Høyesterett: Eiendomsskatten i Oslo var ugyldig utskrevet

Gå til hovedinnhold

Høyesterett: Eiendomsskatten i Oslo var ugyldig utskrevet

Høyesterett har endelig avgjort at Oslo kommunes utskriving av eiendomsskatten i 2016 var skrevet ut for sent, og dermed er ugyldig.

Morten A. Meyer - eiendomsskatt

Av: Carsten Pihl

Høyesterett har tirsdag 25. juni avsagt dom i gruppesøksmålet om eiendomsskatt i Oslo. Retten skriver i sammendraget: 

«Høyesterett kom til at Oslo kommunes vedtak om å skrive ut eiendomsskatt for 2016, var ugyldige, fordi kommunen hadde oversittet utskrivingsfristen. Derimot lå det innenfor kommunens skjønnsfrihet å fastsette bunnfradraget til 4 millioner kroner».

Søksmålet ble opprinnelig anlagt av Huseiernes Landsforbund. 3.400 personer var med på dette gruppesøksmålet. For lagmannsretten og Høyesterett har søksmålet blitt holdt på privat basis. 

NB: Vi minner om at Huseierne ikke er grupperepresentant for denne saken. Ved spørsmål må man kontakte grupperepresentant John Sverre Svendsen eller advokatfirmaet Wiersholm.

Får tilbake penger på grunn av sen utskriving

I dommen slår altså Høyesterett fast at Oslo kommune skrev ut eiendomsskatten for 2016 for sent. Dette er det samme som lagmannsretten kom til i oktober i fjor.

Kommunen plikter derfor å betale tilbake innbetalt eiendomsskatt i 2016 til de som er medlem av gruppesøksmålet og som påklaget utskrivningsvedtakene til Oslo kommune innen fristen. Dette skal også gjøres med renter og morarenter, står det i dommen.

Les også: Her er eiendomsskatten høyest i 2019

Huseiernes generalsekretær Morten A. Meyer er fornøyd med denne delen av dommen:

– Dommen om at  Oslo kommune ikke overholdt fristene, er en viktig seier for boligeierne. Det viser at det var en riktig avgjørelse å bringe det inn for rettsapparatet. Vi har nå en tydelig forventning til Oslo kommune om at alle skattytere for 2016 får tilbakebetalt skatt, ikke bare dem som står bak dette gruppesøksmålet.

Det betyr altså at i utgangspunktet er det bare de som har klaget på utskrivningsvedtaket (og samtidig er med i gruppesøksmålet) vil kunne få penger.

Oppdatert: Onsdag 26. juni bekreftet Oslo kommune at de vil betale tilbake innkrevet eiendomsskatt for alle 55.800 innbyggere som har betalt i 2016. 

Oppdatert 4. juli: Oslo kommune har også bestemt seg for å betale tilbake for mye innkrevet eiendomsskatt for 2017: Les mer: Oslo kommune betaler tilbake eiendomsskatt for 2017

Rører ikke selve eiendomsskatten

Kjernen i kravet i gruppesøksmålet var at Oslo kommunes utskriving av eiendomsskatten ble kjent ugyldig. Grunnen er at med bunnfradraget i Oslo på fire millioner kroner er det under halvparten av byens innbyggere som må betale eiendomsskatt.

Gruppemedlemmene anførte også at Oslo kommune brøt eiendomsskatteloven ved å fastsette et bunnfradrag på fire millioner kroner, som medførte at bare et mindretall av boligeierne i Oslo måtte betale eiendomsskatt.

Denne påstanden ble avvist av Høyesterett. Men de slår i dommen fast at det må gå en grense et sted. Bare at denne ikke var tråkket over i Oslo-tilfellte: 

"Bunnfradraget har derfor ikke mistet sin karakter av å være nettopp det. Det lå da innenfor Oslo kommunes skjønnsfrihet å sette bunnfradraget i 2016 til fire millioner kroner. Men jeg tilføyer at jeg mener kommunen har beveget seg nær den grensen eigedomsskattelova her setter."

Dermed blir selve eiendomsskatten i Oslo stående.

Huseierne: Godt det finnes en grense

I en kommentar til dommen sier generalsekretær Morten A. Meyer i Huseiernes Landforbund:

– Vi er ikke overrasket over at Høyesterett overlater til politikken å bestemme modellen for eiendomsskatten, selv om de gledelig nok slår fast at det vil gå en grense, sier Morten A. Meyer. 

For Høyesterett slår i dommen fast at det finnes en grense for hvor få som kan omfattes av eiendomsskatten og at man i Oslo nå er i nærheten av den grensen:

"Samlet sett mener jeg derfor at selv om bunnfradraget i Oslo førte til at en svært stor andel av boligeiendommene ble fritatt for eiendomsskatt, er skattens allmenne preg likevel i behold i tilstrekkelig grad. Bunnfradraget har derfor ikke mistet sin karakter av å være nettopp det. Det lå da innenfor Oslo kommunes skjønnsfrihet å sette bunnfradraget i 2016 til fire millioner kroner. Men jeg tilføyer at jeg mener kommunen har beveget seg nær den grensen eigedomsskattelova her setter.", står det i dommen.

Meyer peker videre på at Huseierne fortsetter kampen mot eiendomsskatten:

- Huseiernes Landsforbund mener eiendomsskatten er usosial fordi den ikke tar hensyn til husholdningens inntekt, formue og betalingsevne.

Les også: Derfor er vi i Huseierne i mot eiendomsskatt

Mer fra Huseierne

Se alle artikler