Slik håndterer du forbudet mot fossilt brensel

Gå til hovedinnhold

Slik håndterer du forbudet mot fossilt brensel

Er du en av dem som har en nedgravd oljetank i hagen og ikke vet hva du skal gjøre med den? Da får du noen gode tips og råd på veien her.

Tekst: Linda Ørstavik Öberg.

Forbudet mot oppvarming basert på fossilt brensel trådte i kraft 1. januar 2020, men likevel er det fremdeles mange oljekjeler som er i bruk med ulovlig brensel.

Nå er muligheten for å få støtte fra Enova til utfasing av oljefyren også borte, og mange kvier seg for å sette i gang med sanering og fjerning i frykt for store kostnader.

Hvis du er en av dem som har litt dårlig samvittighet for at du ikke har tatt tak i problemet, bør du lese videre.

Du har flere muligheter

Først av alt burde du stoppe umiddelbart å fyre med fossilt brensel. Da har du i utgangspunktet handlet i tråd med forbudet, siden det kun sier at du ikke lengre kan fyre med fossilt brensel.

Du kan også grave opp tanken eller sanere den.

Hvis du velger å rense anlegget, kan du beholde oljefyren hvis du går over til bioolje eller bioparafin. Merk at også parafinkaminer kan konverteres til biobrensel.

Du kan også erstatte oljefyr med varmepumpe eller anskaffe biokjel, da det vannbårne anlegget er en god måte å varme opp huset på.  Det er en dyrere engangsinvestering, men er energieffektivt og gir lavere løpende fyringsutgifter.

 

 

For boligeiere som har dårlig samvittighet og lurer på hva de bør gjøre nå, er vårt råd å ta kontakt med kommunen.

Mange kommuner tilbyr gratis energirådgivning som det kan være verdt å benytte seg av før valg om ny løsning tas, kommunen kan gi informasjon om lokale regler for håndtering av nedgravde og utkoblede oljetanker og gi informasjon om eventuelle lokale støtteordninger.

Uklare regler og lite informasjon

Dersom din hjemkommune har en lokal forskrift om nedgravde tanker, vil denne stille krav til tilstandskontroll av nedgravd oljetank som fortsatt er i bruk, oppgraving og eventuelt igjenfylling av tank som ikke lengre er i bruk. I særlige tilfeller kan du søke kommunen om unntak fra kravet om oppgraving, og heller rengjøre og fylle igjen tanken med stabile masser.

Men dersom din kommune ikke har vedtatt noen lokal forskrift, gjelder forurensningsloven. Der står det at du som boligeier har plikt til å unngå forurensning og til å treffe tiltak dersom forurensning oppstår. Du kan selv avgjøre om tankens tilstand og potensiale for forurensning under tanken tilsier at den bør graves opp eller om den kan bli liggende og fylles igjen.

 

 

Det er kommunene som er forurensningsmyndighet for nedgravde oljetanker, og det er opp til hver enkelt kommune om de vil vedta en lokal forskrift om håndtering av de nedgravde oljetankene.

Så det finnes altså ikke noe helt enkelt svar på spørsmålet om hva du skal gjøre med oljetanken når den ikke er i bruk lengre.

Mange har spørsmål

Siden det er lite kontroll, er det en risiko for at flere boligeiere sitter rolig i båten og lar den gamle oljetanken ligge i grunnen uten å sanere den. Det kan bety at fremtidige boligkjøpere vil kunne overta kostnadskrevende miljøbomber.

Vi får fortsatt henvendelser fra boligeiere som ikke har gjort nødvendige endringer.

Blant disse er det mange eldre som ikke helt har forstått hva som må gjøres, hvor de skal begynne eller som ikke har råd til å gjøre de nødvendige tilpasningene.

Vi får også spørsmål og oppgitte henvendelser fra familier som har strukket strikken ved kjøp av bolig til det lengste, og som rett og slett sliter med å finne penger til å gjøre tiltak.

Felles ansvar

Vi har et felles ansvar for å løse miljø- og klimakrisen, og landets boligeiere har en viktig jobb å gjøre for å bidra til at Norge innfrir målene i Parisavtalen.

Utfasing av fossile brenselskilder er et av flere viktige bidrag. Svært mange av boligeierne som rammes av forbudet fra 1. januar har gjort det som skal gjøres, men det gjenstår likevel en del.

Vårt klare råd er derfor at kommunene ikke jakter på disse boligeierne, men utviser tålmodighet og gir hjelp til de som av ulike grunner ikke er kommet i mål med tiltak før forbudet.

Huseierne støtter med andre ord forbudet, men vi er skuffet over at regjeringen og Stortinget ikke har gitt Enova bedre rammer for å hjelpe vanlige folk med å få gjort de nødvendige tiltakene.

 

 

I dag er det slik at det ofte er ressurssterke forbrukere som får støtte til større tiltak og investeringer, men det bør også være hjelp å få for husholdninger med helt vanlig økonomi.

Vi savner også at kommunene gir bedre og klarere informasjon til boligeierne om hva som skjer videre. Vi håper også at de dette gjelder vil få støtte, råd og hjelp uten å måtte frykte straff og bøter.

Husholdninger som sliter med å få på plass de miljøvennlige løsningene bør ikke straffes urimelig, men heller får fellesskapets hjelp til å få på plass bærekraftige løsninger.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler