- Mange hagebusker kunne vært glemt til fordel for flere syriner, fastslår vår hageekspert, Arild Johan Landsnes. Syrinen er en av de mest virkningsfulle prydbuskene vi kjenner til.

Stilmessig er den svært nøytral og dermed lett å kombinere med andre prydbusker eller nåletrær.

Nettopp derfor har planteslekten Syringa spilt en viktig rolle i landskapsdesign gjennom århundrer. Syrinen har faktisk sitt eget internasjonale forbund. Det internasjonale syrinforbundet er en eksklusiv forsamling på fire hundre syrinelskende medlemmer i Canada og USA, samt noen få i Europa. Syrinekspert Arild Johan Landsnes ved Landsnes planteskole i Asker, er en av dem.

Kan blomstre i åtte uker

- Vel er syrinen vakker der den står i duftende prakt på forsommeren. Men den blomstrer jo så kort!

- Tror du ja! Og mange med deg, sier Landsnes. Folk tror at syrinen blomstrer fjorten dager, og så er det hele over. Den kan imidlertid få riktig lang blomstring om du planter flere sorter med forskjellig blomstringstid. Det er det som er kunsten, sier Landsnes. Regner vi med alle typer syriner som har verdi hos oss, fordeler blomstringstiden seg fra midten av mai til begynnelsen av juli, altså ca. åtte uker

Syrinen kan dessuten fylle en rolle i en hage, selv om den ikke blomstrer. Forvandlingen gjennom året er vakker i seg selv. Om sommeren kan du glede deg over syrinens vekslende blomsterfarger og vakre grønne bladverk. Om høsten, med gnistrende farger og klar blå himmel, kan du nyte fargenyansene i syrinbuskens greiner og bladverk. Syrinen setter store synlige bladknopper om høsten. Tenk hvilket eventyr knoppen skjuler!

Knoppene kan du beundre på naken grein vinteren igjennom, før syrinen igjen bryter ut i full prakt om våren.

Foto: DinaDesignFoto: DinaDesign

- Det er jo dette som er ”greia” i en hage, sier planteskolemannen Arild Johan Landsnes.

- Ting skal avløse hverandre! Du vil vel ikke ha blåveis julaften, vil du?

Landsnes vil at vi skal dyrke evnen til å leve med elementene, slik at vi kan lære oss til å se at det også er pent med nakne grener med snø eller rim på. Nettopp ved å se at ting avløser hverandre etter kalenderen, kan vi nyte hagen vår fullt ut.

Et vell av fargenyanser

Folk tror gjerne at syrinen bare finnes i tre farger: Den gammeldagse lys lilla samt de podede edelsyrinene i mørk lilla og hvitt. I virkeligheten er det et vell av fargenyanser.

- Det internasjonale syrinforbundet klassifiserer blomstene etter følgende hovedfarger: hvit, fiolett, blålig lilla, rosa, magenta og purpur, men dette er bare en grov inndeling, sier Landsnes.

- Det er alltid mange misforståelser omkring syrinens farge. Jeg har ofte hørt kunder snakke om én og samme syrin som henholdsvis rød, fiolett eller blå. Det hele kommer helt an på hvilket stadium blomsten er i når du betrakter den. De innerste knoppene i blomsterstanden springer først ut, så kommer resten i tur og orden. Mens blomstene utvikler seg, skjer det en påfallende forvandling i fargenyansene. Andre forhold, som jordkvalitet, pH og temperatur, virker også inn.

The lilac revolution

Syringa er en planteslekt med tjue arter løvfellende busker eller små trær. Opprinnelig kommer syrinen fra Sørøst-Europa og Asia. Det finnes en rekke underarter og artshybrider, og det er registrert om lag 1700 kultivarer      

Syrinbuskene ble spredd som en "fattigmanns-syrin", dette fordi man enkelt kunne lage mange planter ved frø eller ved å ta rotskudd. Med tiden begynte man å lete etter syriner med større enkeltblomster, tykkere blomsterstander og mer attraktiv farge. Etter hvert lyktes man i å få frem større blomster, både enkle og fylte. I Nord-Europa og Øst-Europa ble disse nye edelsyrinene spredd med adelen som en motepreget nyhet, og plantet ved herskapshus, herregårder og slott. Slike syriner var den gang kun mulig å lage ved poding.

Poding ga likevel klare begrensninger for buskenes estetiske verdi, hardførhet og levetid. Etter hvert har vi fått ny formeringsteknikk som gir oss rotekte planter. Dette regnes som rene syrinrevolusjonen, fordi vi dermed har fått busker med større hardførhet og livskraft. Samtidig er det lettere å få til en enkel foryngelse av gamle busker, og det blir lettere å hjelpe busken i gang igjen om den skulle bli skadet.

- Det finnes i dag mange sorter syriner, sorter som hver og en har uendelig spennvidde, opplyser Landsnes.

- Det hender jeg hører folk snakke om doble syriner. Da mener de ofte en storblomstret syrin. Disse er fylte, med bitte små blomster, eller enkle, store som en tjuekroning. Syriner med flotte høstfarger i bladene finnes også.

I Landsnes’ private samling finnes det 170 sorter. Han har satset på de fineste ti prosent av de 1700 kultivarene som er kjent, ut i fra amerikansk kvalitetssortering, og produserer og selger trettitalls syrinsorter fra sin planteskole.

Hvordan skal vi plante syrinen?

Noen steder finner du gammeldags syrin som har spredt seg til skrinne bergknauser med minimalt med jord.

Syriner har det best i blandingsjord som er veldrenert og porøs. Jorden bør være noenlunde næringsrik. Den bør være nøytral til lett kalkholdig. Ideell pH er i området 6,5-7,5. Plant gjerne syrinen din i sandjord. Det finnes harpejord i handelen som er fin og pustende.

Syriner må ha et godt dren. De trives best der sola tar og der snøen forsvinner tidlig. Der blomsterløkene kommer først om våren. For at syrinbusken din skal overvintre - og for at du skal være sikker på at den skal blomstre - må du derfor sørge for at vokseplassen blir tidlig varm, at den er  åpen og ikke minst: solrik.Syrin har et stort og tett rotsystem. Den tåler tørke svært godt.Ved fare for dårlig dren er det er smart å heve nivået ved planting.

- Selv om syriner generelt er hardføre, finnes det selvfølgelig en del variasjoner, sier Landsnes.

- De eldste, franske og de eldste russiske er antakelig like hardføre som den opprinnelige sorten, mens edelsyriner ikke greier seg der hvor det er lite snø.

Skal du plante en frittvoksende, hekk eller kanskje et syrinlysthus, anbefaler Landsnes en planteavstand på omtrent en meter. Hvis du har tenkt å plante i grupper, må du som regel ta i atskillig mer. Da bør avstanden være et sted mellom 150-180 cm.Om du kombinerer flere sorter, er det penest om avstanden mellom sortene er litt større enn avstanden innbyrdes i hver gruppe, mener syrineksperten. Planter du syriner som solitærplanter i en plen, må buskene ha en ring med åpen jord rundt seg. Den må være minst 80 cm bred. Avstanden mellom buskene kan være tre – fire meter. Vil du plante små grupper, er det fint med tre, fem eller sju planter i en gruppe. Det er penest når de plantes sortsvis, for eksempel 2+1 eller 3+2.

Enkel å stelle

- Det er lite tull med sykdommer og skader knyttet til syriner, sier Arild. - Det er i det hele tatt lite hokus pokus med dem. Syriner er renslige planter med plettfritt bladverk. En podet syrin vil bli stygg etter en skade, men kan likevel leve i mange år.

- Hva med skadedyr?

- Buskene går stort sett fri for slike plager.Eventuelle problemer er oftest knyttet til fuktighet. Det finnes riktignok unntak. Sentblomstrende syrintyper med rynket bladverk er veldig hardføre. De kan til og med dyrkes i tyngre, fuktigere jord.Syriner krever ikke så mye næring, men du gjør klokt i å gjødsle dem moderat de første årene etter at du har plantet. Når busken er godt etablert, er det som regel nok å gjødsle med to - tre års mellomrom. Du kan bruke vanlig fullgjødsel eller hønsegjødsel..

- Hvordan skal vi klippe eller skjære syrinene?

- Har du en svær, gammel, podet syrin med noen få grove greiner, må du kanskje skjære hele greia ned til meteren. Da vil du sannsynligvis tvinge fram så mye nyvekst (hvis jordsmonnet og plantens kondisjon er ok) at du kan du få en fin blomstring året etter. Kolonier med tynne rotskudd er kun til skade, og bør fjernes helt.

- Hva bør vi gjøre med visne blomsterstander?

- De kan du godt fjerne, men for syriner har dette kun kosmetisk betydning. 

Ikke la syrinen bli for høy

- Når skal vi beskjære syrinen?

- Vent til alt bladverket har falt av om høsten, sier Syrin-Arild. Når busken er fri for løv, ser du tydeligst hvor du skal skjære.

- Hvor mye skal vi skjære?

- Etablerte busker skal med 1-3 års mellomrom forynges ved at man fjerner 20-30 prosent av de tykkeste grenene samt de tynneste rotskuddene.

Arild Johan Landsnes forteller at syrinen i Norge kan bli syv –åtte meter høy.

- Det kan jo bli litt av et monument. Men slipper du syrinen til himmels, må du ha stige for å se blomstene! Jo større busken blir, jo mindre blir blomstene, sier Arild. - Du må velge.

- Hva velger gartneren?

- Den ideelle syrin er etter min mening en rotekte syrin med ti - tolv hovedgreiner som holder toppen 2-3 meters høyde. Buskene bør ha fra syv-åtte og opp til femten hovedgrener fra basis. Disse bør være fra fingertykke og opp til fem-seks cm tykkelse. Da vil de produsere de flotteste blomstene med den fineste duft, sier Landsnes.

Gled deg over syrinen din

- Syrinen er en super hekkbusk, mener Arild Johan Landsnes. - Det fine med syriner er at de har så forskjellig anvendelse. En enkel prydbusk, en staselig hekk, et lysthus eller som kjempeparasoll med bord og stoler under, som i en gammeldags bondegårdshage. Plantene kan overleve i uminnelige tider og gi glede til mange generasjoner.

- Hvor gammel kan syrinen bli?

- Syriners levetid er imponerende, forteller gartneren: I Amerika finnes det eksemplarer fra 1650 som lever helt greit ennå. Syrinen er så vakker. Den passer overalt og kan trives selv på steder med lite jord. Gled deg over syrinblomstens fargespill og la den skjønne duften fylle sommerminnene dine.

- Men syrinen faller sammen så fort du tar den inn i huset ditt?

- Ikke om du steller den riktig når du tar den inn, sier Landsnes. - Har du en hekk eller større beplanting kan du samle en bukett og sette den noen timer i varmt vann (45garder). Så snitter du stilkene og buketten din kan vare i over en uke. Men husk at enkle syriner holder bedre i vase enn fylte. Det er som med alt annet stæsj, vet du, smiler syrinelskeren Arild Johan Landsnes: Det blir mer å underholde, selv om det er aldri så vakkert!

Denne artikkelen ble første gang publisert i 2006.