Elbil-lading i sameier og borettslag: Felle hvis dere vil leie anlegget

Gå til hovedinnhold

Elbil-lading i sameier og borettslag: Felle hvis dere vil leie anlegget

Sameier og borettslag planlegger nå mange steder hvordan lademulighetene for elbil skal organiseres. Dette skjer etter at nye regler som gir rett til lading kom ved nyttår. En ny uttalelse fra departementet understreker at leieavtaler som ser "for gode ut til å være sant" fort kan bli feller for beboerne og boligselskapet.

Felle ved lading av elbiler i sameier og borettslag.
PASS PÅ AVTALEN: Departementet har i en ny uttalelse understreket at oppgradering av infrastruktur når det skal lades elbiler er fellesutgifter. Huseiernes advokat advarer derfor mot avtaler der man sier at bileiernes skal dekke alt.

Av:

Fra nyttår fikk beboere i borettslag også rett til å lade elbil på boligselskapets parkeringsplasser. I sameier har denne retten vært en tid. Dette har ført til at sameier og borettslag nå får mange tilbud om ulike ladeløsninger for boligselskapet.

Noen av disse formene er ladeløsinger der sameier og borettslag inngår avtale om leie av ladeutstyret. Selskap som tilbyr dette reklamerer med at dette ikke koster noe for sameiet eller borettslaget, bare for de som ønsker lademulighet.

Dette høres "for godt ut til å være sant", og kan fort bli det også for sameiet eller borettslaget. Og dette kan være en felle for både beboere og sameiet eller borettslaget, forteller Annita Magnussen, advokat i Huseierne.

Høye kostnader og lang bindingstid

For disse selskapene legger opp til at alle kostnader skal betales av de som ønsker lademulighet, og at sameiet forøvrig ikke skal betale noe.

Det betyr veldig høye kostnader for elbil-eierne. Bindingstiden er også veldig lang for disse avtalene, slik at boligselskapet kan bli stående igjen med veldig dyre avtaler som beboerne kanskje etterhvert ikke ønsker å bruke.

annita_f_2000x1333.jpg

PASS PÅ: Advokat Annita Magnussen i Huseierne advarer mot avtaler der det bare er elbileierne som skal dekke kostnadene til infrastruktur. Dette er avtaler som vil være dyre for både sameiet/borettslaget og beboerne på lang sikt. Departementet er nå enig i Huseiernes tolkning av reglene.

 

Slike avtaler er ikke i henhold reglene i eierseksjonsloven og borettslagsloven, mener advokat Annita Magnussen i Huseierne:

- Vi i Huseierne mener dette er en omgåelse av reglene for utgiftsfordeling som departementet har gitt føring på i forarbeidene til bestemmelsene i eierseksjonsloven og borettslagsloven, forteller hun og fortsetter.

- I forarbeidene står det at oppgradering av strømnett og infrastruktur skal være en fellesutgift mer eller mindre fordelt på alle. Med et mulig unntak for de som ikke har noen parkeringsmulighet og aldri vil kunne få det, forteller advokat Annita Magnussen.

Dette betyr at løsninger "som ikke koster noe for sameiet eller borettslaget" ikke kan etableres.

For oppgradering av infrastruktur, for eksempel ledningsnett, vil kunne koste mye penger. Og dette er altså kostnader som skal fordeles på alle beboerne i sameiet eller borettslaget - slik vanlige fellesutgifter fordeles.

Etter å ha fått spørsmål fra flere sameier og borettslag som er medlem, har Huseierne tatt dette opp med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å få en lovtolkning i denne saken.

- Departementet er enige i vår tolkning, forteller advokat Annita Magnussen.

I sin uttalelse skriver departementet blant annet:

"Styret eller boligselskapet kan ikke stille som vilkår for å gi samtykke til å etablere ladepunkt at kostnadene kun skal fordeles på de som får etablert ladepunkt."

"Departementet mener at boligselskapet [...] heller ikke kan omgå den alminnelige kostnadsfordelingen ved å inngå leieavtaler med en tredjepart hvor nedbetaling av infrastruktur - som til syvende og sist tilfaller boligselskapet – må betales av andels- eller seksjonseieren."

Kan få samtykke fra de som skal lade, men...

Ved utbygging av elbillading vil det være kostnader til infrastruktur, for eksempel ladere og oppgradering av strøm. Disse kostnadene skal altså fordeles som vanlige fellesutgifter, ikke bare gis til de som skal lade.

- Det er selvsagt ikke noe i veien for å inngå en slik leieavtale, men sameiet kan ikke la seksjonseier betale kostnader til det som er felles uten at seksjonseier samtykker til dette, forteller advokat Annita Magnussen.

Dette påpekes også av departementet i høringsuttalelsen:

"Oppsummert mener departementet at boligselskapet ikke kan kreve at den enkelte betaler kostnader som er å anse som felleskostnader, med mindre det foreligger et samtykke. Et slikt samtykke kan bli gitt ved inngåelse av avtale om leie av parkeringsplass på fellesareal."

Les mer: Tolkningsuttalelsen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet finner du her

Det er fristende for sameiet å inngå avtalen fordi det sparer sameiet for investeringer, men Annita Magnussen advarer mot dette:

- Hvis sameiet inngår en slik avtale uten at de får samtykke fra seksjonseier, vil sameiet måtte betale for den delen av kostnadene som utgjør oppgradering og strøm, pluss infrastruktur. Utgiftene her vil jo variere fra sameie til sameie. Det vil jo bli en overraskelse for sameiet når de får denne utgiften i fanget uansett.

For seksjonseier vil denne typen avtaler også bli dyrere:

- Vi har sett som eksempel at den enkelte seksjonseierne som ønsker å lade, må betale 5000 kroner i en engangssum, og deretter 350 kroner per måned i tillegg strømmen de benytter. Sameiet inngår en avtale i 15 år.

Hver enkelt seksjonseier kan si opp avtalen når som helst hvis man ikke lenger ønsker å lade, men hvis man benytter ladeplassen i 15 år, har man som seksjonseier innbetalt 68.000 kroner (5.000 kroner + 63.000 kroner) for infrastruktur og lader. De som ikke har el-bil, men som har parkeringsplass, betaler ingen ting.

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Oppussing: Ta vare på hustaket

Les mer

Sju tips til deg som skal tapetsere

Les mer