Hvordan vil ny nettleiemodell påvirke strømregningen din?

Gå til hovedinnhold

Hvordan vil ny nettleiemodell påvirke strømregningen din?

I kjølvannet av at regjeringen vedtok ny nettleieforskrift, har mange kontaktet Huseierne med spørsmål om hvordan den nye nettleien blir og hva endringen betyr i kroner og øre for strømkundene.

Tekst og foto: .

Mange nettselskaper har vært i gang med piloter en god stund, og mange har allerede så smått begynt å gjøre om nettleiemodellen.

Så selv om ny forskift ikke trer i kraft før neste år, er endringen i nettleien allerede godt i gang rundt omkring i landet.

Men hva vil det bety for deg og din husholdning?

Ny nettleie fra 2022

Først litt kort om ny nettleiemodell.

Vel vitende om at vi i dag ikke har en kunnskapsbasert tariffmodell som gir enkle og forståelige prissignaler til strømkundene, valgte regjeringen likevel å vedta ny nettleieforskrift som skal gjelde fra 1.1.2022.

Huseierne har lenge vært skeptiske til at man har det så travelt med å endre hele nettleiestrukturen, og frykter mange ulike nettleiemodeller som er vanskelige å forstå og forholde seg til for forbruker.

Kort fortalt vil maksimalt halve nettleien regnes utfra hvor mye energi du har brukt, altså kilowattimer, mens resten går på effektbehovet - altså husholdningens samtidig energibruk.

Det er det som ligger i effekttariffen – eller effektleddet om du vil. Å bruke mye strøm samtidig blir dyrere.

Effektledd innført mange steder

Selv om pilotene ikke er fullførte og man ikke har resultatene av dem ennå, så har mange nettselskaper allerede tilpasset nettleien etter effektuttak.

Mange av medlemmene våre melder om at effektledd er innført i deres område, og det er ulike tilnærminger der ute.

Et medlem er fortvilet over at hovedsikringens størrelse brukes som utgangspunkt for å øke nettleien, og et annet medlem frykter at den høyeste målte effekttoppen i løpet av året skal sette standarden for husholdningens effektbehov.

Og nettopp her ser vi allerede det største problemet. At valgfriheten og alle de forskjellige modellene kan gi vidt forskjellige utslag på strømkundenes faktura.

Mange etterlyser en rettferdig ordning, og savner innsikt i hvordan man skal bruke strømmen «riktig» Mange fortviler også over manglende økonomi til dyrt styringsutstyr.

Finnes ikke et fasitsvar

Alle vil ha svar på hvordan modellen blir, men her er det dessverre helt umulig å gi noe fasitsvar.

I teorien kan alle nettselskaper i hele Norge lage sine egne modeller, så lenge de følger de kriteriene som Reguleringsmyndigheten for energi, RME, har lagt til grunn (se faktaboks).

Det er altså opp til nettselskapene å finne en egnet modell for sitt område og sine kunder. Det betyr i praksis at vi vil kunne få ekstremt mange forskjellige løsninger, så det kan bli utfordrende å veilede forbrukerne og gi gode generelle råd.

Siden ingen av oss har mulighet til å bytte nettselskap, skulle det bare mangle om vi forbrukere ikke stilte høye krav til rammeverk og nye nettleiemodeller.

Vi må sikre et rettferdig og forståelig system som gir alle like muligheter – hvis ikke blir noen sittende igjen med regningen.

Samtidig strømforbruk blir nøkkelen

Det eneste vi kan si noe helt sikkert om, er at nettselskapene må gjøre om på nettleiemodellene for å innføre det såkalte effektleddet. Om det gjøres ved å øke fastleddet eller innføre et eget effektledd, er opp til hvert enkelt selskap – men begge innebærer økt vektleggelse av samtidig strømforbruk.

Dagens hovedsystem er at nettleien er delt opp i et fastledd og et energiledd/variabelt ledd, og mange nettselskaper har i dag et energiledd opptil 70 prosent. I dagens nettleie hentes altså hoveddelen inn via påslag på ditt faktiske strømforbruk.

Energileddet vil fra 1.1.2022 maks kunne utgjøre 50 prosent, men vil mest sannsynlig bli lavere.

For deg som kunde så innebærer endringen at den delen du kan påvirke gjennom eget forbruk kan bli redusert fra 70 til 10 prosent. Nettleien kan altså bli nesten helt upåvirket av hvor mye strøm du bruker siden fastleddet blir mye større.

Huseierne mener dette mildt sagt er skadelig for husholdningenes motivasjon til å investere i energieffektiviseringstiltak hjemme, siden man får mindre igjen for å spare på strømmen.

Fremover kan du kutte forbruket av kilowattimer, men likevel sitte igjen med en dyrere regning.

Hvorfor får vi ikke bare en modell å forholde oss til?

Det er nok spørsmålet de aller fleste spør seg nå.

Hvorfor kan man ikke bruke tiden fremover til å finne ut hvilken modell som er bra for nettet, men som samtidig ivaretar lønnsomheten til energieffektiviseringstiltak i hjemmet?

Og sist, men ikke minst, finne ut hvilken modell vi strømkunder forstår og responderer best på før man endrer nettleiestrukturen?

For det er risikosport å gi alt ansvar til nettselskapene. Det finnes ingen overordnet plan for hvordan alle de nye modellene skal kvalitetssikres, eller hvordan man skal sjekke at kundene faktisk forstår dem.

Hva vil det koste meg?

Det blir sagt at hvis man følger de nye reglene, så kan man spare tusenvis av kroner hvert år. Gjør man ingenting, blir det dyrt. Begge er sannheter med modifikasjoner.

Det å investere i dyrt ekstrautstyr for å smartstyre elbil og varmtvannstank koster. Så man må investere av egen lomme for å få nettleierabatt.

De som ikke har råd til dyrt ekstrautstyr slipper den investeringen, men de vil måtte ta regningen for andres nettleierabatt når de ikke har mulighet til å legge om forbruket. For like mye penger skal inn i nettleie.

I tillegg vil de som har investert i varmepumpe og andre energieffektiviseringstiltak hjemme få mindre igjen for investeringen.

Med andre ord så vil omleggingen koste for forbruker uansett.

Mange vil synes det er urettferdig å bli straffet for høyt effektforbruk så lenge ikke nettselskapene samtidig tilrettelegger og leverer tekniske løsninger som gjør det mulig å jevne ut forbruket over tid.

Det fører fort til misfornøyde strømkunder som "straffes" på regningen, og som ikke forstår hvilken atferd som er "riktig" 

Da er det heller tvilsomt at målet om økt nettutnyttelse realiseres.

Fakta: Kriterier som nettselskapene må følge:

Nettselskapene har altså stor frihet, men for deg som er spesielt interessert så må den nye nettleien følge visse kriterier:

* Endringen innebærer at kunder med et årlig forbruk under 100 000 kWh skal betale nettleie basert på effektbruk, slik at kunder med et stort effektbehov vil få et høyere fastledd i nettleie enn kunder med lavt effektbehov.

* Hvordan fastleddet skal fastsettes er opp til nettselskapene, og kan for eksempel baseres på kundens høyeste målte forbrukstopp i forrige periode eller kundens sikringsstørrelse.

* Fastleddet skal utformes slik at kunden dekker en rimelig andel av de faste kostnadene i nettet.

* Fastleddet skal differensieres på grunnlag av kundens etterspørsel etter effekt.

* Ved bruk av effektledd trenger ikke fastleddet differensieres.

* Energileddet skal dekke marginale tapskostnader. Energileddet kan i tillegg dekke en andel av nettselskapets øvrige kostnader.

* Energileddet kan ha et påslag når nettet er høyt belastet.

* Inntektene fra energileddet kan maksimalt utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekter fra hver kundegruppe.

* Effektleddet skal baseres på kundens effektuttak i definerte perioder. En periode kan maksimalt gjelde én måned.

* Effektleddet skal tidsdifferensieres.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler