Anbefalingen fra Huseiernes advokater er klar: Alle voksne burde ha en fremtidsfullmakt. En fremtidsfullmakt er et dokument som sørger for at dine interesser blir ivaretatt dersom du på et tidspunkt i livet blir så mentalt svekket at du ikke lenger er i stand til det selv.

Men hvorfor er det så viktig? Vi har tatt en prat med Huseiernes ekspert på arv og fremtidsfullmakt, advokat Marianne Aarbakke.

- Det er to ulike løp som kan slå inn dersom du blir mentalt svekket og ikke kan ivareta dine interesser. Den første ordningen er en såkalt legalfullmakt, eller nærståendes representasjonsrett. Den andre ordningen er offentlig vergemål, forklarer Aarbakke.

Dette er altså alternativene dersom du ikke har fremtidsfullmakt.

Legalfullmakt

Det følger av vergemålsloven at en nærstående person har rett til å hjelpe deg med dine daglige økonomiske forpliktelser når du selv ikke lenger er i stand til det. Dette kalles legalfullmakt.

Det betyr at noen som står deg nær kan få disponere din økonomi slik at personen får betalt dine strømregninger, kommunale avgifter, strømmetjenester, fast nedbetaling på lån, utgifter til transport, medisiner, mat og klær og så videre.

Dette er en rettighet i lovverket – det trenger man altså ikke noen fremtidsfullmakt for å få i orden. Lovverket setter rekkefølgen på hvem som skal handle på dine vegne: Først i «køen» står ektefelle / samboer; deretter barn, barnebarn og foreldre. Den som er først i rekken må skriftlig si fra seg retten til å være fullmektig før retten går til neste i rekken.

Søsken er ikke i rekken av potensielle fullmektiger. Er du uten ektefelle, samboer og barn, er det altså ingen automatikk i at for eksempel broren din kan være fullmektig.

Les mer: Slik lager du en fremtidsfullmakt

Begrenset handlingsrom

Handlingsrommet en fullmektig har etter legalfullmakt har store begrensninger.

- En legalfullmakt strekker seg veldig kort. Man har for eksempel ikke lov til å kjøpe eller selge eiendom, låne eller pantsette. Man har heller ikke mulighet til å gi forskudd på arv, sier Aarbakke.

Det betyr at dersom din ektefelle får en demenssykdom og kommer på sykehjem, kan ikke du selge deres felles bolig og flytte til noe mindre. Du kan heller ikke ta opp ekstra lån for eksempel for å tilpasse boligen, eller gi bort forskudd på arv.

 - Uten en fremtidsfullmakt ser vi at pårørende blir stående og stange i systemet for å få gjort slike ting, påpeker Aarbakke.

Offentlig vergemål

Har man ikke fremtidsfullmakt, kan man selv, eller pårørende, søke Statsforvalteren om såkalt offentlig vergemål. Da er det Statsforvalteren som utpeker en verge for den som har mistet evnen til å ivareta sine interesser.

- Ofte utpekes en nærstående person – men ikke nødvendigvis. Vi har også eksempler på at det utpekes en person som slett ikke kjenner vedkommende, for eksempel en advokat, som verge, sier Aarbakke.

Vergen har noe handlingsrom, men ikke til å gjøre større økonomiske transaksjoner.

- Vergen kan ikke rå over større verdier enn 2 G, altså to ganger folketrygdens grunnbeløp. Alt annet må man søke Statsforvalteren om, sier Aarbakke.

Uten fremtidsfullmakt, må altså en verge søke til Statsforvalteren dersom huset skal selges, eller hytta, eller forskudd på arv skal gis. Og det er slett ikke sikkert at man får ja.

- Statsforvalteren sier ofte nei når pårørende søker for eksempel om å få utbetalt forskudd på arv, forklarer Aarbakke.

Verdiene forvitrer

Sett at du havner på sykehjem og tilbringer de siste fem årene av livet ditt der. Dersom du ikke har ektefelle eller samboer, risikerer du at boligen din og hytta blir stående tomme, de kan forfalle, og arvingene dine får ikke gjort noe med det før du dør. Verdiene kan bli redusert betraktelig.

Har du samboer eller ektefelle, kan han eller hun være «låst» i deres felles bolig dersom Statsforvalteren ikke samtykker til salg. Spesielt for par med stor bolig, som kan være tung å holde for én, vil dette kunne være svært problematisk.

- Uansett opplever mange det som en stor påkjenning å måtte søke Statsforvalteren om alle større økonomiske disposisjoner. Lang saksbehandlingstid og uvisse utfall tærer på de pårørende, sier Aarbakke.

Fremtidsfullmakt løser papirmølla

Med en fremtidsfullmakt unngår man alle disse situasjonene. Fremtidsfullmakten beskriver for de pårørende hva du ønsker – og gir dem rett til å gjennomføre dine ønsker, uten søknadsprosesser og offentlig inngripen.

- I tillegg er fremtidsfullmakten det eneste stedet hvor du kan nedtegne, og forvente å få oppfylt, også andre ønsker enn de økonomiske, for eksempel ønske om et spesielt sykehjem og personlige tilrettelegginger, påpeker Aarbakke.

En fremtidsfullmakt ivaretar altså ikke bare deg, men også de pårørende i en ellers vanskelig situasjon.

- Uten fremtidsfullmakt får de pårørende en masse merarbeid – og ikke nødvendigvis resultater som er gode verken for dem eller deg, påpeker Aarbakke.