Slik unngår du fukt og råte i din bolig

Gå til hovedinnhold

Slik unngår du fukt og råte i din bolig

Uten kunnskap om egen bolig er det vanskelig å planlegge nødvendig vedlikehold. Det kan gi veldig uheldige konsekvenser på sikt. Vi gir deg de faglige rådene!

Et tett tak, med tette overganger og skjøter er viktig for å holde resten av huset tørt og dermed unngå fukt og råte. Men gå ikke løs på taket med brekkjernet selv, velg heller heller en dyktig fagperson.

Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard

Vi har delt inn norske boliger i fire epoker; boliger fra før 1900, boliger fra 1900 til 1970, boliger fra 1970 til 1995, og boliger bygget etter 1995 og frem til i dag.

I overkant av 150 000 norske boliger er bygget før 1900, fra 1900 og frem til 1970 har vi rundt 880 000 boliger, fra 1970 til 1995 i overkant av 805 000 boliger, mens det fra 1995 og frem til i dag er bygget rundt 650 000 boliger.

Bli kjent med boligen din

- Mangel på kunnskap om egen bolig leder ofte til lite gjennomtenkte innkjøp, noe som kan bli svært kostbart, forklarer Huseiernes bygningsrådgiver, Ingeborg Bjorvand Engh.

Ingeborg Bjorvand Engh er bygningsrådgiver i Huseierne. Hun er utdannet biolog, og har en doktorgrad i mykologi.

Dårlig vedlikehold gir gjerne økt fuktbelastning på boligen. Resultatet kan være at du som boligeier oppdager at fukt har ført til utvikling av sopp og råte.

Men enkle tiltak gjør det ofte tilstrekkelig tørt til å hindre videre skadeutvikling, og vil innebære at riktig kunnskap også gir god økonomi.

- Ved å fokusere på fukt vil man ofte forstå skaderisiko, og sjeldent ha behov for omfattende, dyre og teknisk avanserte løsninger, forteller Engh som er utdannet biolog med en doktorgrad innen mykologi.

Har du en bolig bygget før 1900? Dette gjelder for din bolig.

Endret bruk av boligen

Engh som har vært på befaring i utallige boliger som fagperson, ser at vi i iveren etter å pusse opp, ofte glemmer å ta hensyn til viktige bygningsfysiske elementer. Det kan få konsekvenser.

Og hun gir typiske eksempler. La oss for eksempel se nærmere på boliger oppført på 70-tallet.

- I boliger oppført på 1970-tallet ble det beregnet at innetemperaturen skulle være rundt 20 grader, det var opprinnelig litt naturlig lufting i utettheter i vinduer, vanligvis oppvarming med ved eller fyringsolje på vinterstid, og dermed god gjennomlufting av boligen fordi man måtte ha god trekk for å fyre skikkelig.

Samtidig var det kun vanlig å dusje et par ganger i uka, og vi vasket ikke klær like ofte som i dag.

I dag ønsker vi i tillegg en langt høyere komforttemperatur, mellom 24 og 26 grader, vi dusjer langt oftere og vi vasker klærne våre hyppigere.

- Dette bidrar til å øke luftfuktigheten innendørs, forteller Engh.

Har du en bolig bygget mellom 1900 og 1970? Dette gjelder for din bolig.

De typiske årsakene til fukt

Kanskje har du etterisolert boligen, og lagt på en ny ytterkledning. Det gjør boligen varmere innvendig. Ofte vil du kunne oppnå 25 til 26 varmegrader.

- Dessverre oppstår det da større risiko for muggsoppskader oppe på kaldloftet, forteller bygningsrådgiveren.

Dette skjer fordi varmere inneluft holder på større mengde vanndamp, og luften kan bevege seg opp på kaldloftet via sprekker og utettheter.

- Det er ikke uvanlig at det oppstår utettheter i dampsperre opp mot loft, for eksempel fordi man monterer spotter i himlingen, og det er også vanlig at det er utett rundt ei loftsluke med tilgang til kaldloftet, sier hun.

Hvis huset ikke er etterisolert, betyr det at yttervegger har en kjølig overflatetemperatur.

Da er det ikke uvanlig å lukke ventilene for å unngå trekk, samtidig som beboerne øker innetemperaturen til en temperatur hvor det er behagelig med kun en t-skjorte.

- Da kan det lett oppstå kondens bak møbler plassert mot yttervegger, og det er spesielt vanlig å se misfarging og muggsoppskader på baksiden av kommoder, klesskap og senger som står helt inntil kalde veggflater som yttervegger på soverom eller yttervegger i en sokkeletasje, forklarer Engh.

Har du en bolig bygget fra 1995 til i dag? Dette gjelder for din bolig.

Problemer i sokkeletasjen

Kanskje har du en sokkeletasje eller en underetasje som du leier ut?

Mange sokkel- eller kjelleretasjer i boliger fra 1970-tallet var opprinnelig ikke beregnet til å brukes som bolig, men var tiltenkt funksjoner som vaskerom, bod, hobbyrom eller garasje.

- Store sokkel- eller kjelleretasjer blir ofte delt av- og innredet til utleieenheter i dag, nettopp for å gjøre det mulig å flytte i enebolig for boligkjøperen, men da er det viktig å tenke på at utleieenheten må ha gode muligheter for ventilasjon, sier Engh.

Soverom og oppholdsrom må ha tilgang på ventil og til-luft fra uteluften, mens kjøkken og våtrom må ha avtrekk som fjerner fuktig luft fra boligen.

Uten tilstrekkelig ventilasjon oppstår det lett problemer med kondens og påfølgende muggsoppskader.

Det nødvendige vedlikeholdet

Det lønner seg ikke å spare på det utvendige vedlikeholdet.

I en bolig fra 1970-tallet er det viktig å passe på vedlikehold av utvendig fasade og tak.

Levetiden på taktekking, takrenner og -nedløp, beslag på piper og gjennomføringer, kledning, utvendig fuktsikring og drenering er ofte begrenset til 20-60 år.

- Hvis du ikke passer på å skifte skadede eller utette elementer utvendig, og generelt vedlikeholder klimaskallet, altså boligen utvendig, er det stor fare for at du får fuktskader innvendig, avslutter hun.

Boliger fra 1970 til 1995

  • Hvor mange: Rundt 805 000
  • Byggeregler: Byggeforskrift 1985, byggeforskrift 1987
  • Typisk isolasjon: Glassvatt, steinull, cellulose

Slik er huset bygd

Støpt grunnmur med ventiler. Etasjeskiller av isolert trebjelkelag. I kjellere er det etter hvert vanlig med sprengsteinsfylling samt fuktsperre og isolasjon under gulvstøpen.

Utlektede kjellervegger er bygget opp med vindsperre mot grunnmuren, 10 cm isolasjon, dampsperre mot rommet og veggplater eller panel.

I perioden 1980-1995 var sandwich-element med utvendig veggstøp en vanlig oppbygging av grunnmuren («multimur»). Den består av en treramme med isolasjon av polyuretanskum og gipsplater på begge sider.

Boligrommene har yttervegger av isolert bindingsverk. Utlufting er naturlig ventilasjon med vegg-/vindusventiler og avtrekk over tak på bad/toalett.

På grunn av kjøkkenvifte, fungerer luftingen på kjøkkenet kun når viften er i drift.

Loft er uisolerte, ofte lagringsplass. Taktroa i yttertak er ofte trebord eller kryssfinérplater med utvendig takpapp.

En del boliger har varmeisolert skråtak, gjerne med langsgående limtredragere som er synlige fra innsiden.

Fuktbelastning i kjellere fra luftlekkasje i svinnsprekk (sprekk i mur) mellom grunnmur og gulvstøp som fører fuktig luft opp i den utlektede veggen.

Vanndamp kondenserer på grunnmur over terreng, vannet renner ned og fukter opp bunnsvill i nedre del av kjellerveggen.

I tillegg blir det i innvendig isolerte kjellervegger med dampsperre og vindsperre en naturlig likevektsfuktighet på vindsperren på ca. 85 prosent RF som gir god grobunn for muggsopp.

Multimurelement er permanent våte, helt fra starten fordi de er bygget slik at det ikke er noen uttørking av den støpte grunnmuren før utvendig tildekking og ofte manglende utvendig fuktsikring.

Lite fuktbelastning i boligrom og på bad ved normal bruk.

Faresignalene

Treverk angripes av muggsopp, råtesopp og treskadeinsekter.

Murverk får saltutslag, misfarging og avskalling av maling og puss.

Kan forårsake et dårlig inneklima, særlig i fyringssesongen, fordi oppadgående luftstrømmer trekker muggsoppsporer opp fra krypekjellere og kjellere til overliggende boligrom.

Kalde loft med kondensering og svertesopp på taktroa.

Kondensering i vinduskarmer med påfølgende vekst av muggsopp på bad. Skyldes ofte en kombinasjon av mangelfull utlufting og bruk av gardiner som gir lavere temperatur og dårlig utlufting.

Lukkede gardiner øker våttiden og også faren for muggsopp.

Dette gjelder også soverom, hvor muggsopp gir et meget dårlig inneklima. På soverom er det vanlig med muggsopp bak møbler som står mot yttervegger.

Tak med takpapp vil ofte bli sterkt misfarget av svertesopp på undersiden av taktroa.

Varmeisolerte skråtak har ofte utette skjøter i dampsperren. Oppadstigende varm luft presses ut av utetthetene og det oppstår kondensproblemer og påfølgende vekst av muggsopp og råtesopp.

Multimurelement kan både føre til muggsoppskader og angrep av råtesopp. I tillegg forekommer det treskadeinsekter i råteskadet treverk og maurreir i både råteskadet treverk og fuktskadet polyuretanisolasjon.

Løsningene

I kjeller må eksisterende ventiler stå åpne. Vurdere flere ventiler i grunnmuren. Sørge for lufting over tak.

I krypekjellere bør man dekke til grunnen med byggeplast.

Luftlekkasjer via svinnsprekker unngås ved at sprekken støpes igjen eller tettes med en elastisk fugemasse.

Skal man unngå videre fuktbelastning gjennom kjellergulv, må man pigge opp disse og bygge opp nye, fuktsikre løsninger eller legge keramiske fliser – eventuelt med nedstøpt gulvvarme.

Skader i multimurkonstruksjoner utbedres ved at hele sandwichelementet fjernes ut til betongen og det legges en utvendig fuktsikring og isolasjon.

Utett dampsperre og skader i varmeisolerte skråtak må utbedres ved at taket åpnes, skadede materialer fjernes og en ny, tett konstruksjon etableres.

Ved svertesopp i taktroa anbefales grundig overflaterengjøring ved behov, anslagsvis hvert 5-10 år.

Hvis det ikke er ønskelig med en gjentatt overflaterengjøring av taktroa, kan en omlegging av taket – enten utvendig med opplektet tekking eller legging av en diffusjonsåpen duk fungere godt. Man må da vurdere kost-nytte med ulike løsninger.

Vær oppmerksom på svertesopp under taktroa, kondens på grunnmur, varmeisolerte skråtak (utette skjøter), multimurelement.

Rundt 100 000 boliger har ukjent byggeår

Dette tallet skjuler antakelig en større andel eldre boliger.

På grunn av oppussing og tilbygg består mange boliger i tillegg av ulike byggetrinn og konstruksjonsløsninger. 

Det betyr at man gjerne finner ulike problemer og eventuelle skader i forskjellige deler av bygningen.

Man må derfor gjøre en individuell vurdering av hver enkelt bygning for å se hva som gjelder i det enkelte tilfellet.

 

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Slik bygger du en enkel bod selv

Les mer

7 tips til nye styremedlemmer

Les mer