Fra venstre: Debattleder Oddvar Stenstrøm, Morten A. Meyer, Generalsekretær i Huseierne, Carl O. Geving, Adm. dir. i NEF, Henning Lauridsen, Direktør interessepolitikk og jus i NBBL, Statssekretær Thorleif Fluer Vikre (FrP), Solveig Skaugvoll Foss, medlem i Finanskomiteen på Stortinget (SV) og , Ola Borten Moe, 1. nestleder (SP)
Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.
Hvordan skal vi stanse den galopperende veksten i folks bokostnader? Det var temaet da Huseierne, Norske Boligbyggelags Landsforbund, NBBL, og Norges Eiendomsmeglerforbund, NEF, inviterte til boligdebatt på Cafe Victor under Arendalsuka.
8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig og den høye andelen boligeiere bidrar til en jevnere formuesfordeling. Folk tar bedre vare på det de eier selv og boligrelatert konsum gir ringvirkninger til resten av økonomien.
- Den norske boligmodellen er unik, men stadig økende bokostnader gjør at den norske boligmodellen er under press. Politikerne må være bevisste på at når det blir stadig dyrere å bo, risikerer vi at flere skyves fra eie til leie, sa generalsekretær i Huseierne, Morten Andreas Meyer.
Her treffer du oss på Arendalsuka
Den norske boligmodellen vil bestå
Alle i panelet er enige om at den norske boligmodellen vil bestå, men ser noen mørke skyer i horisonten.
- Den norske boligmodellen er en historisk suksess som vi skal være enormt stolt over. Være herre i eget hjem er en del av folkesjela vår, men vi må være forsiktig så ikke det største spareobjektet vårt blir en gjeldsfelle, sa Ola Borten Moe.
Les også: Borte bra, men hjemme(t) best!
For oss i Huseierne er vår aller viktigste oppgave å ta vare på den særnorske boligmodellen hvor folk flest har økonomisk mulighet til å eie hjemmene sine selv.
- Helse, arbeid og bolig er viktigste pilarene i samfunnet vårt. For de aller fleste av oss er vi i stand til å kjøpe og betale på vår egen bolig. Men mennesker med god betalingsevne, uten egenkapital, de må vi hjelpe. Det er en meningsløs utvikling når disse tyr til forbrukslån for å dekke egenkapitalkravet, sa Meyer.
- Kommunen må også være tøffere mot utbyggerne, så de bygger på de regulerte tomtene. Også der hvor prispresset ikke er like høyt, og fortjenesten ikke er like god for utbygger. Det finnes nok tomter, men man tenker ikke i tilstrekkelig grad nytt og innovativt.
Det blir dyrere å bo
Fra 2010 til 2017 har de myndighetsbaserte bokostnadene økt med hele 39 prosent. Det vil si de kommunale avgiftene, eiendomsskatten og avgiftene på strøm. Til sammenligning så har de markedsbestemte bokostnadene, altså vedlikehold, forsikring, rentekostnad og energikostnad i samme periode faktisk sunket med 3 prosent.
Det er med andre ord avgiftene til staten og kommunene som er den største driveren for husholdningenes økte bokostnader.
Dette viser tall fra Bokostnadsindeksen, en rapport skrevet av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseiernes Landsforbund. Her har man tatt utgangspunkt i bokostnadene for en gjennomsnittlig husholdning i Norge, definert ved en enebolig på 120 kvm.
– Hvis staten og kommunene fortsetter å sette opp avgiftene i samme fart som til nå, samtidig som den ventede økningen i de markedsbestemte bokostnadene øker, må husholdningene forberede seg på at det blir mye dyrere å bo fremover. Vanlige mennesker vil bli rammet hardt, sier Meyer.
Må stanse den galopperende veksten
Renteøkninger, økning i nettleie og strømpriser, vekst i gebyrer for vann- og avløp og en økning i eiendomsskatten, innebærer sammen en stor risiko for at husholdningenes totale bokostnader vil øke utover forventet reallønnsvekst.
Med de varslede økningene i bokostnadene, frykter Huseierne for den norske boligmodellen på sikt.
– Nå må regjeringen, Stortinget og kommunene se alle bokostnadene under ett, og gjøre det de kan for å stanse den galopperende veksten som gjør et kraftig innhugg i vanlige folks økonomi. Vi i Huseierne skal fortsette å følge kostnadsutviklingen over tid, for å passe på at totalbelastningen ikke blir for høy til at husholdningene kan bære den, avslutter Meyer.
