- Vi får en rekke spørsmål om testament, sier Karianne Listerud Lund, advokat i Huseierne. Hun har blant annet spesialisert seg på arvesaker.
- Det mange lurer på i disse dager, er om de nå må endre et testament de allerede har skrevet, i og med at det nå er en ny arvelov, som trådte i kraft ved årsskiftet, sier hun.
Svaret på dette spørsmålet er ikke helt enkelt. Det kommer nemlig an på hva som står i testamentet.
- Overordnet så er det slik at dersom testamentet var gyldig da du skrev det, er det fortsatt gyldig i dag. Men det kan hende at du vil ha behov for å endre innholdet. Dersom formålet ditt med testamentet var å begrense barnas arv, slik at det blir mest mulig å fordele til andre, skal du passe litt på, sier Lund.
Pliktdelsarven var 1 million
For å forklare hva du skal passe litt på, må vi ta et steg tilbake og skjønne bestemmelsene om pliktdelsarv. Helt enkelt fortalt er pliktdelsarven det barna dine (eller barnebarna, dersom dine barn er døde) har krav på å få etter deg, og som du ikke kan testamentere bort til andre (Om ektefelles pliktdelsarv, se faktaboks.)
Utgangspunktet i lovverket er at 2/3 av det du etterlater deg skal fordeles mellom dine barn, slik at bare 1/3 fritt kan testamenteres til andre. Men: 2/3-regelen gjelder bare opp til et visst beløp. Denne beløpsgrensen var, frem til den nye arveloven trådte i kraft fra 2021, satt til 1 million.
La oss illustrere med et enkelt eksempel:
Du er ugift og har to barn. Du har skrevet i testamentet at barna skal få 1 million hver, fordi det var beløpsgrensen for pliktdelsarven da du skrev testamentet, og du ønsket at mest mulig skulle gå til andre. Når du dør, har du verdier til 4 millioner kroner. Da ville barna etter den gamle loven fått 1 million hver, og det ville vært 2 millioner til andre formål som du har bestemt i testamentet.
Dette betyr det å sitte i uskiftet bo
Pliktdelsarven er nå 15 G
I den nye arveloven ble pliktdelsarvens beløpsgrense hevet til 15 G (G=folketrygdens grunnbeløp). Det er ca. 1,5 millioner kroner. Dersom du har skrevet i testamentet at barna skal få pliktdelsarven på 1 million hver, så vil dette med de nye reglene tolkes som 15 G for dødsfall som skjer fra og med 2022. (Hvorfor ikke fra 2021, lurer du kanskje? Det er fordi dette beløpet oppjusteres for disse testamentene først ett år etter den nye lovens ikrafttredelse.)
Dersom du som i eksempelet over har verdier til 4 millioner kroner når du dør, vil de to barna med den nye loven ikke få 1 million hver, men ca 1,5 millioner hver, og det vil bare være 1 million igjen til andre formål.
Dersom formålet med testamentet var å gi mest mulig til andre enn barna etter din død, vil det i dette tilfellet være best å endre teksten i testamentet, slik at bestemmelsen om at de to barna skal ha 1 million hver blir fjernet, og erstattet med en tekst om at de skal ha minst mulig pliktdel. Da vil testamentet bli tolket slik at barna skal dele 2/3 i stedet, slik at de to barna da hadde fått til sammen ca. 2,6 millioner, og det hadde vært igjen 1,3 millioner til andre formål. Ordlyden i testamentet har altså veldig stor betydning for utfallet.
Begrensning av barnas arv
Dette betyr altså at dersom du vil etterlate minst mulig til barna, vil det lønne seg å skrive i testamentet at hvert barn skal arve minst mulig – eventuelt at du ønsker å testamentere bort mest mulig til andre. Hvorvidt barna da får 2/3 som de må dele, eller 15G hver, vil da avhenge av hvor store verdier du etterlater deg.
- Dersom du allerede har skrevet i testamentet at barna skal få 1 million hver, kan det altså kanskje være behov for en revidering av testamentet dersom du for det første ikke har store verdier og for det andre ønsker å testamentere bort mest mulig til andre. Men det kommer altså an på hvor mye verdier du har når du dør, og hva som er hensikten din med å begrense barnas arv, forklarer Lund.
Fakta: Pliktdelsarv til ektefelle
Dersom det ikke er særkullsbarn med i bildet, har gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskiftet bo, det vil si at arveoppgjøret utsettes. Da har ikke pliktdelsarv noen betydning. Men dersom det foretas et skifte har den betydning. Pliktdelsarv til gjenlevende ektefelle er ¼. Av de felles eiendelene har altså gjenlevende rett til å beholde sin halvpart pluss ¼ av avdødes verdier. Det vil si at gjenlevende har krav på 5/8 av felles bo, mens barna får 3/8 til fordeling.
Fakta: Pliktdelsarv og livsarvinger
«Jeg skal gjøre deg arveløs!» Dette er en velkjent trussel i populærkulturen, men ikke så lett i praksis i Norge. Du kan nemlig ikke testamentere bort alt du eier og har til andre dersom du har livsarvinger, det vil si barn. (Eller barnebarn dersom barna er døde.)
Den delen av dødsboet som er forbeholdt avdødes livsarvinger kalles pliktdelsarv. Dette kan man ikke testamentere bort. Pliktdelsarven utgjør 2/3 av dødsboet, men var tidligere beløpsbegrenset oppad til 1 million kroner per livsarving.
I arveloven som trådte i kraft fra 2021 ble beløpet justert opp til 15 G, som per i dag er like under 1,5 millioner kroner.
Har du skrevet testament og oppgitt at hver livsarving skal ha pliktdelsarven på 1 milion, vil dette gjelde dersom du dør før 2022.
Dør du i 2022 eller senere, vil beløpet automatisk tolkes som 15 G.
