Slik unngår du fukt og råte i din bolig bygget mellom 1900 og 1970

Gå til hovedinnhold

Slik unngår du fukt og råte i din bolig bygget mellom 1900 og 1970

Ikke ta overilte valg dersom du oppdager fukt og råte. Enkle tiltak kan være tilstrekkelig både for å stoppe og for å utbedre eventuelle skader.

Uten kunnskap om egen bolig er det vanskelig å planlegge nødvendig vedlikehold. Det kan gi veldig uheldige konsekvenser på sikt. Vi gir deg de faglige rådene!

Vi har delt inn norske boliger i fire epoker; boliger fra før 1900, boliger fra 1900 til 1970, boliger fra 1970 til 1995, og boliger bygget etter 1995 og frem til i dag.

Boliger fra 1900 til 1970

  • Hvor mange: 878 084
  • Byggeregler: Lov om bygningsvesenet fra 1924, Byggeforskrift 1949, Bygningslov av 1965, Byggeforskrift 1969.
  • Typisk isolasjon: Før 1940 ofte uisolerte. Etter 1940 ingen isolasjon eller sagflis, spon. Senere i perioden vindsperre, tynne isolasjonsmatter.

Slik er boligen bygd

Eneboliger og lignende har trekonstruksjoner i yttervegger og bjelkelag. Kjellere har støpt grunnmur. Gulv oftest uten isolasjon eller fuktsikring.

Utlufting av kjeller skjer med ventiler i grunnmuren der luften kommer inn og luftekanal/fyringskanal over tak i vaskerom / bryggerhus hvor luften kommer ut.

Yttervegger over terreng er mer eller mindre isolerte reisverksvegger med utvendig kledning og vindsperre mot innvendig panel eller veggplater.

Ventilasjonen skjer via eventuelle veggventiler og utettheter rundt vinduer. Utlufting skjer med naturlig ventilasjon over tak via kanaler på kjøkken, bad og peis.

Loft er uisolerte og benyttes til lagringsplass.

Bygårder har yttervegger i tegl eller støpte vegger. Etasjeskiller er støpte, og gulvet er gjerne et tilfarergulv. Gulvet ligger løftet på tilfarere (grove lekter) på et betonggulv.

Kjellere med murvegger og tynn gulvstøp uten fuktsikring og isolasjon.

Fuktbelastningen kommer fra oppadstigende fuktighet i gulv og vegger, sommerkondensering i kjeller (se hus før 1900) som har manglende fuktsikring av kjellergulv og grunnmur.

Dersom kjellervinduer er skiftet, lufteluker tettet / stengt for å spare energi, vil dette bidra til dårligere utluftning og gi høyere fuktbelastning. Økt lagring av gjenstander fører til skader.

Faresignalene

De samme som i hus bygget før 1900. I tillegg oppstår det kondensering i vinduskarmer med påfølgende vekst av muggsopp på bad.

Skyldes ofte en kombinasjon av mangelfull utlufting og bruk av gardiner som gir lavere temperatur og dårlig utlufting.

Lukkede gardiner øker våttiden og også faren for muggsopp. Dette gjelder også soverom, hvor muggsopp gir et meget dårlig inneklima.

På soverom er det vanlig med muggsopp bak møbler som står mot yttervegger.

Løsningene

Se løsninger for saltutslag, muggsoppskader, råteskader og treskadeinsekter fra bolig bygget før 1900.

Muggsopp i vinduskarmen på badet gir ingen inneklimabelastning, og kan enkelt fjernes med en grundig overflaterengjøring.

Overflaterengjøring holder også for dusjhjørner og soverom. Fjerne møbler fra kalde yttervegger på soverom.

Lokalt bedre utluftning for å forebygge nye skader.

Råteskader innendørs skjer først og fremst lokalt i treverk som ligger mot grunnmur ned mot kjellergulv.

Et damptett sjikt (plast) mellom treverk og murverk er tilstrekkelig for å unngå videre oppfukting. Bruk av soppgift er verken hensiktsmessig eller effektivt.

Isoler eventuelt kjellervegger utvendig.

Best er kombinasjonen utvendig fuktsikring og tilleggsisolering som gir en varm og fuktsikker løsning.

Kjellergulv har ofte tette fyllmasser under gulvet og en uisolert gulvstøp uten fuktsikring.

Her kan man enten etablere et helt nytt gulv eller legge keramiske fliser på gulvet – eventuelt med nedstøpt gulvvarme hvis takhøyde tillater dette.

Vær oppmerksom på muggsopp på soverom, utette sjikt mellom krypekjeller/kjeller/loft og boligrom, åpne lufteventiler, fuktskader mellom grunnmur og treverk.

Rundt 100 000 boliger har ukjent byggeår

Dette tallet skjuler antakelig en større andel eldre boliger.

På grunn av oppussing og tilbygg består mange boliger i tillegg av ulike byggetrinn og konstruksjonsløsninger. 

Det betyr at man gjerne finner ulike problemer og eventuelle skader i forskjellige deler av bygningen.

Man må derfor gjøre en individuell vurdering av hver enkelt bygning for å se hva som gjelder i det enkelte tilfellet.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Slik bygger du en enkel bod selv

Les mer

7 tips til nye styremedlemmer

Les mer