Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

OPPDATERT: 10. mars 2023 la regjeringen frem forslag om å forlenge strømkompensasjonsordnigen ut mars 2023. Altså en forlengelse på et år. Les mer om det her!

Gjennom ordningen vil husholdningene få støtte til ekstraordinære strømkostnader ved at de får et direkte fratrekk på strømregningen.

Kort fortalt vil den fungere slik at der den gjennomsnittlige spotprisen for kraft en måned går over 70 øre per kilowattime, vil staten spleise på kostnadene med strømkunden.

Regjeringen hadde opprinnelig foreslått at du skulle få dekket 50 prosent av prisen som overstiger 70 øre pr kilowattime eks mva for strømforbruk opp til 5000 kWh pr måned. 

I forliket mellom regjeringen og SV ble denne satsen øket til 55 prosent, det vil si at over for pris over 70 øre pr kilowattime dekker staten 55 prosent, og du 45 prosent.

Strømprisen som skal ligge til grunn for støtten skal beregnes som et gjennomsnitt av alle timeprisene gjennom en måned. Det tas ikke hensyn til hvor stort forbruk du har de ulike timene.

Første fratrekk for desember - kommer i januar

Merk at alle må betale markedspris for forbruket over 5000 kWt.

Ordningen skal gjelde fra og med desember 2021 til og med mars 2022. Det første fratrekket kan altså komme i januar når strømregningen for desember skal betales.

Det er spotprisen for kraft i det aktuelle prisområdet som husholdningen tilhører, som legges til grunn for beregning av eventuell støtte.

Hva støtten faktisk blir avhenger av hvor mye strøm husholdningen bruker og hvordan kraftprisen utvikler seg i det området man bor siden strømprisen varierer mellom de fem prisområdene. 

 

 

Hvordan regner jeg ut kompensasjonen?

Så det er på forhånd umulig å si akkurat hvor mye din husholdning får, men man kan regne seg frem til noen eksempler.

NB: Disse regnestykkene er laget etter regjeringens forslag på 50 prosent støtte. Senere økt til 55 prosent gjennom vedtak i stortinget. Regnestykkene er ikke oppdatert etter varselet om økning av støtten fra 55 til 80 prosent.

Hvis man tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig strømpris på 120 øre, så vil man for differensen mellom 70 øre og 120 øre få tilbakebetalt 50 prosent + mva.

Utregningen blir da slik:

Enebolig - Årsforbruk: 27 000 kWt

• Forbruk desember: 3 280 kWt
• 3 280 kWt * 31,25 øre/kWt = 1 025 kr

 

Leilighet – Årsforbruk: 11 000 kWt

• Forbruk desember: 1 336 kWt
• 1 336 kWt * 31,25 øre/kWt = 418 kr

 

Hva hvis strømprisen blir enda høyere?

Hvis man tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig strømpris på 200 øre, så vil man for differensen mellom 70 øre og 200 øre få tilbakebetalt 50 prosent + mva. Utregningen blir da slik:

 

Enebolig - Årsforbruk: 27 000 kWt

• Forbruk desember: 3 280 kWt
• 3 280 kWt * 81,25 øre/kWt = 2665 kr

 

Leilighet – Årsforbruk: 11 000 kWt

• Forbruk desember: 1 336 kWt
• 1 336 kWt * 81,25 øre/kWt = 1086 kr

Kilde: NVE

Hva hvis jeg har fastpris eller fjernvarme?

Beløpet som blir kompensert vil være uavhengig av hvilken type strømavtale den enkelte husholdning har.

Strømkunder med fastpris vil få tilbakebetalt basert på gjennomsnittlig pris i området, uavhengig av hvilken avtale man har med strømleverandøren.

Krisepakken vil også medføre at prisen for fjernvarme reduseres, men regelverket for fjernvarme tillater ikke at prisen fastsettes høyere enn prisen for elektrisk oppvarming. Den foreslåtte kompensasjonsordningen medfører at prisen på elektrisk oppvarming reduseres, og skal derfor også telle med når fjernvarmeprisen settes.

Ordningen for strømpris vil derfor virke direkte på hvordan fjernvarmeprisen settes.

Dette gjelder selv om fjernvarmen betales av et borettslag og hver enkelt leilighet betaler for fjernvarmen som del av felleskostnadene. NVE vil legge til grunn at alternativet til fjernvarme i borettslag er at hver leilighet har elektrisk oppvarming bak egen måler, og at kompensert pris for elektrisk oppvarming dermed blir sammenligningsgrunnlaget.

 

Gjelder det på hytta, bolig nummer to eller i borettslaget også?

Regjeringen opplyser at ordningen gjelder for husholdninger, ikke fritidsboliger eller næringskunder.

Først var det usikkerhet om sameier og borettslag med fellesmåler fikk støtte, men i strømforliket 17. desember ble det slått fast at det skulle de få. 

Hvis man eier to boliger og begge er registrert som husholdningskunder, får man kompensasjon for begge.

Huseierne har fått spørsmål om hva de som leier ut i egen bolig - med bare en strømmåler - kan vente seg. Her vil man bli kompensert på vanlig måte, utfordringen kan være at man når opp i 5000 kWt-taket.

Hvis du bor i en kommune som allerede har kompensert, så vil ordningen gjelde også der. Kunder her vil bli kompensert på lik linje med andre.

Kunder som ikke har en AMS-måler vil få sitt forbruk stipulert som vanlig, og kompensasjonen beregnet ut fra dette.

Du trenger ikke foreta deg noe

Det er Reguleringsmyndigheten for energi i Norges vassdrags- og energidirektorat, RME, som vil administrere ordningen overfor nettselskapet.

Du som kunde trenger ikke å foreta deg noe som helst. Nettleieselskapet kjenner ditt månedlige forbruk, og beregner tilbakebetalingen basert på dette. Dette beløpet vil bli trukket fra den månedlige regningen for nettleie.

Dersom summen overstiger den månedlige nettleien, blir beløpet utbetalt til kundes bankkonto eller trukket fra strømregningen.

Regjeringen regner med at dette tiltaket alene vil koste anslagsvis fem milliarder kroner.