Dette bør du gjøre i hagen nå

Gå til hovedinnhold

Dette bør du gjøre i hagen nå

Vi nærmer oss midten av mai, og mange steder i landet (ikke alle!) betyr det at frostnettene er over for denne gang. Om du ikke allerede er i gang i hagen, er det på tide å komme seg ut nå! Vi gir deg sju tips til ting du bør gjøre i hagen nå.

Sommerblomstene liker ikke å fryse! Dersom du har en følelse av at frostnettene ikke er helt over for denne gang, så plant i krukker som du kan sette lunt de nettene det er meldt kaldt vær.  Foto: Tony Andrews / Twenty20.

Av:

1 RYDD OG RAK

Når snøen er borte og plenen har tørket godt opp er det tid for å rydde og rake: Fjern gammelt løv som ligger utover, og rydd opp kvist og kvas som har blåst ned i hagen i høst og vinter.

- Du bør ikke rake plenen før bakken har tørket ordentlig opp etter snøsmeltingen, da kan du rive løs for mye, påpeker daglig leder i Gartnerringen, Reidun Bergan.

 

2 GI PLENEN NÆRING OG LUFT

Når du har raket og ryddet plenen, er det på tide å gi den næring.

Vent med å gjødsle plenen til en regnværsdag. Begynner løvetann å dukke opp? Vil du ha dem vekk, er det beste å fjerne dem med roten. Eventuelt kan du la dem være, og glede deg over å ha små, skinnede soler i plenen. 

- Pass på været når du gjødsler: Gjør det i regnvær eller rett etterpå, når plenen er gjennomvåt. Gjødsler du på tørr plen vil ikke gjødselen smelte, og du risikerer å svi gresset, sier gartner Kåre Mathisen ved Vardenær Gartneri på Holmen i Asker.

Mange fagfolk anbefaler å gjødsle både plen og planter i hagen minimum en gang, men helst 2-3 ganger i løpet av sesongen, med første gang rett etter snøsmeltingen. Dersom du planlegger flere gjødselsrunder, kan det være lurt å variere litt på gjødselen, men spesialgjødsel til hver plantetype er det sjelden behov for. All-round gjødsel til hage pleier å fungere bra for de fleste planter.

- Husk at meitemarken, som er en flittig jordarbeider, ikke setter særlig stor pris på kunstgjødsel. Dette er en av flere grunner til å bruke naturgjødsel, påpeker Bergan i Gartnerringen.

Naturgjødsel, som for eksempel hønsegjødsel, kan ha en sjenerende lukt, men den forsvinner etter kort tid.

Dersom du lufter plenen på denne tiden av året, vil du få en plen som trives bedre resten av sommeren. Å lufte plenen gjør du ved å hulle den med et greip som du setter nedi og rugger litt på. Hullradene kan du lage med en 20-30 centimeters mellomrom. Hullene kan du eventuelt fylle med sand, men det fungerer også fint bare å la dem være som de er.

 

 

3 BESKJÆR BUSKER, HEKK OG TRÆR

Bor du i en del av landet der bladverket ennå ikke har sprunget ut, er det fint å beskjære nå. Du ser lettere ser hvordan treet, busken eller hekken kan formes. Beskjæringen stimulerer også til ny vekst.

Når alt løvverket dekker til greiner og kvister er det vanskeligere, og jobben blir mye større og tyngre. Men om du beskjærer senere, er det sjelden et problem for planten, det skal svært mye til før den dør av å klippes til «feil» tidspunkt!

Vent med å beskjære blomstrende busker til etter blomstringen. 

På denne tiden bør du likevel se opp for trær og busker som kalles blødere – dette er sorter hvor sevjen stiger veldig om våren. Om du tar en kraftig beskjæring nå, vil treet «blø» ut og miste for mye saft. Bjørk, lønn, plommer og kirsebær er blant de typiske bløderne, som heller bør klippes på sensommeren.

Blomstrende busker, som for eksempel brudespirea eller praktgullbusk, bør du klippe etter blomstringen – ellers går du jo glipp av de vakre blomstene!

 

4 KLIPP ROSENE

Når bjørka har fått løv på størrelse med museører passer det fint å beskjære rosene. Klipper du rosene særlig mye tidligere, risikerer du at de nye skuddene kan fryse og ødelegges av en frostnatt.

Stilkroser og klaseroser kan du beskjære hardt, gjerne ned til det står igjen omtrent 15 centimeter opp av bakken. Slik beskjæring stimulerer til nyvekst.

Busk- og klatreroser beskjærer du ved å rydde bort greiner som krysser hverandre, klippe helt ned noen av de eldste greinene og forme planten slik du vil ha den. Klipper du busk- og klatreoser altfor hardt vil det bli lite eller ingen blomstring det første året, (dette gjelder roser som ikke blomstrer på årsskudd), men så tar det seg opp igjen, ingen grunn til bekymring. 

 

 

5 PLANT BLOMSTER, TRÆR OG BUSKER

Busker og trær som er dyrket i potter kan plantes fra jorden tiner om våren, til rett før den teler igjen på høsten.

Vårblomster som påskelilje og stemorsblomster tåler noen kuldegrader. Sommerblomstene bør du vente med til frostnettene er over, eller trekk krukken inn et lunt sted når det meldes om kaldt vær. 

Sommerblomster kan plantes når faren for frostnetter er over.

Akkurat når sesongens siste frostnatt kommer er ikke lett å si, men mange steder i landet pleier man å gå ut ifra at det er trygt etter 17. mai.

- Er du usikker på om det blir for kaldt i ditt område om natten, så plant sommerblomster i krukker og potter som kan trekkes inn under tak, dekkes til, eller tas med inn i varmen de gangene det er meldt kalde netter, sier gartner Mathisen.

Når bakken er frostfri og de kalde nettene er forbi, er det bare å slå seg løs med utplanting av sommerblomster og stauder av hjertens lyst. Det meste du får kjøpt på hagesentre og gartnerier i sesongen kan plantes når som helst i løpet av sommermånedene.

- Tidligere ble plantene gjerne dyrket i rader på jorder, og så ble de spadd opp når de var i hvile, det vil si før bladsprett på våren og så på sensommeren når bladene begynte å falle. Dermed ble plantingstidspunktene gjerne vår og høst. Nå dyrker man i potte, og kan egentlig plante i hagen hele sesongen igjennom. Men planter med lav herdighet kan det være lurt å plante tidlig i sesongen, slik at de har god tid på å etablere seg, sier Bergan i Gartnerringen.

Det kan være fristende å handle inn det som står i full blomst på gartneriet når du er der for å gjøre innkjøp på denne tiden av året, men husk at både for deg som eier hagen, og ikke minst for biene og humlene, er det fint å ha blomstring gjennom hele sesongen. Velg helst både tidlig- og sentblomstrende planter.

 

Det handler om hjemmet ditt!

Medlemmer i Huseierne får:

→ Gratis juridisk og byggteknisk rådgivning
→ Gratis kurs i boligrelaterte temaer
→ Rabatter på byggevarer og andre boligrelaterte produkter

Bli en trygg boligeier for 525 kroner i året! 

 

6 DYRK GRØNNSAKER OG URTER

Å dyrke egne grønnsaker er mer populært enn noensinne. Om du ikke allerede har startet med å så i små potter til driving i vinduskarmen, er det ingen grunn til å tro at toget er gått: Fra omtrent nå på denne tiden og utover kan du så rett i jorden ute, så lenge kuldegradene holder seg borte.

Fine grønnsaker for nybegynnere er salat, reddik, gulrot og sjalottløk. Krydderurter som gressløk, persille og timian er enkle og hardføre. Jordbær og bringebær er også noe de fleste får fint til.

Har du planer om å etablere en grønnsakshage i en del av hagen der det nå er plen, kan du spa opp plenen i dette området og sette poteter der i år. Da har du et flott grunnlag for en kjøkkenhage til neste år. En sesong med potetdyrking er med på å bearbeide jorda og redusere tilvekst av ugress.

 

 

7 HUSK Å VANNE GODT!

Nyplantede ting trenger ekstra mye vanning. Før røttene har fått vokst og spredt seg utover, er det som om planten fortsatt står i potte. Når du vanner skal du ikke bare skvette på vann, men gjennomvanne i sentrum av planten, der røttene er. Planter du i en varm, tørr periode, må du regne med å vanne hver dag den første tiden.

Planter du noe over fra potte og ut i hagen, må du passe på at planten hele tiden har godt med fuktighet: Sett roten i en bøtte med vann mens du graver hullet til planten. La den stå i vannet til det slutter å boble. Ha også vann i hullet når du har gravd det ferdig, før du setter planten nedi. Slik sikrer du godt med vann både i jorden og på rotklumpen.

Er du i tvil om du trenger å vanne, så stikk en finger i jorden og kjenn om den er tørr eller fuktig. Lurer du fortsatt, så husk at det er bedre å vanne en gang for mye enn en for lite.

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler
Skatt på overskudd ved salg av bolig.

Må jeg betale skatt av overskudd på boligsalget?

Les mer