rundt 25 cm, sier seniorrådgiver Anders Kirkhus i Sintef.
Han er oppgitt over de farlige trappene som folk blir fristet med via lekre bilder i interiørbladene, og ønsker at kunder som velger å kjøpe og å sette opp sin egen trapp, først undersøker om trappen er god nok for det formålet den er tiltenkt. Trapper skal selges med en dokumentasjon som beskriver ytelser og kvalitet. En harmonisert standard skal være CE-merket som viser at den er EU-godkjent.
- Hvis selger ikke kan gi en slik dokumentasjon bør man bytte butikk, mener Kirkhus.
Det har hendt at barn har sklidd mellom trinnene i åpne trapper og blitt hengende etter hodet. Derfor er det et krav om at det maksimalt skal være ti centimeter åpning mellom trinnene. Dersom trappen din ikke tilfredsstiller minstekravet, finnes det lister som enkelt kan monteres på undersiden av trappetrinnene, og som gjør åpningen mindre. Hvis trappen er åpen på sidene, bør sprinklene stå tett nok til at ikke barnehoder eller -kropper kan komme mellom og sette seg fast.
Juridisk ansvar
Man kan bli erstatningsansvarlig på objektivt ansvar (dvs. ansvar uten skyld) dersom man har en såkalt «uforsvarlig ordning» i boligen sin som fører til skade på andre. Dette er et ansvarsgrunnlag som grenser mot det uaktsomme, og som har blitt utformet i stor grad gjennom dommer og avgjørelser i rettssystemet vårt. Det er altså mye som tilsier at man vil bli erstatningsansvarlig dersom en gjest pådrar seg en skade og derfor lider et økonomisk tap ved fall i en trapp som ikke er forsvarlig bygget, sier advokat i Huseiernes Landsforbund, Morten Fæste.
