Syriner – en duft av sommer

Gå til hovedinnhold

Syriner – en duft av sommer

Syrinen er hardfør, enkel å stelle, vakker, har en duft forbundet med glade sommerdager, og er akkurat det vi har behov for etter en kald vinter.

Syriner er vakre, lettstelte og har lang blomstringstid. 

Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard      Foto: Christiane Ylven Vibe

Med fordel kan syrinen erstatte mange hagebusker. Den er stilmessig nøytral, lett å kombinere med andre prydbusker eller nåletrær og er en flott prydbusk som etter blomstring beholder sine store grønne blader gjennom hele hagesesongen.

Syrinblomster mot en blå himmel, selve symbolet på sommer. Foto: OBP

Planteslekten Syringa har spilt en viktig rolle i landskapsdesign gjennom århundrer, og har faktisk også et eget internasjonalt forbund; International Lilac Society.

Viktig å huske!

Syrinen er en fremmedart og kan fortrenge truede og sårbare planter, som det er eksempler på fra øyer i Oslofjorden.

Plant derfor aldri syrin i sårbare områder, og hold den godt innenfor egen hage. Du kan lese mer om utfordringer med syrin fra Artsdatabanken her.

Kan blomstre i åtte uker

Syrinen kan få lang blomstring dersom du planter flere sorter med forskjellig blomstringstid.

Fargepaletten til syrin kan variere mer enn du tror. Foto: OBP

Blomstringen kan faktisk variere fra midten av mai til begynnelsen av juli, og når den er avblomstret vil den fortsatt pryde hagen med sine fine, grønne blader helt til frosten.

Syrinen setter store, synlige bladknopper om høsten, og derfor kan du allerede da ane hvordan den blir neste vår.

240 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også!

Et mangfold av farger

De fleste av oss tror at syrin kun finnes i lys- og mørk lilla og hvitt, mens det internasjonale syrinforbundet deler grovt inn syrinfargene i hvit, fiolett, blålig lilla, rosa, magenta og purpur. Så har du altså nyansene imellom.

Deretter vil andre forhold, som jordkvalitet, pH i jorden og temperatur også virke inn.

20 arter

Syringa er en planteslekt med tjue arter løvfellende busker eller små trær. Opprinnelig kommer syrinen fra Sørøst-Europa og Asia.

Det finnes en rekke underarter og artshybrider, og det er registrert rundt 2600 varianter (kultivarer).      

Poding ga klare begrensninger for buskenes estetiske verdi, hardførhet og levetid. Etter hvert har vi fått ny formeringsteknikk som gir oss rotekte planter.

I dag har vi altså fått busker med større hardførhet og livskraft.

Samtidig er det lettere å få til en enkel foryngelse av gamle busker, og det blir lettere å hjelpe busken i gang igjen om den skulle bli skadet.

Hvordan plante syrinen?

Syriner har det best i blandingsjord som er veldrenert og porøs. Jorden bør være noenlunde næringsrik. Den bør være nøytral til lett kalkholdig, og ideell pH er i området 6,5-7,5.

Silkemyke, tette og velduftende blomsterklaser. Foto: OBP

Syriner må stå i godt drenert jord, evt sandjord. Den trives best på en åpen og solrik plass hvor snøen forsvinner tidlig.

For at syrinbusken din skal overvintre - og for at du skal være sikker på at den skal blomstre - må du derfor sørge for at vokseplassen blir tidlig varm.

Syrin har et stort og tett rotsystem, og den tåler tørke svært godt.

Skal du plante en frittvoksende, hekk eller kanskje et syrinlysthus, anbefales det en planteavstand på omtrent en meter.

Hvis du har tenkt å plante i grupper, bør du ha en avstand mellom 150-180 cm. Om du kombinerer flere sorter, er det penest om avstanden mellom sortene er litt større enn avstanden innbyrdes i hver gruppe.

Planter du syriner som solitærplanter i en plen, må buskene ha en ring med åpen jord rundt seg. Den må være minst 80 cm bred.

Avstanden mellom buskene kan være tre – fire meter. Vil du plante små grupper, er det fint med tre, fem eller sju planter i en gruppe.

Det er penest når de plantes sortsvis, for eksempel 2+1 eller 3+2.

Lite sykdom

Det er lite sykdom og skader knyttet til syriner. Syriner er renslige planter med plettfritt bladverk. En podet syrin vil bli stygg etter en skade, men kan likevel leve i mange år.

Sett den i en vase, og ta med den gode duften inn. Sjekk vårt tips som gjør at buketten holder lenger. Foto: OBP

Buskene går også stort sett fri for skadedyr. Eventuelle problemer er oftest knyttet til fuktighet, men det finnes riktignok unntak. Sentblomstrende syrintyper med rynket bladverk, for eksempel, er veldig hardføre.

De kan til og med dyrkes i tyngre, fuktigere jord. Syrinen krever ikke så mye næring, men du gjør klokt i å gjødsle den moderat de første årene etter at du har plantet.

Når busken er godt etablert, er det som regel nok å gjødsle med to - tre års mellomrom med vanlig fullgjødsel eller hønsegjødsel.

Hvordan beskjære syrin?

En stor, gammel, podet syrin med få grove greiner kan beskjæres ned til en meter. Da vil du sannsynligvis tvinge fram så mye nyvekst, hvis syrinen eller er ok, at du kan du få en fin blomstring året etter.

Kolonier med tynne rotskudd er kun til skade, og bør fjernes helt.

Ikke la syrinen bli for høy, men vent med å beskjære til alle bladene har falt av om høsten. Lar du den vokse i høyden, blir blomstene mindre.

Etablerte busker kan forynges med 1-3 års mellomrom ved at man fjerner 20-30 prosent av de tykkeste grenene samt de tynneste rotskuddene.

Den ideelle syrin

En rotekte syrin er ekstra flott om den har ti - tolv hovedgreiner som holder toppen 2-3 meters høyde.

Buskene bør ha fra syv-åtte og opp til femten hovedgrener fra basis. Disse bør være fra fingertykke og opp til fem-seks cm tykkelse.

Da vil de produsere de flotteste blomstene med den fineste duften.

Forskjellig anvendelse

Hva ønsker du deg? En enkel prydbusk, en staselig hekk, et lysthus eller som kjempeparasoll med bord og stoler under, som i en gammeldags bondegårdshage?

En hekk av syrin og fagerbusk. Foto: OBP

Syrinen kan bli veldig gammel. I USA finnes det eksemplarer fra 1650 og som lever enda.

Den kan altså gå i arv i generasjoner, så bruk litt tid på å finne ut hva du ønsker deg og den perfekte plasseringen.

Få den til å holde i en vase

Vi vil gjerne ta med oss den gode lukten av syrin inn og sette den i vase, men mange opplever at den raskt visner. Vi har et godt tips!

Samle en bukett og sett den noen timer i varmt vann (45 grader). Så snitter du stilkene og buketten din kan vare i over en uke.

Men husk at enkle syriner (små blomster) holder bedre i vase enn fylte syriner (store blomster).

15 sorter syrin og litt til

Agincourt Beauty. 250 x 250 cm. Sorten har noen av de største enkeltblomstene innen slekten, inntil 4 cm i diameter. Enkle, dyp purpurfiolette. De imponerende blomsterstandene minner om drueklaser. 

Edward J. Gardner. 250 x 250 cm. Knoppene er purpurrosa. De utsprungne blomstene halvfylte, i en makeløs dyp rosa valør; fargen blekner langsomt til lys rosa. Sterk duft.

Katherine Havemeyer. 250 x 250 cm. Rosalilla knopper. Utsprungne blomster kobolt-lilla med lavendelrosa sjatteringer. Fylte blomster i tette blomsterstander. Sterk duft. 

Krasavitsa Moskvy. 250 x 200 cm. Nokså grov, opprett vekst. Store, tykke blomsterstander med fin duft og eventyrlig fargespill. Silkeaktig lavendelrosa knopper åpner seg til tettfylte, skinnende kremhvite rosettblomster med anstrøk av rosa og sart lavendel. Ekspertene i syrinforbundet pleier si at på en skala fra 1 til 10 erobrer 'Krasavitsa Moskvy' en sikker tolver!

Lucie Baltet. 200 x 175 cm. Svært gammel (før 1888) semi-dverg i ualminnelig farge. Knoppene er kobberrøde, utsprungne blomster korallrosa. Lettdyrket og meget pålitelig.

Marie Legraye. 250 x 250 cm. Enkle hvite blomster, mindre enn på nyere sorter. Sorten har imidlertid stor historisk betydning siden den er fra 1879. Hardfør, robust og lettdyrket. 

Monge. 250 x 200 cm. Enkle blomster i lange, bredt pyramidale blomsterstander. Dyp purpurrød i knopp og som halvt utsprungen; den helt åpne blomsten har nyanser av lilla og blåpurpur. En av de beste mørke sorter, og en av flere mørke sorter som med fordel kan brukes istedenfor velkjente 'Andenken an Ludwig Späth' (hovedsort i Norge).

Monique Lemoine. 250 x 200 cm. Fylte hvite blomster i tykke klaser. Sterk, fin duft. Sorten er en av flere gode sorter som bør erstatte den mer kjente 'Mme. Lemoine' (hovedsort i Norge).

Nadezhda. 250 x 200 cm. Purpurlilla knopper åpner seg til store, fylte blomster i lavendelblå nyanser. Blomsterstandene er meget tykke og tette.

Prairie Petite. 125 x 125 cm. Første ordentlige dvergsort av S. vulgaris. Enkle blomster i små, opprette topper. Lys purpur i knopp, senere lavendelfargede.

Président Grevy. 250 x 250 cm. Gammel sort (1886) med halvfylte til fylte blomster. Rødfiolette i knopp, senere ren blå med lilla midte. Små enkeltblomster men meget store blomsterstander. Riktblomstrende, velduftende, robust og lettdyrket. En av de få sortene som kommer tettest opp mot selve arten i hardførhet og vitalitet.

Sarah Sands. 250 x 200 cm. Purpurrød til vinrød i knopp, senere purpurfiolett. Tykke klaser. En av de siste vulgaris i blomst, og nyttig for å strekke blomstringen noen dager.

Sensation. 250 x 250 cm. Purpurlilla i knopp, senere dyp purpurlilla med hvit rand. Første tofargede syrin.

Victor Lemoine. 250 x 250 cm. Lys fiolett i knopp, senere dyp lavendelfarget med rosa nyanser. Lekkert tettfylte, rosettaktige blomster i lange, tykke blomsterstander. Sterk, fin duft.

Wonderblue. 175 x 175 cm. Semi-dverg med enkle blomster. Rosalilla i knopp. Utsprungne blomster himmelblå, - enkelte blomster kan ha opp til 10-12 fliker.

5 gode kultivarer av Syringa x hyacinthiflora 

Anabel. 250 x 250 cm. Velduftende fylte blomster. Rosa til sart rosa; senere blekner fargen til en miks av hvitt og sart rosa. Høstfarger i bronse og rødlige nyanser. 

Asessippi. 250 x 250 cm. Dyp lilla i knopp, senere rosalilla. Enkle blomster i brede, luftige blomsterstander. Meget sterk og fin duft. Høstfarger i røde nyanser. 

Maiden's Blush. 250 x 200 cm. Enkle blomster i store, gedigne blomsterstander. Skinnende dyp rosa, senere blekere rosa men fortsatt meget eksklusive. 

Mount Baker. 250 x 250 cm. Enkle hvite blomster i lange, luftige blomsterstander. Sterk og pikant duft.

Sierra Snow. 250 x 200 cm. Enkle, renhvite blomster med tilbakebøyde fliker. Sterk, fin duft.

2 gode "annerledes" syriner:

Miss Kim (S. pubescens ssp. patula). 200 x 200 cm. Semi-dverg med annerledes med svært attraktivt mørkegrønt bladverk som kan oppnå flotte høstfarger i mørkerøde og dels gule nyanser. Små blomster i lette blomsterstander. Dyp purpur i knopp, senere lavendelrosa til isblå og på slutten nesten hvit. Juni, etter vanlige syriner. 

Palibin ( S. meyeri). 125 x 100 cm. Kompakt, fingrenet og småbladet dvergbusk. Bittesmå yndige blomster i små klaser. Mørk purpurrosa; blekner til sart rosa. Selges normalt som et lite tre i hagesentrene, men er mye finere som hekkplante.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Hva venter du på? Ikke utsett skriving av samboerkontrakt!

Les mer